Hva ble foreslått
Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester for barn og unge (2019–2025) vurderer om kommuner og spesialisthelsetjenesten legger til rette for nødvendige tjenester.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser
Registrert som Dokumentserie
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Komiteens tilråding om å legge saken ved protokollen ble enstemmig vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Stortinget har tatt rapporten til etterretning. Vedtaket innebærer ikke umiddelbare lovendringer, men legger politisk press på departementet for å følge opp anbefalingene.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Enstemmig. Alle partier sluttet seg til komiteens tilråding om å legge saken ved protokollen, men de har ulike merknader om hvordan utfordringene skal løses.
Mener tilbudet må styrkes over hele landet og fremhever viktigheten av distriktspsykiatriske senter (DPS).
Partiet merker seg at ventetidene har blitt redusert noe siden 2021, men påpeker at de fortsatt ligger over målet i de fleste helseforetak. De understreker behovet for å styrke tilbudet og motvirke nedbygging av DPS-tilbud, med henvisning til pågående prosesser for å utvikle en plan for DPS.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og krever oppfølging av anbefalingene i midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Partiet peker på et motsetningsforhold mellom kommunenes/helsesykepleiernes egen vurdering av kompetanse og departementets forståelse. De viser til at bosted avgjør tilbudet, noe som bryter med løfter om psykisk helsehjelp til alle, og krever at regjeringen svarer ut Riksrevisjonens anbefalinger innen utgangen av 2027.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og krever oppfølging av anbefalingene i midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Partiet peker på et motsetningsforhold mellom kommunenes/helsesykepleiernes egen vurdering av kompetanse og departementets forståelse. De viser til at bosted avgjør tilbudet, noe som bryter med løfter om psykisk helsehjelp til alle, og krever at regjeringen svarer ut Riksrevisjonens anbefalinger innen utgangen av 2027.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner om mangler i tjenestetilbudet.
Partiet støtter flertallets merknad om at det er et motsetningsforhold mellom kommunenes og helsesykepleiernes syn på egen kompetanse og departementets forståelse, samt viktigheten av at departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å tydeliggjøre helsesykepleiernes rolle.
Slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og krever oppfølging av anbefalingene i midtveisevalueringen av opptrappingsplanen.
Partiet peker på et motsetningsforhold mellom kommunenes/helsesykepleiernes egen vurdering av kompetanse og departementets forståelse. De viser til at bosted avgjør tilbudet, noe som bryter med løfter om psykisk helsehjelp til alle, og krever at regjeringen svarer ut Riksrevisjonens anbefalinger innen utgangen av 2027.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester for barn og unge. Rapporten konkluderer med at tilbudet er for ulikt avhengig av bosted, og at kommunene legger et for stort ansvar på helsesykepleiere. Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen, som er en formell måte å avslutte behandlingen på.
Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som undersøker om statlige midler brukes effektivt og i tråd med vedtak. I denne saken har Riksrevisjonen undersøkt psykiske helsetjenester for barn og unge i perioden 2019–2025. Undersøkelsen konkluderer med at det er for store forskjeller i tilbudet barn og unge får avhengig av hvor de bor i landet. Videre peker rapporten på at kommunene legger et stort ansvar på helsesykepleiere, selv om disse ofte mangler mandat eller kapasitet til å behandle barn og unge med psykiske plager og lidelser. Rapporten konkluderer med at Helse- og omsorgsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at barn og unge får den hjelpen de trenger, noe Riksrevisjonen betegner som kritikkverdig. Stortinget har behandlet rapporten og vedtok enstemmig å legge den ved protokollen, som betyr at saken er ferdigbehandlet i Stortinget.
Hva er dette?
Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som kontrollerer statens regnskaper og forvaltningsrevisjoner. En stortingssak om en slik undersøkelse innebærer at kontroll- og konstitusjonskomiteen går gjennom rapporten, vurderer funnene og fremmer en innstilling til Stortinget om hvordan saken skal håndteres.
Hvorfor kom forslaget?
Undersøkelsen ble igangsatt fordi Stortinget ønsket en grundig oppfølging av psykiske helsetjenester for barn og unge, etter at en tidligere revisjon i 2021 avdekket utfordringer på feltet.
Hovedkonflikt
Konflikten ligger i avdekkingen av store geografiske forskjeller i helsetilbudet og manglende koordinering mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, samt uenighet om helsesykepleieres rolle.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at Stortinget har tatt rapporten til etterretning. Det innebærer ikke umiddelbare lovendringer, men legger et politisk press på departementet for å følge opp anbefalingene om bedre koordinering og likeverdig tilbud.
Slik har saken utviklet seg
Saken er ferdigbehandlet i Stortinget etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling.
- 2026-04-15 · Forslag Riksrevisjonen la frem Dokument 3:8 (2025-2026).
- 2026-05-26 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga Innst. 360 S (2025-2026).
- 2026-06-17 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen.
Det er en avveining mellom kommunenes selvstendighet og behovet for nasjonal standardisering av helsetjenester for barn og unge.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger i departementets videre arbeid med helsereformer og opptrappingsplaner.
Det viktigste i saken
- Riksrevisjonen har undersøkt psykiske helsetjenester for barn og unge i perioden 2019-2025.
- Det er store geografiske forskjeller i tilbudet, og mange kommuner legger et for stort ansvar på helsesykepleiere.
- Helse- og omsorgsdepartementet har ikke i tilstrekkelig grad sørget for at barn og unge får nødvendig hjelp, noe som betegnes som kritikkverdig.
- Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen.
Mulige konsekvenser
- Økt politisk press på departementet for å tydeliggjøre ansvarsforhold og forbedre kunnskapsgrunnlaget.
- Mulig endring i hvordan helsesykepleieres rolle og kompetanse defineres i møte med psykiske plager.
- Større oppmerksomhet på utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS) for å sikre likeverdig tilbud.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avKontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøreLegge Riksrevisjonens undersøkelse ved protokollen.
BegrunnelseFormell avslutning av saksbehandlingen.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteEnstemmig
Voteringsprotokoll 2026-06-17
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200279 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200279
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.