Hopp til innhold

Behandlet i kommunestyret 28. april 2025.

Fritt brukervalg i Malvik kommune - oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 14/2025

KI-generert forklaring

Foreslått av Kommunedirektøren, i den opprinnelige innstillingen i sak 14/25

Kort fortalt

Forslaget var å la brukere av praktisk bistand og hjemmehjelp velge mellom kommunens tilbud og godkjente private leverandører, med samme egenbetaling. I februar ba kommunestyret i stedet om en utredning av praktiske og økonomiske følger, også for hjemmesykepleien. Utdragene viser ikke hva kommunestyret vedtok i oppfølgingen 28. april.

Fritt brukervalg betyr at en person som har fått innvilget en kommunal tjeneste, kan velge mellom kommunens eget tilbud og private leverandører som kommunen har godkjent og avtale med. Saksframstillingen sier at egenbetalingen skulle være den samme uansett leverandør. Den opprinnelige innstillingen var å innføre valget for praktisk bistand og hjemmehjelp, og senere vurdere hjemmesykepleie etter erfaringer. Kommunestyret sendte saken tilbake i februar og ba om å få utredet de praktiske og økonomiske følgene av å bruke en avtaleopsjon med Trondheim, også for hjemmesykepleien. Utdragene viser ikke kommunestyrets vedtak i oppfølgingen 28. april.

Nøkkelpunkter

  • Den opprinnelige innstillingen gjaldt fritt brukervalg for praktisk bistand og hjemmehjelp; hjemmesykepleie skulle vurderes senere.
  • Kommunestyret ba i februar om en ny utredning av praktiske og økonomiske følger, inkludert bruk av en opsjon med Trondheim.
  • Saksframstillingen la opp til samme egenbetaling for brukeren uansett leverandør.
  • En rapport bestilt av KS peker på juridisk usikkerhet ved valg av anskaffelsesmodell og anbefaler en utforming som tjenestekonsesjon.

Hva er dette?

Fritt brukervalg er en måte å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester på: Når kommunen har innvilget en tjeneste, kan brukeren velge mellom kommunens eget tilbud og private leverandører kommunen har godkjent og avtale med. I Malvik var BPA allerede omfattet av brukervalg; saken gjaldt særlig praktisk bistand, hjemmehjelp og mulig senere utvidelse til hjemmesykepleie.

Hvorfor kom forslaget?

Den oppgitte hensikten med fritt brukervalg er å gi brukerne mulighet til å velge hvem som leverer tjenesten. Kommunestyrets vedtak i desember 2024 satte i gang oppfølging av en mulig ordning for hjemmetjenestene. Den første innstillingen foreslo å starte med praktisk bistand og hjemmehjelp, og å vurdere hjemmesykepleie etter at kommunen hadde fått erfaringer.

Hovedkonflikt

I februar sto et forslag om å utrede en mulig ordning mot forslag om ikke å innføre fritt brukervalg. Tilhengerne av videre utredning ba om å få belyst praktiske og økonomiske følger; motstanderne viste blant annet til kommunal kapasitet, kostnader, oppsplitting av tjenestene og mulig økt sosial ulikhet.

Slik har saken utviklet seg

Kommunestyret vedtok i desember 2024 å følge opp fritt brukervalg i hjemmetjenestene. I februar ble den første innstillingen om innføring ikke vedtatt; saken ble sendt tilbake for en bredere utredning, blant annet av en avtaleopsjon med Trondheim. Saken sto på kommunestyrets møte 28. april, men utdragene oppgir ikke vedtaket der.

  1. 9. des. 2024 · Kommunestyret ber om oppfølging Kommunestyret fattet et vedtak om fritt brukervalg i hjemmetjenestene, blant annet praktisk bistand, hjemmesykepleie og BPA. Kilde: Samlet saksframstilling i oppfølgingen av sak 14/25
  2. 6. feb. 2025 · Helse- og velferdsutvalget anbefaler innføring Utvalget vedtok innstillingen om å innføre fritt brukervalg for praktisk bistand og hjemmehjelp med tre mot to stemmer. Kilde: Samlet saksframstilling, behandling i Utvalg for helse og velferd
  3. 24. feb. 2025 · Kommunestyret ber om ny utredning Kommunestyret sendte saken tilbake til kommunedirektøren for utredning av praktiske og økonomiske følger av å bruke en opsjon med Trondheim for fritt brukervalg i hjemmetjenestene, inkludert hjemmesykepleie. Kilde: Samlet saksframstilling og saksprotokoll, kommunestyrets behandling av sak 14/25
  4. 28. apr. 2025 · Oppfølging står på kommunestyrets saksliste Kommunestyret behandlet saken om oppfølging av vedtaket. Utdragene viser ikke selve vedtaksteksten eller stemmeresultatet. Kilde: Saksdokumenter for kommunestyrets møte 28.04.2025

Mulige konsekvenser

  • Hvis en ordning ble innført, kunne brukere velge mellom kommunens tilbud og godkjente private leverandører; rapporten understreker også behovet for et alternativ for dem som ikke velger.
  • Oppdrag og brukere kunne fordeles annerledes mellom kommunale og private leverandører.
  • Kommunens økonomi, administrasjon, bemanning og oppfølging av kvalitet kunne påvirkes; saksframstillingen sa at økonomiske følger måtte innarbeides i økonomiplanen dersom innstillingen ble fulgt.

Hva skjedde

Den opprinnelige innstillingen om å innføre fritt brukervalg ble ikke vedtatt 24. februar; kommunestyret sendte saken tilbake for ny utredning. Utdragene viser ikke hva kommunestyret vedtok i oppfølgingen 28. april.

Forslag og votering

Forslagene og stemmetallene i denne saken kunne ikke leses automatisk fra protokollen.

Hva mente partiene?

Fra protokoll og saksdokumenter. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra saksprotokoll og saksdokumenter.

  • Rødt
    Gikk imot å innføre fritt brukervalg.

    R var med på fellesforslaget med AP, SP og SV om at ordningen ikke skulle innføres. Forslaget viste til at tjenestene kunne bli mindre effektive og mer oppsplittede, at administrative oppgaver og utgifter ville øke, og at det ikke var vist til innsparing. Det la også vekt på å beholde kommunal kompetanse og kapasitet og å sikre gode tjenester og ryddige forhold for ansatte gjennom kommunal styring.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Gikk imot å innføre fritt brukervalg.

    SV fremmet forslag om å avstå fra innføring fordi ordningen etter partiets syn ville gi mindre effektive og mer oppsplittede tjenester og øke kommunens administrative oppgaver og utgifter. SV sluttet seg senere til fellesforslaget med AP, SP og R, som også viste til manglende dokumentasjon på innsparing og risiko for at kommunens kompetanse, kapasitet og tilbud ble svekket.

  • Arbeiderpartiet
    Gikk imot å innføre fritt brukervalg.

    AP fremmet forslag om at fritt brukervalg ikke skulle innføres. Partiet viste til at saksframlegget ikke dokumenterte innsparing, og at kommunen burde beholde viktig kompetanse og kapasitet. Partiet mente også at ordningen kunne forsterke klasseskillet og på sikt svekke det kommunale tilbudet. I det felles forslaget med SP, SV og R ble det dessuten vist til risiko for mindre effektive og mer oppsplittede tjenester og økte administrative oppgaver og utgifter.

  • Senterpartiet
    Gikk imot å innføre fritt brukervalg.

    SP fremmet først forslag om at fritt brukervalg ikke skulle innføres, med begrunnelse om at gode tjenester og ryddige forhold for ansatte best ivaretas når kommunen selv styrer tjenestene, særlig i en omstillingsperiode. SP sluttet seg deretter til fellesforslaget med AP, SV og R, som viste til risiko for mindre effektive og mer oppsplittede tjenester, økte administrative oppgaver og utgifter, manglende dokumentasjon på innsparing og svekkelse av kommunens kompetanse og tjenestetilbud.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Ba om ytterligere utredning før det ble tatt stilling til videre innføring.

    MDG var medforslagsstiller til å sende saken tilbake for en vurdering av de praktiske og økonomiske konsekvensene av å utløse opsjonen med Trondheim for fritt brukervalg i hjemmetjenestene, inkludert hjemmesykepleie. Forslaget ba om ny behandling i første halvår 2025 og var ikke et endelig standpunkt til innføring.

  • Høyre
    Ba om ytterligere utredning før det ble tatt stilling til videre innføring.

    H-representanter støttet i Utvalg for helse og velferd innstillingen om å innføre fritt brukervalg på praktisk bistand/hjemmehjelp. I kommunestyret 24. februar var H medforslagsstiller til å sende saken tilbake for å utrede de praktiske og økonomiske konsekvensene av å utløse opsjonen med Trondheim, også for hjemmesykepleie. Forslaget innebar dermed ikke et endelig standpunkt til innføring i denne videre behandlingen.

  • Fremskrittspartiet
    Ba om at saken ble sendt tilbake for utredning før det ble tatt stilling til videre innføring.

    I kommunestyrebehandlingen 24. februar var FrP medforslagsstiller til et forslag om å utrede de praktiske og økonomiske konsekvensene av å utløse opsjonen med Trondheim for fritt brukervalg i hjemmetjenestene, inkludert hjemmesykepleie. Forslaget ba om at saken kom tilbake til kommunestyret i første halvår 2025; det uttrykte ikke et endelig standpunkt til om ordningen skulle innføres.

  • Pensjonistpartiet
    Ba om at konsekvensene av Trondheim-opsjonen ble utredet før videre stillingtaken.

    PP var medforslagsstiller til forslaget om å sende saken tilbake til kommunedirektøren for å utrede de praktiske og økonomiske konsekvensene av å utløse opsjonen med Trondheim for fritt brukervalg i hjemmetjenestene, inkludert hjemmesykepleie. Forslaget ba om ny behandling i første halvår 2025, uten å fastslå om partiet støttet eller avviste innføring.

  • Industri- og Næringspartiet
    Ba om ytterligere utredning før det ble tatt stilling til videre innføring.

    En INP-representant støttet i Utvalg for helse og velferd innstillingen om å innføre fritt brukervalg på praktisk bistand/hjemmehjelp. I kommunestyret 24. februar var INP medforslagsstiller til å sende saken tilbake for å utrede de praktiske og økonomiske konsekvensene av å utløse opsjonen med Trondheim, inkludert for hjemmesykepleie. Forslaget innebar ikke et endelig standpunkt til innføring i den videre behandlingen.

Hva betyr det?

Forslaget ville gitt brukere av praktisk bistand og hjemmehjelp mulighet til å velge mellom kommunens tilbud og godkjente private leverandører, uten forskjell i egenbetaling ifølge saksframstillingen. Det kunne også påvirket hvilke oppdrag kommunale og private leverandører fikk. Men den opprinnelige innstillingen ble ikke vedtatt i februar, og utdragene viser ikke om kommunestyret senere besluttet å innføre ordningen eller gå videre på en annen måte.

Hva skjer videre

Hva kommunestyret faktisk vedtok 28. april, og om det fastsatte videre utredning, innføring eller andre vilkår. Vedtaksteksten er ikke med i utdragene.

Behandlingsprosess

  1. Registrert
  2. Utvalg
  3. Behandling
  4. 28. apr. 2025 Avgjort
  1. Kommunestyret: Vedtak Møtesiden med hele sakskartet

Kilder

Vi har ingen varig lenke til originaldokumentet for denne saken. Innholdet bygger på saksdokumenter og protokoll fra Malvik kommune. Sakskartet ligger på møtesiden: Kommunestyret 28. apr. 2025.

  • Utdragene viser saksprotokoll og forslag fra februar samt deler av rapportgrunnlaget, men ikke kommunestyrets vedtakstekst eller stemmeresultat 28. april.
  • Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
  • Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.