Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 200262 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)

Foreslått av regjeringen
Tema
InnvandrereKommunerHelsevesenBarnevern
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Videreføre midlertidige unntaksbestemmelser i lovverket frem til 1 for å gi kommunene fleksibilitet og forutsigbarhet til å håndtere kapasitetspress ved fortsatt høye ankomsttall, samt sikre at fordrevne raskt kommer...

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Hovedforslaget om videreføring ble vedtatt. Forslaget fra Kristelig Folkeparti om å oppheve unntak i barnevernet ble ikke vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Kommunene kan fortsette å prioritere ressurser og gjøre unntak fra lovkrav frem til 2028. For flyktninger innebærer dette videreføring av et redusert tjenestetilbud.

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Resten av romertall VIII samt øvrige romertall 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget

om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) I I lov 26.

Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto primært om hvorvidt unntakene skulle videreføres i en så lang periode som frem til 2028, og om forskriftshjemmelen skulle utvides til å gjelde generelt for alle asylsøkere.

Ap
Støtter videreføring av de midlertidige lovendringene frem til 1. juli 2028.

Partiet mener videreføring er nødvendig for å håndtere og planlegge for fortsatt høye ankomster, sikre kommunenes kapasitet, og legge til rette for at fordrevne raskt kommer i arbeid. De støtter også utvidelsen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e til å gjelde generelt for situasjoner med høye ankomster, ikke bare for ukrainere, for å sikre nødvendig reguleringsadgang.

H
Støtter videreføring av de midlertidige lovendringene, men er uenig i endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e.

Høyre støtter videreføring av de midlertidige reglene for å avlaste kommunene, men motsetter seg endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e. De mener endringen overfører for mye makt fra Stortinget til regjeringen og at integreringstiltak bør innrettes ulikt basert på kulturell avstand, noe dagens regelverk for ukrainere reflekterer.

Sp
Støtter videreføring av de midlertidige lovendringene frem til 1. juli 2028.

Partiet mener videreføring er nødvendig for å håndtere og planlegge for fortsatt høye ankomster, sikre kommunenes kapasitet, og legge til rette for at fordrevne raskt kommer i arbeid. De støtter også utvidelsen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e til å gjelde generelt for situasjoner med høye ankomster, ikke bare for ukrainere, for å sikre nødvendig reguleringsadgang.

FrP
Støtter videreføring av de midlertidige lovendringene, men er uenig i endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e.

Partiet støtter videreføring av de midlertidige reglene for å håndtere ekstraordinære situasjoner, men motsetter seg endringen av forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e. De mener endringen overfører for mye makt fra Stortinget til regjeringen og at integreringstiltak bør innrettes ulikt basert på kulturell avstand. De mener også at ukrainere kun skal være her midlertidig og at det bør startes returarbeid.

SV
Støtter videreføring av de midlertidige lovendringene, men uttrykker bekymring for varigheten og rettighetsnivået.

Partiet anerkjenner behovet for fleksibilitet, men er kritiske til at regelverket videreføres helt til 2028, da de frykter at midlertidige ordninger blir permanente og svekker rettighetene til flyktninger. De understreker at staten må ta et større ansvar for å styrke kommunenes kapasitet fremfor å redusere rettighetsnivået, og etterlyser et sterkere fokus på norskopplæring.

R
Støtter videreføring av de midlertidige lovendringene, men uttrykker bekymring for varigheten og rettighetsnivået.

Partiet anerkjenner behovet for fleksibilitet, men er kritiske til at regelverket videreføres helt til 2028, da de frykter at midlertidige ordninger blir permanente og svekker rettighetene til flyktninger. De understreker at staten må ta et større ansvar for å styrke kommunenes kapasitet fremfor å redusere rettighetsnivået, og etterlyser et sterkere fokus på norskopplæring.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å videreføre midlertidige lovendringer knyttet til ankomst av fordrevne fra Ukraina frem til 1. juli 2028. Formålet er å gi kommunene bedre forutsigbarhet og kapasitet til å håndtere høye ankomsttall, samtidig som man legger til rette for at fordrevne raskt kommer i arbeid.

Saken gjelder videreføring av midlertidige endringer i norsk lovverk som ble innført for å håndtere den store ankomsten av fordrevne fra Ukraina. Disse endringene gir kommunene mulighet til å gjøre unntak fra enkelte lovpålagte krav, for eksempel innen helsetjenester og integreringstiltak, for å sikre at tjenestetilbudet ikke bryter sammen under press. Regjeringen foreslo å forlenge disse unntakene frem til 1. juli 2028 for å gi kommunene forutsigbarhet i en situasjon med fortsatt høye ankomsttall. Stortinget har nå vedtatt denne videreføringen. I behandlingen ble det også foreslått endringer i integreringsloven for å gjøre forskriftshjemmelen mer generell, slik at den kan brukes ved høye ankomster fra andre land enn Ukraina, noe som ble vedtatt. Et forslag fra Kristelig Folkeparti om å oppheve unntakene i barnevernet ble ikke vedtatt.

Hva er dette?

Dette er en lovsak om midlertidige unntaksregler. Når Norge opplever ekstraordinært høye ankomster av flyktninger, kan Stortinget vedta midlertidige lover som gir kommuner og statlige etater lov til å fravike vanlige krav til tjenesteyting, for eksempel krav om individuell plan i helsevesenet eller spesifikke krav i introduksjonsprogrammet for flyktninger.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi mange kommuner melder om betydelig press på tjenestetilbud og boligmangel som følge av at om lag 100 000 fordrevne fra Ukraina har kommet til Norge siden 2022. Regjeringen vurderte at det var nødvendig med forutsigbare rammer frem til 2028 for å sikre at kommunene kan håndtere situasjonen.

Hovedkonflikt

Konflikten sto primært om hvorvidt unntakene skulle videreføres i en så lang periode som frem til 2028, og om forskriftshjemmelen skulle utvides til å gjelde generelt for alle asylsøkere. Mindretallet var bekymret for at midlertidige unntak svekker rettighetene til flyktninger over tid.

Hva betyr det?

For kommunene betyr vedtaket at de kan fortsette å prioritere ressurser og gjøre unntak fra enkelte lovkrav i en periode frem til 2028. For flyktninger betyr det at de midlertidige reglene som kan gi et noe redusert tjenestetilbud sammenlignet med ordinært regelverk, videreføres.

Slik har saken utviklet seg

Lovendringene ble vedtatt videreført til 2028, og forskriftshjemmelen i integreringsloven ble endret til å gjelde generelt ved høye ankomster, uavhengig av nasjonalitet.

  1. 2026-03-27 · Lovforslag
  2. 2026-05-19 · Komitéinnstilling
  3. 2026-05-28 · Votering

Avveiningen står mellom kommunenes behov for fleksibilitet og kapasitet til å håndtere mange flyktninger, mot flyktningenes rett til et fullverdig integreringstilbud og rettssikkerhet.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen bruker den utvidede forskriftshjemmelen i integreringsloven ved fremtidige ankomstsituasjoner.

Det viktigste i saken

  1. Midlertidige lovendringer knyttet til ukrainske flyktninger videreføres til 1. juli 2028.
  2. Forskriftshjemmelen i integreringsloven utvides til å gjelde generelt ved høye ankomster.
  3. Kommunene får fortsette å gjøre unntak fra enkelte tjenestekrav for å håndtere kapasitetspress.
  4. Forslag om å oppheve unntak i barnevernet ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  1. Kommuner får forutsigbarhet til å planlegge tjenestetilbudet frem til 2028.
  2. Flyktninger kan oppleve reduserte rettigheter i en lengre periode enn tidligere antatt.
  3. Regjeringen får økt fullmakt til å tilpasse integreringstiltak ved fremtidige migrasjonskriser.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 2 fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti

    Foreslått avKristelig Folkeparti:

    Hva forslaget ville gjøreOppheve midlertidige unntak fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet.

    BegrunnelseSikre rettighetene til barn i barnevernet.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Voteringsprotokoll
  • Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøreI Integreringsloven § 37 e skal lyde: § 37 e Forskriftshjemmel Når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan departementet gi midlertidig forskrift om a. målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 5, 8, 9, 26, 27, 28, 37 c og 37 d b. retten til karriereveiledning etter §§ 11 og 37 b c. utsettelse av frister for oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 12, 30, 37 c og 37 d d. sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14, 14 a og 37 c e. retten til, beregningen av og reduksjon i introduksjonsstønaden etter kapittel 5 ved deltagelse i introduksjonsprogram etter § 37 c f. varigheten og omfanget av opplæring og kraven

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 2 på vegne av KrF. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 83 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200262
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200262
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200262
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak