Hva ble foreslått
Forslaget inneber budsjettendringar for å gjennomføre jordbruksavtalen for 2026-2027.
Næringskomiteen
Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026)
Foreslått av regjeringen
romertallene I og II: Vedtatt 59 for · 43 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 59 for, 43 mot Tilrådinga frå komiteen om budsjettendringar vart vedteken. Alle andre forslag frå opposisjonspartia om endringar i landbrukspolitikken vart ikkje vedtekne.
romertallene I og II: 59 for, 43 mot og 67 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Jordbruksavtalen trer i kraft, noko som gjev bøndene auka inntektsmoglegheiter. Mindretalet sitt krav om strukturelle endringar i landbrukspolitikken fekk ikkje gjennomslag.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 59 for, 43 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 59 for, 43 mot og 67 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og MDG 50 for - 52 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk.
Stemmer i salen: 50 for, 52 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 82 for · 87 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom regjeringa sine støttespelarar som forsvarar den etablerte landbruksmodellen og forhandlingsretten.
Støtter avtalen og vektlegger auka sjølvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet meiner avtalen gir nødvendige inntektsmoglegheiter for å auke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôr, samtidig som norskandelen av kjøtt, egg og mjølk blir oppretthalden. Dei understreker viktigheita av ein variert bruksstruktur tilpassa norske naturressursar.
Ønsker en helhetlig gjennomgang av landbrukspolitikken og er kritiske til dagens støttenivå.
Partiet meiner dagens jordbrukspolitikk og subsidienivå ikkje har ført til auka matproduksjon eller matsikkerheit. Dei peikar på at avhengigheten av statlege overføringar har auka, noko dei meiner svekker insentiva til effektivisering og marknadsorientering. Dei foreslår å vurdera endringar i jordbruksoppgjeret for å integrera det tettare i den øvrige økonomiske politikken.
Krever modernisering, forenkling og auka marknadsorientering i landbruket.
Høgre meiner dagens system med omfattande reguleringar og tilskot ikkje er økonomisk berekraftig. Dei fremjar forslag om ein heilskapleg gjennomgang av landbrukspolitikken for å redusera talet på ordningar, auka marknadsorienteringa og betra den økonomiske berekrafta i sektoren.
Krever et mer presist og transparent system for kostnadskompensasjon.
Partiet viser til at mange bønder har svake og uforutsigbare inntektsmoglegheiter grunna høg kostnadsvekst. Dei fremjar forslag om å vidareutvikla systemet for kostnadskompensasjon for å gjera det meir presist og etterprøvbart.
Krever et mer presist og transparent system for kostnadskompensasjon.
Partiet peikar på at jordbruksoppgjeret er prega av høg kostnadsvekst og uvisse for bøndene. Dei meiner dagens system for kostnadskompensasjon må betrast for å bli meir treffsikkert, etterprøvbart og transparent.
Støtter avtalen og vektlegger auka sjølvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet viser til at avtalen gir eit solid løft for kornproduksjon og grøntsektoren. Dei meiner ein variert bruksstruktur er avgjerande for berekraftig matproduksjon og for å nå målet om auka sjølvforsyning samtidig som klimagassutsleppa blir reduserte.
Er kritiske til manglande måloppnåing for sjølvforsyning og beredskap.
Partiet viser til at sjølvforsyningsgraden har falle og at Noreg er lenger unna målet om 50 prosent sjølvforsyning innan 2030 enn tidlegare. Dei uttrykker bekymring for at dei siste års jordbruksoppgjer ikkje har gitt den nødvendige styrkinga av beredskapen.
Støtter avtalen og vektlegger auka sjølvforsyning og variert bruksstruktur.
Partiet meiner avtalen legg til rette for auka produksjon og betra inntektsmoglegheiter. Dei støttar ein politikk som sikrar ein variert bruksstruktur og balanserer auka sjølvforsyning med klimamål.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandla jordbruksoppgjeret for 2026, som fastset rammer for norsk landbrukspolitikk og løyvingar over statsbudsjettet. Stortinget vedtok tilrådinga frå komiteen om budsjettendringar, men avviste ei rekke forslag om endringar i jordbrukspolitikken, inkludert krav om forenklingar og utgreiingar av nye tilskotsordningar.
Jordbruksoppgjeret er dei årlege forhandlingane mellom staten og bondeorganisasjonane (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) om rammevilkår for norsk landbruk. Dette inkluderer prisar på landbruksvarer og økonomiske overføringar over statsbudsjettet. Stortinget har no behandla og vedteke budsjettendringane for 2026 som følgjer av årets avtale. Avtalen har som mål å auke inntektsmoglegheitene for bønder, styrke norsk matproduksjon og bidra til auka sjølvforsyning. Stortinget avviste ei rekke forslag. Høgre fremja forslag om ein heilskapleg gjennomgang og modernisering av landbrukspolitikken for å auke marknadsorienteringa, medan Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne fremja forslag om å forbetre systemet for kostnadskompensasjon og utgreie nye tilskotsordningar for småbruk. Desse forslaga fekk ikkje fleirtal.
Hva er dette?
Jordbruksoppgjeret er ein årleg prosess der staten forhandlar med bondeorganisasjonane om rammevilkåra for norsk landbruk. Resultatet av forhandlingane blir lagt fram for Stortinget som ei sak om endringar i statsbudsjettet, då avtalen krev løyvingar over statsbudsjettet og endringar i målprisar for landbruksvarer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget vart fremja for å gjennomføra jordbruksavtalen, som skal sikra bøndene sine inntektsmoglegheiter, rekruttering til næringa og auka norsk matproduksjon i ei tid med geopolitisk uro.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringspartia som forsvarar den etablerte landbruksmodellen og forhandlingsretten, og opposisjonspartia som anten ynskjer ein meir omfattande modernisering og marknadsorientering (Høgre, Framstegspartiet) eller ein meir målretta satsing på kostnadskompensasjon og småbruk (Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne).
Hva betyr det?
Vedtaket inneber at jordbruksavtalen for 2026-2027 trer i kraft med dei vedtekne budsjettendringane. Bønder får auka inntektsmoglegheiter, medan mindretalet sitt krav om strukturelle endringar i landbrukspolitikken ikkje fekk gjennomslag.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok budsjettendringane i tråd med tilrådinga frå komiteen. Alle alternative forslag vart nedstemt.
- 2026-05-16 · Avtaleinngåing Jordbruksavtalen vart inngått mellom staten og bondeorganisasjonane.
- 2026-06-03 · Høyrinsrunde Næringskomiteen heldt høyring om saka.
- 2026-06-11 · Innstilling Næringskomiteen gav si innstilling til Stortinget.
- 2026-06-19 · Avrøysting Stortinget vedtok budsjettendringane og avviste mindretalsframlegga.
Det er ei avveging mellom å auke overføringane for å sikre inntektsvekst for bønder, og bekymringa for at auka subsidieavhengighet kan svekka insentiva til effektivisering og marknadsorientering.
Verdt å følge med på: Korleis inntektsmålet for 2027 blir nådd, og om produksjonsvolumet i landbruket faktisk aukar som følgje av dei auka løyvingane.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedteke budsjettendringar for å gjennomføre jordbruksavtalen for 2026-2027.
- Avtalen inneber auka løyvingar til landbruket for å sikre inntektsmoglegheiter og auka matproduksjon.
- Høgre og Framstegspartiet stemte mot avtalen og etterlyste ein meir omfattande modernisering av landbrukspolitikken.
- Sosialistisk Venstreparti og Raudt fremja forslag om å forbetra systemet for kostnadskompensasjon.
Mulige konsekvenser
- Bønder får auka inntektsmoglegheiter i tråd med avtalen.
- Landbrukspolitikken held fram i hovudsak etter gjeldande modell, trass i krav om modernisering frå Høgre og Framstegspartiet.
- Debatten om kostnadskompensasjon og landbrukets subsidieavhengighet vil truleg halde fram i komande oppgjer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen midlertidig fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk frem til det er bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for økologisk melk.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og MDG Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen foreslå å avvikle samordningsregelen for tilskudd til avløsning ved sykdom i forbindelse med statsbudsjettet 2027.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen bruke «dekningsgrad» som mål på norsk matsikkerhet, i tillegg til «selvforsyningsgrad», for bedre å reflektere den reelle evnen til å sikre matforsyningen i landet.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen flytte ansvaret for markedsregulering fra samvirkeforetakene til Landbruksdirektoratet, for å sikre en mer effektiv og konkurransenøytral regulering.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen på egg.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avvikle markedsreguleringen for sau.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen forenkle konsesjonsregelverket for svin for å bidra til bedre balanse i markedet ved enten å endre dagens struktur hvor det maksimalt er tillatt med 105 purker og maksimalt 2 100 oppdrettsgris, til å bruke smågris som måltall, eller øke konsesjonsgrensa på gris fra 2 100 til 2 800.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre et felles produksjonstak for alle melkeforetak på 1 200 000 liter.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 8 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at forbudet mot å bygge på myr ikke vil begrense norsk landbruk og norske skogeiere i å drive et aktivt og økonomisk bærekraftig landbruk og skogbruk.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen følge opp vedtaket fra Meld. St. 11 (2023–2024) og etablere et måltall på 50 pst. norskandel for innkjøp i offentlig sektor.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 10 på vegne av SV, Sp, R, MDG og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 11 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge fram en evaluering av i hvilken grad virkemidlene i de årlige jordbruksoppgjørene bidrar til å nå selvforsyningsmålet på 50 pst.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 11 på vegne av H, SV og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at ekspertgruppa som skal vurdere investeringsbehovet i kornsektorens infrastruktur, ikke avskjæres fra å utrede offentlig medvirkning i finansieringen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 12 på vegne av SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avvikle GSP-kvoten for tollfri import av sau og lam fra Botswana, Namibia og Eswatini.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 13 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 14 frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa gjennomgå og forbetra referansebruk-modellen for å sikra betre representativitet og samsvar med jordbrukspolitiske mål, og mellom anna vurdera å inkludera alle momspliktige føretak.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 15 frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa utarbeida forslag for å redusera eller fjerna effektiviseringsfaktoren i jordbruket fram til måla om auka sjølvforsyning og styrkt matsikkerheit er nådde.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa gjera botnfrådraget om til ein kvalifiseringssats, slik at alle bønder som produserer for over botnfrådragssatsen, får tilskot for det dei har produsert, med verknad frå jordbruksoppgjeret i 2027.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere et unntak fra bunnfradraget i det nye tilskuddet for markedshager.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa forsterke satsinga på Nord-Noreg med tilskot retta inn mot aktiv drift, gjengroingsareal, nydyrking og jordhelsetiltak.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 - 18, 23 og 24 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utrede og prøve ut et teigbasert system, eller tilsvarende, for målretting av arealtilskuddene mot krevende areal, og sikre at konseptutredningen for digital forvaltning av tilskudd legger til rette for dette.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 19 - 22 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen øke tilskuddet til utmarksbeite, slik at mer av landets utmarksressurser tas i bruk og bidrar til økt matberedskap.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 19 - 22 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Andre voteringer om forslag i saken
- Forslag nr. 28 og 29 på vegne av SV og R. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 27 på vegne av H. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 86 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 25 og 26 på vegne av H. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 45 for, 57 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 30 på vegne av Sp og KrF. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 99 for, 1 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 31 på vegne av SV, R og MDG. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 85 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 32 på vegne av FrP og Sp. 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 93 for, 8 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200331 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200331 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200331
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.