Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å utrede inkludering av rente- og kombinasjonsfond i aksjesparekonto (ASK), samt vurdere andre spareprodukter for ordningen.
Finanskomiteen
Finansmarkedsmeldingen 2026
Registrert som Melding
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Komiteens tilråding om utredning av aksjesparekonto ble vedtatt. Øvrige forslag fra opposisjonen om forenkling og kapitaltilgang ble ikke vedtatt.
romertallene I, II og IV: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
For privatpersoner betyr vedtaket at det kan bli enklere å samle ulike fondsinvesteringer i én skattegunstig konto.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Romertall III. 88 for - 11 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan rentefond og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto (ASK), med sikte på at et forslag kan sendes på høring i løpet av høsten 2026, og i den forbindelse vurdere om det er andre spareprodukter eller verdipapirer som enkelt kan inkluderes i ordningen.
Stemmer i salen: 88 for, 11 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 151 for · 18 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Regjeringspartiene og deler av opposisjonen støttet utredningen.
Støtter regjeringens nåværende kurs for finansnæringen.
Viser til at regjeringen har styrket rammevilkårene gjennom skatteendringer, forenklingsarbeid, økt tempo i EØS-innlemming og nye rammeverk for folkefinansiering. De understreker at finansmarkedspolitikk også er næringspolitikk.
Ønsker mer offensive tiltak og lavere kapitalkrav.
Mener meldingen mangler ambisjoner og konkrete grep. De kritiserer særnorske kapitalkrav og tilsynspraksis for å svekke konkurransekraften, og etterlyser en mer forutsigbar og harmonisert tilsynspraksis i Norden.
Etterlyser en mer konkret handlingsplan for finansnæringen.
Savner tallfestede sammenligninger med andre land, en prioritert tiltaksliste og en tydelig tidsplan. De mener regjeringen bør arbeide mer aktivt for å bedre næringens konkurranseevne i tråd med utviklingen i andre nordiske land.
Etterlyser en mer konkret handlingsplan for finansnæringen.
Mener en helhetlig gjennomgang burde vurdert i hvilket omfang næringen er regulert og skattlagt annerledes enn i resten av EØS, og savner en klarere tidsplan og tiltaksliste.
Ønsker strengere regulering for å styre kredittvekst og grønn omstilling.
Mener finansmarkedene skal tjene samfunnet og forhindre spekulasjon. De vil bruke regulering aktivt for å styre kreditt mot produktive investeringer og grønne næringer, samt stille strengere krav til klima- og naturrisiko.
Ønsker strengere regulering for å styre kredittvekst og grønn omstilling.
Mener finansmarkedene skal tjene samfunnet og forhindre spekulasjon. De vil bruke regulering aktivt for å styre kreditt mot produktive investeringer og grønne næringer, samt stille strengere krav til klima- og naturrisiko.
Ønsker mer konkrete tiltak for grønn omstilling og tydeligere mål.
Mener meldingen er for beskrivende og mangler konkrete tiltak. De vil at finansregulering skal integrere klima- og naturrisiko, og etterlyser tydeligere mål og tidsplaner for oppfølgingsarbeidet.
Etterlyser tydeligere mål og konkrete tiltak.
Mener det er et gap mellom de identifiserte utfordringene og de foreslåtte tiltakene. De mener Stortinget bør etterspørre tydeligere mål og tidsplaner for å sikre at arbeidet gir reell politisk retning.
Støtter en balansert tilnærming til finansmarkedsregulering.
Understreker at regulering bør bygge på en avveining mellom samfunnets nytte og kostnad, og at finansmarkedspolitikk også må være næringspolitikk for å sikre vekst og verdiskaping.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet Finansmarkedsmeldingen 2026. Vedtaket innebærer at regjeringen skal utrede inkludering av rente- og kombinasjonsfond i aksjesparekonto (ASK), samt vurdere andre spareprodukter for ordningen. En rekke forslag om forenkling av finansregelverk, kapitaltilgang og konkurransekraft ble fremmet, men ikke vedtatt.
Finansmarkedsmeldingen er en årlig rapport fra regjeringen til Stortinget om tilstanden i norske finansmarkeder, inkludert bankenes rammevilkår, finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens pensjonsfond. I årets behandling har Stortinget vedtatt å be regjeringen utrede om rentefond og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto (ASK). Aksjesparekonto er en ordning som lar privatpersoner kjøpe og selge aksjer og aksjefond uten at det utløser skatt før gevinsten tas ut av kontoen. Ved å utvide ordningen til også å gjelde rente- og kombinasjonsfond, vil sparere kunne samle flere typer investeringer på samme konto. Stortinget har også bedt regjeringen vurdere om andre verdipapirer enkelt kan inkluderes. Flere opposisjonspartier fremmet forslag om mer omfattende forenklinger av finansregelverket og tiltak for å styrke norsk konkurransekraft, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Finansmarkedsmeldingen er en årlig stortingsmelding der regjeringen redegjør for utviklingen i finanssektoren, inkludert bankenes rammevilkår, finansiell stabilitet og tilsyn med finansinstitusjoner. Meldingen fungerer som et grunnlag for Stortingets kontroll og politiske retningslinjer for finansmarkedspolitikken.
Hvorfor kom forslaget?
Meldingen legges frem for å gi Stortinget innsyn i finansmarkedets tilstand og for å følge opp anmodningsvedtak om å vurdere rammevilkårene for finansnæringen i dialog med bransjen.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringspartiene, som vektlegger gradvis forenkling og stabilitet, og opposisjonspartier som etterlyser mer offensive tiltak for konkurransekraft eller strengere krav til grønn omstilling.
Hva betyr det?
For privatpersoner betyr vedtaket at det kan bli enklere å samle ulike typer fondsinvesteringer i én skattegunstig konto. For finansnæringen betyr det at myndighetene fortsetter arbeidet med forenklinger, men uten de omfattende endringene enkelte opposisjonspartier etterlyste.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å utvide utredningsarbeidet for aksjesparekontoen, utover det regjeringen opprinnelig la opp til i meldingen.
- 2026-04-24 · Melding lagt frem
- 2026-05-08 · Høring
- 2026-06-12 · Vedtak
Det er en avveining mellom ønsket om forenkling for næringen og behovet for finansiell stabilitet og forbrukervern.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av utredningen om aksjesparekonto med sikte på høring høsten 2026.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å utrede utvidelse av aksjesparekonto til å omfatte rente- og kombinasjonsfond.
- Regjeringen skal sende forslag på høring i løpet av høsten 2026.
- Opposisjonen fremmet flere forslag om forenkling og konkurransekraft som ikke fikk flertall.
- Det er bred enighet om at finansmarkedsregulering må balansere samfunnsnytte mot kostnader.
Mulige konsekvenser
- Privatpersoner kan få en enklere hverdag ved at flere spareprodukter samles i én konto.
- Finansnæringen må forholde seg til videre utredningsarbeid om rammevilkår.
- Ingen umiddelbare endringer i kapitalkrav eller skattesatser som følge av denne behandlingen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 sikre at konkurransen i bankmarkedet måles bedre, og supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå og nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at Finanstilsynet og Konkurransetilsynet følger opp EU-regelverket Interchange Fee Regulaton (IRF) som sikrer at internasjonale kortselskaper ikke utnytter sin posisjon til å overkjøre nasjonale systemer som norske BankAxept.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre implementering av digitalmarkedsforordningen (DMA) som gjelder i EU, som sikrer at nasjonale aktører som tilbyr apper i konkurranse med Apples egne tjenester, som Vipps, har like konkurransevilkår.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften, slik at bankene fullt ut kan vurdere låntakernes betjeningsevne på selvstendig grunnlag.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak som ser på hvordan man kan få en mer forutsigbar og harmonisert tilsynspraksis med finansinstitusjonene i Norden.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utarbeide tydelige mål for finansmarkedspolitikken og klare prinsipper for regulering av finansmarkedene for å sikre større forutsigbarhet for næringen. Stortinget ber videre regjeringen utnytte handlingsrommet innenfor EØS-regelverket bedre ved gjennomføring av nytt europeisk regelverk, slik at norske finansaktører ikke påføres strengere eller mer byrdefulle regler enn nødvendig.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gjennomgå kapitalkravene for norske pensjonskasser med sikte på å sikre et mer proporsjonalt og konkurransenøytralt regelverk, tilpasset pensjonskassenes særskilte virksomhet og risikoprofil.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen iverksette et tydelig forenklingsarbeid i Finanstilsynet der det måles fremdrift og effekt. Det må utarbeides forslag til konkrete og etterprøvbare forenklingstiltak som gir reell byrdelettelse for finansnæringen, og regjeringen må oppdaterer Stortinget i de årlige meldingene om fremdrift og effekt.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen iverksette en bredere gjennomgang av reguleringen av fondsforvaltningsbransjen i Norge, og etablere en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden, med mandat til å vurdere nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å styrke bransjens konkurransekraft fremover.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby koblingssalg som begrenser kundenes mulighet til å velge tjenester i banksektoren fritt.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere å øke nivået på finansskatten eller ta i bruk andre virkemidler for å begrense og skattlegge bankenes overskudd, og komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at næringen betaler minst like mye skatt som annet næringsliv senest i statsbudsjettet for 2027.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til mulige justeringer.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å vurdere hvordan hensynet til sysselsetting og produksjon kan likestilles med inflasjonsmålet i Norges Banks mandat og utrede hvordan hensynet til grønn omstilling, i lys av de økonomiske utfordringene man står ovenfor nå og i årene fremover, kan inkluderes i mandatet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges Bank.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter eller andre tiltak for å redusere bankenes rentemarginer.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at norske banker må øke innskuddsrentene minst like mye som utlånsrentene og at de ikke kan øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede et offentlig bankalternativ, enten gjennom å utvide Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gjennom sin eierdialog med DNB kreve at banken viser større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 26 - 28 på vegne av V. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 2 for, 97 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 25 på vegne av MDG. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 96 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 23 og 24 på vegne av MDG og V. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 8 for, 93 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 21 og 22 på vegne av SV og MDG. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 14 - 20 på vegne av SV og R. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 13 på vegne av SV, R og KrF. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 87 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 10 - 12 på vegne av SV, R og MDG. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP og KrF. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 68 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og MDG. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, R og MDG. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 44 for, 57 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200295 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200295 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200295
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.