Regjeringen foreslo endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, inkludert justering av pensjonsskattefradraget. Flere opposisjonspartier fremmet alternative forslag om endringer i formuesskatten.
Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (L-delen)
Stor bokstav B, romertall II: Vedtatt 55 for · 46 mot
Regjeringens forslag om pensjonsskattefradrag ble vedtatt. Mindretallets forslag om endringer i formuesskatten og andre endringer ble ikke vedtatt.
Stor bokstav B, romertall II: 55 for, 46 mot og 68 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 3 for · 1 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Minstepensjonister unngår økt skatt som følge av pensjonsøkningen. For boligeiere forblir formuesskatten uendret til tross for mindretallets ønske om lettelser.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 55 for, 46 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 29 for - 72 mot i salen · trykk for å se forslaget
I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 4-10 andre ledd lyde: Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.
Stemmer i salen: 29 for, 72 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 47 for · 122 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto primært om formuesskatten. Mens regjeringspartiene og deres støttepartier prioriterte pensjonsendringer, ønsket opposisjonen (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig...
Partiet inngår i flertallet som foreslår å øke pensjonsskattefradraget for å sikre skattefrihet for minstepensjonister, samt reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre.
Partiet inngår i flertallet som foreslår å øke pensjonsskattefradraget for å sikre skattefrihet for minstepensjonister, samt reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre.
Partiet inngår i flertallet som foreslår å øke pensjonsskattefradraget for å sikre skattefrihet for minstepensjonister, samt reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre.
Partiet inngår i flertallet som foreslår å øke pensjonsskattefradraget for å sikre skattefrihet for minstepensjonister, samt reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre.
Partiet inngår i flertallet som foreslår å øke pensjonsskattefradraget for å sikre skattefrihet for minstepensjonister, samt reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre.
Støtter regjeringens forslag om endring av skatteloven § 16-1, men foreslår i tillegg å fjerne grensen for høy verdsettelse av primærbolig for å dempe formuesskattebelastningen.
Støtter regjeringens forslag om endring av skatteloven § 16-1, men foreslår å heve grensen for vanlig verdsettelsesrabatt for primærbolig til 20 millioner kroner for å motvirke uheldige utslag av ny verdsettelsesmodell.
Støtter regjeringens forslag om endring av skatteloven § 16-1, men fremmer egne forslag om merverdiavgiftsfritak for reparasjoner, bruktkjøp og elbiler for å stimulere til sirkulærøkonomi.
Støtter regjeringens lovforslag i proposisjonen om endring av skatteloven § 16-1.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, inkludert justeringer av pensjonsskattefradraget for å opprettholde skattefrihet for minstepensjonister etter økte ytelsesnivåer. Videre ble det vedtatt endringer i folketrygdloven og vareførselsloven, samt justeringer i formuesskatten for bolig.
Saken gjelder endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Et sentralt punkt er å sikre at minstepensjonister ikke får økt skatt som følge av at pensjonsnivået øker. Stortinget har derfor vedtatt å justere pensjonsskattefradraget slik at minstepensjon for enslige forblir skattefri. I tillegg inneholder saken endringer i folketrygdloven, blant annet knyttet til uførerytelser, og endringer i vareførselsloven for å tilpasse norske regler til EU-rettsakter. Opposisjonen fremmet flere forslag om å endre formuesskatten, spesielt knyttet til verdsettelse av bolig, men disse ble nedstemt av flertallet.
Hva er dette?
Dette er en lovsak som behandler endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, ofte knyttet til revidert nasjonalbudsjett. Saken omfatter justeringer i skatteloven, folketrygdloven og vareførselsloven, som påvirker alt fra pensjonisters skattenivå til tollregler for næringslivet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet for å sikre at skattesystemet er tilpasset endringer i pensjonsnivåer og for å håndtere konsekvenser av en ny modell for verdsettelse av bolig i formuesskatten, som hadde ført til uventede skatteøkninger for mange boligeiere.
Hovedkonflikt
Konflikten sto primært om formuesskatten. Mens regjeringspartiene og deres støttepartier prioriterte pensjonsendringer, ønsket opposisjonen (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti) å heve grensen for lav verdsettelse av bolig for å redusere formuesskatten.
Hva betyr det?
For minstepensjonister betyr vedtaket at de unngår økt skatt som følge av pensjonsøkningen. For boligeiere betyr det at formuesskatten forblir uendret til tross for mindretallets ønske om lettelser.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok regjeringens forslag om pensjonsskattefradrag, men avviste mindretallets forslag om å endre formuesskattens verdsettelsesgrenser.
- 2026-05-12 · Lovforslag
- 2026-06-10 · Innstilling
- 2026-06-15 · Votering
Regjeringen valgte å prioritere provenynøytralitet og målrettede pensjonslettelser fremfor å redusere formuesskatten for boligeiere.
Verdt å følge med på: Hvordan den nye verdsettelsesmodellen for bolig vil påvirke skatteinntektene og boligeiere fremover.
Det viktigste i saken
- Pensjonsskattefradraget økes til 39 100 kroner for å sikre skattefrihet for minstepensjonister.
- Endringene i skatteloven trer i kraft straks.
- Forslag om å endre formuesskattens verdsettelsesgrenser for bolig ble nedstemt.
- Det ble vedtatt tekniske endringer i folketrygdloven og vareførselsloven.
Mulige konsekvenser
- Minstepensjonister unngår økt skatt.
- Boligeiere må forholde seg til gjeldende verdsettelsesregler i formuesskatten.
- Nye tollregler for aktører i Norge trer i kraft 1. juli 2026.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreVerdsette alle primærboliger til 25 prosent av omsetningsverdi.
BegrunnelseDempe utslag av ny verdsettelsesmodell.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
Innst. 459 L (2025-2026) - Forslag nr. 2 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreHeve grensen for lav verdsettelse av bolig til 20 millioner kroner.
BegrunnelseMotvirke uheldige utslag av ny verdsettelsesmodell.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
Innst. 459 L (2025-2026) - Forslag nr. 3 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreI I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: § 5-2 tredje ledd skal lyde: (3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer, vann fra vannverk og frukt og grønnsaker . § 6-8 første og andre ledd skal lyde: (1) Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 400 000 kroner . (2) Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 400 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som over
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreI I lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Ny § 6-87 skal lyde: § 6-87 Forsøksordning med særfradrag for ENØK-tiltak i egen bolig og fritidbolig (1) Som forsøksordning gis et eget særfradrag i alminnelig inntekt for dokumenterte investeringer av ENØK-tiltak i egen bolig. (2) Som ENØK-tiltak regnes akkumulatortank, balansert ventilasjonsanlegg, bio-ovn med vannkappe, biokjel, energieffektive vinduer og ytterdører, etterisolering av tak, loft og vegger, varmepumpe, energilagringssystem, smart varmtvannsbereder, solcelleanlegg og solfangeranlegg. (3) Fradrag gis med et maksimalt årlig beløp fastsatt av Stortinget. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2026.»
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreI I lov om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring: § 23-2 sjette ledd skal lyde: Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger dersom arbeidstaker er 16 år eller yngre. Nåværende sjette til trettende ledd blir syvende til nytt fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arbeidsgiveravgiftstermin 4/2026.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 3 - 5 på vegne av V. 15. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 2 for, 99 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av H og V. 15. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 85 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200312 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200312 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200312 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200312
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.