Hopp til innhold

Vedtatt i kommunestyret 15. juni 2026.

Solbakken: bedre bussholdeplass og lys før første bolig tas i bruk

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Andregangsbehandling av Solbakken boligfelt - planid 202307

Foreslått av Solbakken Sjøside er oppført som tiltakshaver i planmaterialet.

Kort fortalt

Reguleringsplanen for Solbakken boligfelt legger til rette for boliger. Kommunestyret vedtok planen etter å ha forkastet anbefalingen om avslag, som viste til Statsforvalterens innsigelse om bruk av matjord. Før den første boligen kan tas i bruk, må bussholdeplassen ved fylkesveg 950 utbedres og belysningen mellom holdeplassene forsterkes.

En reguleringsplan bestemmer hvordan et avgrenset område kan brukes og hvilke vilkår som gjelder for utbygging. Malvik kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Solbakken boligfelt, som legger til rette for boliger. Utvalget for areal og samfunnsplanlegging hadde anbefalt avslag fordi Statsforvalteren hadde innsigelse knyttet til bruk av matjord. Kommunestyret vedtok i stedet planen med vilkår: Før den første boligen får brukstillatelse, må bussholdeplassen ved fylkesveg 950 i sørgående retning utbedres, og det må bli bedre belysning mellom holdeplassene. Vedtaket krever også prøvegraving for å undersøke grunnforhold og grunnvann, fagkyndig byggeledelse ved flytting av matjord og tiltak for sedimentering ved drenering og avrenning.

Nøkkelpunkter

  • Kommunestyret vedtok reguleringsplanen for Solbakken boligfelt etter at utvalgets anbefaling om avslag ikke fikk flertall.
  • Før første bolig får brukstillatelse, må sørgående bussholdeplass ved fylkesveg 950 utbedres og belysningen mellom holdeplassene forsterkes.
  • Vedtaket krever prøvegraving for å undersøke graveforhold og grunnvannstand, og fastsetter minimum 1:1 avstand mellom bebyggelsen i BLB1 og BLB2.
  • Tillegg til matjordplanen krever fagkyndig byggeledelse ved flytting av matjord og sedimenteringstiltak ved drenering og avrenning.

Hva er dette?

En reguleringsplan er en kommunal plan som fastsetter hvordan et bestemt område kan bygges ut og hvilke krav som må oppfylles. Planen for Solbakken boligfelt gjelder boligbygging i dette området.

Hvorfor kom forslaget?

Planforslaget gjelder å legge til rette for boliger i Solbakken. Den nærmere begrunnelsen fra planforslagsstilleren framgår ikke av kildeteksten her. Motstanden i kommunestyrebehandlingen gjaldt blant annet Statsforvalterens innsigelse knyttet til bruk av matjord.

Hovedkonflikt

Saken sto mellom å avvise planen etter Statsforvalterens innsigelse om matjord og å vedta boligplanen med vilkår. Kommunestyret valgte planvedtak med krav til undersøkelser, matjordhåndtering og transporttilrettelegging.

Slik har saken utviklet seg

Utvalget for areal og samfunnsplanlegging anbefalte avslag med henvisning til Statsforvalterens innsigelse om matjord. Kommunestyret vedtok i stedet planen, med vilkår om blant annet holdeplass og lys før første bolig tas i bruk, og tillegg om oppfølging av matjord og avrenning.

  1. 4. juni 2026 · Innstilling Utvalg for areal og samfunnsplanlegging anbefalte å avvise planen på grunn av Statsforvalterens innsigelse knyttet til bruk av matjord. Kilde: Saksprotokoll, innstilling til kommunestyret
  2. 15. juni 2026 · Vedtak Kommunestyret vedtok planen med vilkår om prøvegraving, avstand mellom bebyggelsen, utbedret bussholdeplass og forsterket belysning. Det vedtok også tillegg om fagkyndig byggeledelse ved flytting av matjord og sedimenteringstiltak. Kilde: Saksprotokoll i kommunestyret

Mulige konsekvenser

  • Planvedtaket legger til rette for boligbygging, men første bolig kan ikke tas i bruk før holdeplass- og belysningsvilkåret er oppfylt.
  • Flytting av matjord skal følges opp av en fagkyndig byggeleder og gjennomføres i tråd med matjordplanen.
  • Utforming av holdeplass og plassering av belysning må avklares med Trøndelag fylkeskommune, som også skal godkjenne tekniske planer.

Hva skjedde

Den opprinnelige reguleringsplanen ble vedtatt med vilkår. Kommunestyret forkastet dermed anbefalingen om å avvise planen.

Utvalg for areal og samfunnsplanlegging ga sin innstilling 4. juni 2026. Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging.

Forslag og votering

Endringsforslag

Fremmet av Anders Frost (Høyre) på vegne av H, FrP, PP

Endringsforslaget fra Høyre ble vedtatt med 18 mot 12 stemmer.

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 vedtas reguleringsplan for Solbakken boligfelt på følgende vilkår: • følgende legges inn som tillegg i bestemmelse 7.1.1: Som grunnlag for detaljprosjektering skal det prøvegraves i nedre del av planområdet, for å vurdere graveforhold og grunnvannstand nærmere. • bestemmelse 4.1.7 c endres slik at avstanden mellom bebyggelsen i BLB1 og BLB2 skal være på minimum 1:1. • Ny rekkefølgebestemmelse: Før det kan gis brukstillatelse til første bolig innenfor planområdet skal bussholdeplass Solbakken ved fylkesveg 950 i sørgående retning utbedres, og det skal opparbeides forsterket belysning mellom holdeplassene. Endelig løsning for utforming av holdeplass og plassering av forsterket belysning skal avklares i dialog med Trøndelag fylkeskommune. Når løsning er avklart, skal tekniske planer oversendes Trøndelag fylkeskommune for teknisk plangodkjenning og signering av gjennomføringsavtale. Kommunedirektøren innarbeider endringer før vedtaket kunngjøres.

For endringsforslaget (2): Ap 4 · V 1 · H 8 · FrP 3 · PP 1 · uavh. 1

For innstillingen (1): R 2 · SV 3 · Ap 3 · Sp 2 · MDG 2

Tilleggsforslag

Fremmet av Trond Hoseth (Arbeiderpartiet)

Tillegg til bestemmelse 7.2.3 Flytting av matjord: I forbindelse med arbeidet med flytting av matjorda, skal det engasjeres en fagkyndig byggeleder som har ansvar for at arbeidet gjennomføres i henhold til matjordplanen.

For forslaget: 30

Tilleggsforslag

Fremmet av Trond Hoseth (Arbeiderpartiet)

Følgende tas inn i matjordplanen: I forbindelse med etablering av tiltak for drenering/avrenning av mottaksarealet skal det etableres gode tiltak for sedimentering.

For forslaget: 30

Hva mente partiene?

Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.

Arbeiderpartiet var delt: fire stemte for planvedtaket og tre for avvisningsinnstillingen, og partiet fremmet tillegg om matjordhåndtering. Fremskrittspartiet, Høyre og PP støttet endringsforslaget om å vedta planen med vilkår. U og V stemte også for planvedtaket. Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttet innstillingen om avslag, som viste til Statsforvalterens innsigelse knyttet til matjord.

  • Rødt
    Støttet å avvise planen.

    Rødt ville ikke bygge på dyrket mark selv om området er omfattet av eldre arealplaner, og mente slike avgjørelser burde utsettes til en ny arealplan foreligger. Partiet støttet Statsforvalterens innsigelse og mente hensynet til forutsigbarhet for næringslivet ikke kan veie tyngre enn demokrati, miljø og natur. Rødt viste også til at erstatningskrav mot kommunen ikke nødvendigvis er grunn til å opprettholde planen.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støttet å avvise planen.

    SV la vekt på jordvern og på at kommunen bør holde en tydelig retning i arealpolitikken. Partiet mente det var grunn til å være mer restriktiv før den nye arealplanen og nye statlige retningslinjer var avklart, og viste til at prosjektet bryter med kommunens arealstrategi. SV framholdt også at boligreserven er tilstrekkelig, og at dersom matjord først bygges ned, bør arealet utnyttes tettere enn i dette prosjektet.

  • Arbeiderpartiet
    Partiet var delt: noen støttet å vedta planen med vilkår, mens andre ville avvise den.

    Tilhengerne la vekt på at matjorda skulle flyttes og fortsatt brukes til matproduksjon, og viste til behovet for familievennlige boliger nær skole, barnehage og kollektivtransport. De som ville avvise planen, mente matjorda burde ligge der den ligger, at boligreserven i Malvik er god, og at prosjektet strider mot vedtatt arealstrategi. Trond Hoseth foreslo i tillegg fagkyndig byggeleder for jordflyttingen og sedimenteringstiltak for å redusere risiko for skade på jorda og avrenning.

  • Senterpartiet
    Støttet innstillingen om å avvise planen.

    Innstillingen viste til Statsforvalterens innsigelse knyttet til bruk av matjord.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støttet å avvise planen.

    MDG viste til at høringen og Statsforvalterens innsigelse hadde gitt grunnlag for å endre standpunkt siden førstegangsbehandlingen. Partiet mente boligreserven ikke er truet, og viste til at flere boligprosjekter allerede er vedtatt i Hommelvik. MDG mente dessuten at flytting av matjorda ikke oppveier tapet: areal som allerede er klargjort for nydyrking kan gi 18 mål, og dersom de eksisterende 12 målene bevares, blir det samlet 30 mål dyrket mark.

  • Venstre
    Støttet å vedta planen.

    Venstre mente det var gode argumenter på begge sider, men at det ikke var tungtveiende grunn til å tro at flytting ville gjøre jorda vesentlig mindre produktiv. Partiet la vekt på å bygge boliger nær eksisterende skoler, butikker, veier, kollektivtransport og tjenester, og mente en slik utbygging kan være bedre for klima og miljø enn å bygge lenger unna infrastrukturen. Venstre så også rom for et boligtilbud med lavere bebyggelse for familier og andre grupper.

  • Høyre
    Støttet å vedta planen med vilkår.

    Høyre mente kommunen burde følge gjeldende arealplan fram til et nytt vedtak er fattet, av hensyn til forutsigbarhet. Partiet viste til at jordstykket ligger isolert i et etablert boligområde, og at prosjektet gir større variasjon i boligtilbudet, blant annet for familier, nær eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud. Høyre framholdt samtidig at matjord som hovedregel bør bevares der den ligger, men mente unntak kunne forsvares her, med flytting og gjenbruk av jorda som avbøtende tiltak.

  • Fremskrittspartiet
    Støttet å vedta planen med vilkår.

    FrP mente Statsforvalterens innsigelse var for generell, ikke konkret løsbart begrunnet og i realiteten en omkamp om et areal som allerede er avsatt til boligformål. Partiet mente innsigelsen tilsidesatte lokaldemokratiet og gikk inn på kommunens ansvar for å vurdere boligbehov og følge egen plan. FrP støttet derfor kommunedirektørens opprinnelige forslag, med vilkårene i endringsforslaget.

  • Pensjonistpartiet
    Støttet forslaget om å vedta planen med vilkår.

    Pensjonistpartiet var med som forslagsstiller til endringsforslaget om å vedta reguleringsplanen på vilkår, blant annet med prøvegraving, krav til avstand mellom bebyggelsen og utbedring av bussholdeplass og belysning. Kildene gir ikke et eget, utdypet resonnement fra partiet.

  • Uavhengig
    Støttet å vedta planen med vilkår.

    Stemte for endringsforslaget om å vedta planen med krav til prøvegraving, bebyggelsesavstand, holdeplass og belysning.

Utvalgte utdrag

Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.

«Den her saken det er et skoleeksempel på hvorfor statlige innsigelsesordninger har gått helt ut av hengslene.»

Larsson bruker saken som eksempel på det hun mener er en for vidtrekkende statlig innsigelsesordning.

Rakel Bjarte Larsson, Fremskrittspartiet
«Hvis en først tar matjord så må man makse utnyttelsen, altså kanskje 6 til 10 boliger per dekar hvis en tar matjord.»

Gissinger mener utbygging på matjord bør gi høy utnyttelse av arealet.

Håkon Kvåle Gissinger, SV - Sosialistisk Venstreparti

Innlegg i saken

Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.

Henter transkript …

Hva betyr det?

Boligplanen er vedtatt, men den første boligen kan ikke få brukstillatelse før bussholdeplassen ved fylkesveg 950 i sørgående retning er utbedret og det er etablert forsterket belysning mellom holdeplassene. Planen stiller også krav til undersøkelser av grunnforhold og til hvordan matjorda flyttes og avrenning håndteres.

Hva skjer videre

Utformingen av holdeplassen og plasseringen av den forsterkede belysningen skal avklares med Trøndelag fylkeskommune. Tekniske planer skal deretter sendes fylkeskommunen for godkjenning, og det skal inngås gjennomføringsavtale.

Behandlingsprosess

  1. Registrert
  2. Utvalg
  3. Behandling
  4. 15. juni 2026 Avgjort
  1. Utvalg for areal og samfunnsplanlegging: Innstilling vedtatt Sak 2026-32 i utvalg for areal og samfunnsplanlegging Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging
  2. Kommunestyret: Vedtatt Møtesiden med hele sakskartet

Kilder

  • Kildedekningen er ufullstendig, og ett vedlegg uten maskinlesbar tekst er ikke gjengitt. Planens fulle utforming, boligantall og alle høringsinnspill kan derfor ikke beskrives her.
  • Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
  • Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.