Hva ble foreslått
Lovendring for å utvide registreringsplikten for offentlig støtte i det nasjonale Støtteregisteret. Flere partier fremmet forslag om forenklingstiltak for å motvirke økt byråkrati, men disse fikk ikke flertall.
Næringskomiteen
Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Offentlige støttegivere får nye rapporteringskrav, og mer informasjon om mottatt støtte blir offentlig tilgjengelig for bedrifter.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og KrF. 49 for - 52 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle offentlige tilskuddsordninger med mål om å redusere antallet og forenkle tilskuddsforvaltningen, og rapportere status på arbeidet til Stortinget jevnlig på egnet måte.
Stemmer i salen: 49 for, 52 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om økt åpenhet og kontroll på den ene siden, og bekymringen for økt byråkrati og rapporteringsbyrde for næringslivet og kommunene på den andre siden.
Støtter lovforslaget om utvidet registreringsplikt.
Partiet mener et åpent og velfungerende støtteregister er viktig for å evaluere støtteordninger, avverge misbruk og øke tilliten til forvaltningen av offentlige midler. De peker også på at forslaget kan redusere administrative kostnader ved å erstatte manuelle regneark med direkte registrering i Støtteregisteret.
Støtter lovforslaget, men er delt i synet på enkelte tilleggsforslag.
Partiet støtter hovedformålet om åpenhet og kontroll med offentlig støtte. De er imidlertid en del av flertallet som uttrykker bekymring for økt rapporteringsbyrde for næringslivet og kommunene, og støtter forslag om at rapportering skal skje gjennom smartere digitale løsninger for å unngå dobbeltrapportering. Partiet var internt splittet i voteringen over et spesifikt forslag fra Høyre.
Støtter lovforslaget, men er bekymret for rapporteringsbyrden.
Partiet støtter formålet om åpenhet og kontroll, men er bekymret for at lovforslaget kan føre til økt byråkrati og rapporteringsbyrde for næringsliv og kommuner. De understreker behovet for at regjeringen implementerer endringene slik at bedrifter slipper dobbeltrapportering og at byråkratiet ikke øker.
Støtter lovforslaget om utvidet registreringsplikt.
Partiet støtter forslaget ut fra et ønske om åpenhet om offentlig støtte, noe de mener er viktig for å evaluere ordninger, avverge misbruk og øke tilliten til bruken av fellesskapets midler.
Støtter lovforslaget, men er bekymret for rapporteringsbyrden.
Partiet støtter formålet om åpenhet og kontroll, men er samtidig en del av flertallet som uttrykker bekymring for at forslaget kan øke rapporteringsbyrden for næringslivet og kommunene. De krever at implementeringen skjer gjennom smartere digitale løsninger for å unngå dobbeltrapportering.
Støtter lovfesting av Støtteregisteret, men er kritisk til subsidiepolitikken og rapporteringsbyrden.
Partiet ser positivt på at Støtteregisteret lovfestes for å sikre demokratisk kontroll, men er sterkt kritisk til regjeringens omfattende subsidiebruk som de mener skaper konkurransevridning. De er bekymret for at lovforslaget vil påføre næringslivet og kommunene en økt rapporteringsbyrde og krever forenkling av tilskuddsforvaltningen.
Støtter lovforslaget, men krever forenklinger og utvidet registreringsplikt for landbruket.
Partiet støtter formålet om økt åpenhet og harmonisering med EØS-regelverket, men er bekymret for økt rapporteringsbyrde og byråkrati. De foreslår at også landbruket underlegges registreringsplikt på lik linje med annen næring, og krever en gjennomgang for å redusere antallet tilskuddsordninger.
Støtter lovforslaget, men er bekymret for rapporteringsbyrden.
Partiet støtter formålet om økt åpenhet og harmonisering med EØS-regelverket, men er bekymret for at forslaget kan føre til økt byråkrati og rapporteringsbyrde for næringsliv og kommuner. De understreker behovet for at regjeringen implementerer endringene slik at bedrifter slipper dobbeltrapportering.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i støtteprosessloven for å utvide registreringsplikten for offentlig støtte. Formålet er økt åpenhet om tildelinger, forenkling av rapportering og bedre kontroll med offentlige midler. Flere partier uttrykte bekymring for økt byråkrati for næringslivet og kommunene, og fremmet forslag om forenklingstiltak som ikke fikk flertall.
Støtteprosessloven er en lov som regulerer hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker om offentlig støtte til næringslivet. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven for å utvide plikten til å registrere offentlig støtte i det nasjonale Støtteregisteret. Formålet med endringen er å skape mer åpenhet om hvordan fellesskapets midler brukes, forebygge misbruk og bedrageri, samt gjøre det enklere for pressen og offentligheten å kontrollere tildelinger. Lovendringen gir departementet fullmakt til å forskriftsfeste at støttegivere skal registrere mer detaljert informasjon om både tildelt og utbetalt støtte. Mens det var bred enighet om målet om økt åpenhet, var det uenighet om hvordan dette skal gjennomføres. Opposisjonspartiene, særlig Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, uttrykte bekymring for at de nye kravene kan føre til økt rapporteringsbyrde og byråkrati for små og mellomstore bedrifter, samt for kommunene. De fremmet flere forslag for å sikre at rapporteringen blir digitalt effektiv og for å unngå dobbeltrapportering, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Støtteprosessloven er en lov som fastsetter nasjonale saksbehandlingsregler for saker om offentlig støtte. Støtteregisteret er et offentlig register der informasjon om tildelt støtte skal være tilgjengelig, noe som er viktig for å sikre etterrettelighet og kontroll med hvordan statlige midler fordeles til næringslivet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å harmonisere norsk praksis med EØS-regelverket og for å møte behovet for bedre oversikt over offentlige subsidier. Regjeringen ønsket å tette hull i dagens register, der en stor andel av støtten ikke er tilstrekkelig dokumentert, for å sikre bedre kontroll og evaluering av ordningene.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om økt åpenhet og kontroll på den ene siden, og bekymringen for økt byråkrati og rapporteringsbyrde for næringslivet og kommunene på den andre siden.
Hva betyr det?
For offentlige støttegivere betyr dette at de må forberede seg på nye krav til rapportering. For bedrifter betyr det at mer informasjon om støtte de mottar vil bli offentlig tilgjengelig, og at de må være forberedt på eventuelle nye krav til hvordan de rapporterer inn opplysninger til myndighetene.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen ble vedtatt, noe som gir departementet utvidet adgang til å forskriftsfeste registreringsplikten. Forslag om å begrense byråkratiet og gjennomgå tilskuddsordninger ble nedstemt.
- 2026-04-24 · Lovforslag
- 2026-06-05 · Komitébehandling
- 2026-06-12 · Votering
Stortinget valgte å prioritere økt åpenhet og kontroll gjennom utvidet registreringsplikt, til tross for advarsler om at dette kan medføre økt administrativ byrde for bedrifter og kommuner.
Verdt å følge med på: Hvordan departementet utformer forskriftene for registreringsplikten, og om de klarer å implementere løsninger som unngår unødig dobbeltrapportering.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å utvide registreringsplikten for offentlig støtte i Støtteregisteret.
- Formålet er økt åpenhet, bedre kontroll og forebygging av misbruk av offentlige midler.
- Opposisjonen uttrykte bekymring for økt byråkrati og rapporteringsbyrde for næringslivet og kommunene.
- Forslag om forenklingstiltak og gjennomgang av tilskuddsordninger ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Økt åpenhet om hvem som mottar offentlig støtte.
- Mulig økt rapporteringsbyrde for støttegivere og mottakere dersom forskriftene blir omfattende.
- Bedre grunnlag for evaluering og kontroll av offentlige støtteordninger.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreGjennomgå alle offentlige tilskuddsordninger for å redusere antall og forenkle forvaltningen.
BegrunnelseForenkling av tilskuddsforvaltningen.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Voteringsresultat - Forslag nr. 2 fra Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avHøyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen følge nøye med på EUs forenklingsprosesser og Omnibus-lovgivning og ikke innføre et registreringsregelverk som legger en større administrativ byrde på norske bedrifter sammenlignet med bedrifter i resten av Europa.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avHøyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ved eventuell innføring av nye forskriftshjemler i forbindelse med lovendringen identifisere tre andre forskriftshjemler som er utdaterte eller står i veien for god næringsutvikling, og fjerne disse.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreUnderlegge landbrukstilskudd samme registreringsplikt som annen næringsstøtte.
BegrunnelseLikebehandling av næringer.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Voteringsresultat
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 på vegne av H. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av H og KrF. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 81 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200296 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200296 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200296 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200296
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.