Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo en ny særavgiftslov for å samle og modernisere regelverket. Fremskrittspartiet støttet revisjonen, men fremmet et alternativt forslag om å begrense forskriftsfullmakter.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Hovedforslaget om en ny særavgiftslov ble vedtatt. Fremskrittspartiets forslag om å begrense forskriftsfullmakter ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Loven gir en ryddigere lovtekst og samler tre eldre lover. Det er ingen endringer i avgiftsnivået som følge av denne tekniske revisjonen.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var bred enighet om den tekniske revisjonen. Fremskrittspartiet sto alene om forslaget om å begrense regjeringens fullmakter og etterlyste samtidig lavere avgiftsnivå.
Støtter lovforslaget som en teknisk kodifisering.
Partiet mener lovforslaget er en teknisk revisjon uten materielle endringer, og at det ikke er naturlig å bruke denne saken til en bredere debatt om avgiftspolitikk.
Støtter lovforslaget, men understreker ønske om lavere avgifter.
Partiet støtter den tekniske kodifiseringen, men fremhever generelt ønske om lavere avgifter og viser til tidligere gjennomslag for avgiftskutt og fremtidig politikk.
Støtter teknisk forenkling, men krever reelle avgiftskutt og fremmer forslag om endret forskriftsbruk.
Partiet mener revisjonen burde vært brukt til å redusere det høye avgiftsnivået. De støtter flytting av regler til lov for rettssikkerhet, men mener det kreves lavere avgifter og færre særordninger. De fremmer forslag om strengere avgrensning av forskriftsfullmakter.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en ny særavgiftslov som samler og moderniserer regelverket for særavgifter. Loven er en teknisk revisjon uten materielle endringer i avgiftsnivået. Fremskrittspartiet fremmet forslag om å begrense forskriftsfullmakter og styrke forutsigbarheten, men disse ble ikke vedtatt.
Status: Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.
Særavgifter er statlige avgifter på spesifikke varer og tjenester, som for eksempel drivstoff, alkohol, tobakk, dokumentavgift og engangsavgift på bil. Stortinget har nå vedtatt en ny særavgiftslov som erstatter tre eldre lover: den gamle særavgiftsloven fra 1933, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, og dokumentavgiftsloven. Formålet med den nye loven er å rydde opp i regelverket. Regjeringen har ønsket å samle alle særavgiftene i én lov, flytte sentrale regler fra forskrift til lov, og modernisere språket. Dette er en teknisk revisjon, noe som betyr at loven i hovedsak viderefører gjeldende rett uten å endre selve avgiftsnivået eller innføre nye avgifter. Fremskrittspartiet støttet intensjonen om en teknisk revisjon, men mente at anledningen burde vært brukt til å redusere avgiftsnivået og forenkle regelverket ytterligere. De fremmet derfor forslag om å begrense regjeringens fullmakter til å fastsette regler i forskrift, for å sikre at endringer med økonomisk betydning i større grad behandles av Stortinget.
Hva er dette?
Særavgiftsloven er en samlelov som regulerer statens særavgifter på varer og tjenester. Særavgifter er avgifter som ilegges spesifikke produkter, ofte for å skaffe staten inntekter eller for å påvirke adferd, for eksempel miljøavgifter eller avgifter på helseskadelige produkter.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å modernisere et fragmentert regelverk bestående av eldre lover. Ved å samle reglene i én lov og flytte bestemmelser fra forskrift til lov, ønsket man å gjøre regelverket mer tilgjengelig og forutsigbart for både næringsliv og forbrukere.
Hovedkonflikt
Det var bred enighet om den tekniske revisjonen, men Fremskrittspartiet ønsket en mer omfattende forenkling og reduksjon av avgiftsnivået, samt strengere kontroll med regjeringens forskriftsfullmakter.
Hva betyr det?
For innbyggere og næringsliv betyr loven i første omgang en ryddigere lovtekst. Det er ingen endringer i hva man betaler i avgifter som følge av denne loven, da dette fortsatt fastsettes i de årlige budsjettbehandlingene.
Slik har saken utviklet seg
Den nye loven erstatter tre eldre lover og samler særavgiftsreglene i ett felles rammeverk. Det er ikke gjort materielle endringer i avgiftsnivået.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-04 · Vedtak
Regjeringen prioriterte en teknisk opprydning for å øke rettssikkerheten, mens Fremskrittspartiet mente at en slik revisjon burde vært brukt til å redusere det samlede avgiftstrykket.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye forskriftene til loven utformes og om regjeringen følger opp forslag om å forenkle avgiftssystemet i fremtidige budsjettprosesser.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny særavgiftslov som samler og moderniserer regelverket.
- Loven erstatter tre eldre lover: særavgiftsloven fra 1933, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, og dokumentavgiftsloven.
- Revisjonen er teknisk og innebærer ingen endringer i avgiftsnivået.
- Fremskrittspartiet fremmet forslag om å begrense forskriftsfullmakter, men disse fikk ikke flertall.
Mulige konsekvenser
- Bedre oversikt og rettssikkerhet for næringsliv og forvaltning gjennom samling av regler i én lov.
- Ingen umiddelbare endringer i avgiftsbelastning for innbyggere.
- Fortsatt debatt om avgiftsnivå og forskriftsfullmakter i fremtidige budsjettbehandlinger.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avFinanskomiteen
Hva forslaget ville gjøreVedta ny lov om særavgifter som erstatter tre eldre lover.
BegrunnelseTeknisk revisjon for å samle og forenkle regelverket.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Innst. 364 L (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen vurdere tydeligere avgrensning av forskriftsfullmakter og sikre at endringer med økonomisk betydning forelegges Stortinget.
BegrunnelseØnske om økt demokratisk kontroll og forutsigbarhet.
Forskjell fra hovedforslagetMindretallsforslag som ikke fikk flertall.
Innst. 364 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200267 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200267 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200267 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.