Hopp til innhald
Til behandling Sak 99386 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsframlegg om ny § 120 b (om norsk som nasjonalt hovudspråk)

Foreslått av
SVApR
Ingrid Fiskaa, Kjell Ingolf Ropstad, Lan Marie Nguyen Berg +5
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Hva ble foreslått

Representantforslag om å grunnlovsfeste norsk som nasjonalt hovedspråk, og fastslå at bokmål og nynorsk skal være likestilte og likeverdige skriftspråk (Dokument 12:4 (2023-2024)).

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og referert, og vil bli behandlet i tråd med Grunnlovens regler for grunnlovsendringer etter neste stortingsvalg.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas etter neste valg, vil norsk språk få et grunnlovsmessig vern som fungerer som en prinsipiell rettesnor for fremtidig politikkutforming.

Hva skjer videre

Sendt komité

Velg hvor dypt du vil gå.

Et representantforslag om å grunnlovsfeste norsk som nasjonalt hovedspråk, med likestilling mellom bokmål og nynorsk, er fremmet for Stortinget. Forslaget tar sikte på å gi språket et sterkere rettslig vern mot domenetap, særlig mot engelsk, og tydeliggjøre den symbolske statusen til de to skriftspråkene.

Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Et representantforslag foreslår nå å legge til en ny paragraf, 120 b, som slår fast at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge, og at bokmål og nynorsk skal være likestilte og likeverdige skriftspråk. Forslagsstillerne mener dette er nødvendig fordi norsk språk i økende grad utsettes for domenetap, særlig til fordel for engelsk innen akademia, næringsliv og populærkultur. Ved å grunnlovsfeste språket ønsker man å gi det et sterkere rettslig vern og en tydeligere symbolsk status. Forslaget innebærer ikke endringer i gjeldende rettigheter eller plikter etter språkloven, og det berører heller ikke statusen til samiske språk, kvensk, romani, romanes eller norsk tegnspråk. Siden dette er et forslag om grunnlovsendring, må det behandles etter reglene i Grunnloven, som innebærer at det først kan vedtas etter neste stortingsvalg.

Hva er dette?

Grunnloven er landets høyeste rettskilde. Forslag om endringer i Grunnloven må fremmes i ett av de tre første stortingsmøtene etter et valg, og kan først vedtas i det første, andre eller tredje storting etter neste valg. Dette sikrer at velgerne får anledning til å ta stilling til endringene gjennom stortingsvalget.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne er bekymret for at norsk språk taper terreng til engelsk på viktige samfunnsområder som akademia og næringslivet. De mener en grunnlovsfesting vil gi språket et nødvendig vern og løfte den symbolske statusen til både bokmål og nynorsk.

Hovedkonflikt

Det er ingen direkte politisk konflikt om selve forslaget, da det er fremmet av representanter fra alle partier på Stortinget. Diskusjonen dreier seg om hvordan man best kan sikre norsk språk i en tid med økt internasjonalisering.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas etter neste valg, vil norsk språk få et grunnlovsmessig vern. Dette vil fungere som en prinsipiell rettesnor for lovgivere og myndigheter i fremtidig politikkutforming knyttet til språk.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og ligger nå til behandling i tråd med Grunnlovens prosedyre for grunnlovsendringer.

  1. 2024-06-20 · Forslag fremmet

Forslagsstillerne har valgt en enkel formulering for å unngå behov for omfattende utredninger om hva begreper som 'vern' og 'styrke' vil innebære i en grunnlovskontekst.

Verdt å følge med på: Behandlingen av forslaget i Stortinget etter neste valg.

Det viktigste i saken

  1. Forslag om ny § 120 b i Grunnloven.
  2. Norsk skal defineres som nasjonalt hovedspråk.
  3. Bokmål og nynorsk skal være likestilte og likeverdige skriftspråk.
  4. Forslaget er fremmet av representanter fra alle partier på Stortinget.

Mulige konsekvenser

  1. Ved vedtak vil norsk språk få et grunnlovsmessig vern som kan påvirke fremtidig språkpolitikk.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avSveinung Rotevatn (V), Åse Kristin Ask Bakke (Arbeiderpartiet), Liv Kari Eskeland (H), Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet), Ingrid Fiskaa (Sosialistisk Venstreparti), Sofie Marhaug (R), Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne) og Kjell Ingolf Ropstad (Kristelig Folkeparti)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovsfeste norsk som nasjonalt hovedspråk og likestille bokmål og nynorsk.

    BegrunnelseStyrke norsk språks vern mot domenetap og tydeliggjøre likestillingen mellom skriftspråkene.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:4 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 99386