Regjeringen foreslo å innføre en integreringserklæring for deltakere i introduksjonsprogrammet som erstatter dagens integreringskontrakt, for å tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse og grunnleggende verdier.
Endringer i integreringsloven (integreringserklæring)
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 54 for · 44 mot
Lovforslaget om integreringserklæring ble vedtatt, sammen med et anmodningsvedtak om å vurdere utvidet målgruppe og sanksjoner.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 54 for, 44 mot og 71 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 27 mot · 20 fraværende
Deltakere i introduksjonsprogrammet må nå signere erklæringen. Kommunene får en ny administrativ oppgave, og regjeringen skal utrede mulige sanksjoner ved brudd.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 54 for, 44 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Striden sto mellom de som mente erklæringen er et nødvendig verktøy for å tydeliggjøre forventninger, og de som mente forslaget enten er symbolpolitikk uten reell effekt, eller at det...
Partiet mener erklæringen vil tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling. De understreker at erklæringen er et rammesettende tillegg tidlig i integreringsløpet, ikke et kontrolltiltak, og støtter at ordningen evalueres etter innføring.
Høyre støtter innføringen av erklæringen, men mener den fremstår som en informasjonsbrosjyre uten reell tyngde. De har fremmet forslag om en borgerkontrakt som inkluderer en bredere målgruppe, tydelige krav til både den nyankomne og det offentlige, samt konsekvenser ved manglende oppfyllelse, inkludert økonomiske sanksjoner.
Partiet mener det er rimelig å stille krav og forventninger til nyankomne. De forventer at regjeringen evaluerer ordningen, tar bekymringer om økt byråkrati på alvor, og sikrer at eventuelle ekstrautgifter for kommunene blir fullt ut kompensert av staten.
Partiet mener integrering ikke skapes gjennom underskrifter eller symboltiltak, men gjennom konkrete tiltak for deltakelse i arbeid og utdanning. De frykter at forslaget forskyver ansvaret for integrering fra fellesskapet over på individet, og advarer mot at erklæringen kan legitimere stereotype forestillinger.
Partiet mener forslaget er symbolpolitikk uten reelle sanksjoner eller konsekvenser ved manglende etterlevelse. De etterlyser en integreringspolitikk med strengere krav, tydeligere forventninger og reelle konsekvenser for oppholdstillatelse og ytelser, og mener regjeringens forslag ikke løser de grunnleggende integreringsutfordringene.
Rødt er oppført som en del av komiteens flertall som merker seg utredningen fra IMDi, men partiet har ikke fremmet egne substansielle merknader eller dissens i det fremlagte materialet utover å være en del av flertallsmerknaden.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å innføre en integreringserklæring for deltakere i introduksjonsprogrammet. Erklæringen skal tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling. Samtidig har et flertall bedt regjeringen vurdere en bredere målgruppe og strengere sanksjoner ved brudd, etter modell fra Danmark.
Integreringsloven regulerer hvordan nyankomne flyktninger og innvandrere skal kvalifiseres for deltakelse i det norske arbeids- og samfunnslivet gjennom introduksjonsprogrammet. Stortinget har nå vedtatt å erstatte dagens integreringskontrakt med en ny integreringserklæring. Formålet er å tydeliggjøre forventninger til deltakerne, inkludert plikten til å lære norsk, delta i arbeidslivet og respektere grunnleggende norske verdier som likestilling, ytringsfrihet og individuell frihet. Erklæringen skal fungere som et rammeverk tidlig i integreringsløpet. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet har i tillegg bedt regjeringen vurdere om erklæringen bør omfatte flere grupper, samt utrede mulige sanksjoner ved brudd på forpliktelsene, inspirert av en lignende ordning i Danmark.
Hva er dette?
Integreringsloven er lovverket som styrer introduksjonsprogrammet, et obligatorisk program for nyankomne flyktninger og innvandrere som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og kunnskap om det norske samfunnet for å forberede dem på arbeid eller utdanning.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å erstatte dagens kontrakt med en erklæring for å gi en tydeligere ramme for forventninger til nyankomne, og for å sikre at alle deltakere forstår sine rettigheter og plikter knyttet til blant annet likestilling og foreldreansvar.
Hovedkonflikt
Striden sto mellom de som mente erklæringen er et nødvendig verktøy for å tydeliggjøre forventninger, og de som mente forslaget enten er symbolpolitikk uten reell effekt, eller at det flytter ansvaret for integrering ensidig over på individet.
Hva betyr det?
Deltakere i introduksjonsprogrammet må nå signere en erklæring. For kommunene betyr dette en ny administrativ oppgave, mens regjeringen må utrede om erklæringen skal få konsekvenser for oppholdstillatelse eller ytelser i fremtiden.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok lovendringen, men la til en bestilling om at regjeringen skal vurdere strengere sanksjoner og en bredere målgruppe i tråd med danske erfaringer.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 70 L (2025-2026).
- 2026-05-19 · Innstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga Innst. 309 L (2025-2026).
- 2026-05-28 · Votering Stortinget vedtok lovendringen og komiteens tilleggsforslag.
Balansen mellom å stille tydelige krav til nyankomne og å unngå unødvendig byråkrati eller symboltiltak som ikke gir reell integreringseffekt.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene om å vurdere sanksjoner og utvidet målgruppe.
Det viktigste i saken
- Integreringskontrakten erstattes av en integreringserklæring.
- Deltakere i introduksjonsprogrammet får plikt til å signere erklæringen.
- Erklæringen skal tydeliggjøre forventninger om selvforsørgelse og norske verdier.
- Stortinget har bedt regjeringen vurdere utvidet målgruppe og sanksjoner ved brudd.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på forventninger til nyankomne i introduksjonsprogrammet.
- Mulig innføring av sanksjoner ved brudd på integreringsforpliktelser i fremtiden.
- Økt administrativt arbeid for kommunene som forvalter introduksjonsprogrammet.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøreInnføre integreringserklæring i integreringsloven.
BegrunnelseTydeliggjøre forventninger til deltakere i introduksjonsprogrammet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandFremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27778
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200258 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200258 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200258 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.