Regjeringen foreslår endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å implementere EUs screeningforordning, utpeke politiet som screeningmyndighet og gi hjemmel for tvang ved biometrisk registrering.
Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere)
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 86 for · 10 mot
Komiteen rår Stortinget til å vedta lovendringene.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 86 for, 10 mot og 73 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 12 for · 0 mot · 12 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Kontrollen ved Schengen-områdets yttergrenser blir mer systematisk. Politiet får utvidede fullmakter til screening og bruk av tvang for biometrisk registrering for raskere statusavklaring.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 86 for, 10 mot og 73 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Det er ingen reell politisk konflikt, da en samlet komité støtter forslaget. Diskusjonen dreier seg om balansen mellom effektiv kontroll og rettssikkerhet for barn og sårbare grupper.
Partiet mener forslagene er viktige for en ordnet og rettssikker migrasjonshåndtering, styrker samfunnssikkerheten og tilliten i Schengen-samarbeidet. De viser til at Norge allerede har gode rutiner som langt på vei samsvarer med de nye kravene.
Partiet mener tiltakene er nødvendige for bedre kontroll. De etterlyser flere sanksjonsmuligheter ved manglende samarbeid, uttrykker bekymring for finansieringen av politiets nye oppgaver, og støtter at samtaler med mindreårige kan gjennomføres uten foreldrenes samtykke for å avdekke overgrep.
Partiet mener endringene er positive og vil bidra til en mer helhetlig og systematisk grensekontroll i Schengen-området, noe som gir raskere prosesser og bedre oversikt over hvem som ikke skal ha adgang til Norge.
Partiet mener endringene er positive og vil bidra til bedre og mer helhetlig kontroll i Schengen-området, samt sikre mer effektive prosesser mellom medlemslandene.
Partiet understreker at barn ikke bør interneres og forutsetter at plikten til å være tilgjengelig ikke fører til frihetsberøvelse. De støtter at tvang kun skal brukes som siste utvei og understreker behovet for strenge rettssikkerhetsgarantier ved biometrisk registrering.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å innføre EUs screeningforordning. Formålet er å styrke kontrollen ved Schengen-områdets yttergrenser gjennom tidlig identifisering og registrering av tredjelandsborgere.
Dette er en lovendring som implementerer EUs screeningforordning i norsk rett. Screeningforordningen er et felleseuropeisk regelverk som skal sikre at alle tredjelandsborgere, altså personer som ikke er borgere av et EU/EØS-land, som ankommer Schengen-områdets yttergrenser uten å ha gjennomgått fullstendig grensekontroll, blir kontrollert. Lovendringene innebærer endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (Schengen informasjonssystem). Formålet er å få en raskere og mer systematisk oversikt over hvem som kommer til Schengen-området, for å kunne skille mellom personer med behov for beskyttelse og personer som skal returneres. Politiet utpekes som screeningmyndighet. Lovendringene gir også hjemmel for bruk av tvang ved opptak av biometriske opplysninger, som fingeravtrykk og ansiktsbilde. En samlet justiskomité stiller seg bak forslaget, men det er knyttet merknader til hvordan rettssikkerheten, særlig for barn og sårbare grupper, skal ivaretas under screeningen.
Hva er dette?
Screeningforordningen er et EU-regelverk som skal harmonisere hvordan medlemslandene i Schengen-området håndterer tredjelandsborgere som ankommer yttergrensene uten å ha gjennomgått ordinær grensekontroll. Formålet er å sikre en enhetlig og effektiv kontrollprosess som styrker både samfunnssikkerheten og migrasjonsforvaltningen.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo endringene for å oppfylle Norges forpliktelser gjennom Schengen-samarbeidet. Målet er å sikre en ordnet og rettssikker håndtering av migrasjon, samt å styrke tilliten og samarbeidet mellom Schengen-landene ved å innføre felles prosedyrer for tidlig identifisering og kontroll.
Hovedkonflikt
Det er ingen reell politisk konflikt om selve vedtaket, da en samlet komité støtter forslaget. Diskusjonen i komiteen dreier seg primært om balansen mellom effektiv kontroll og ivaretakelse av rettssikkerhet, spesielt for barn og sårbare grupper.
Hva betyr det?
For reisende og migranter betyr dette at kontrollen ved ankomst til Schengen-områdets yttergrenser blir mer systematisk. Politiet får utvidede fullmakter til å gjennomføre screening, inkludert bruk av tvang for biometrisk registrering, noe som skal bidra til raskere avklaring av status.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget har gått fra proposisjon til enstemmig innstilling i justiskomiteen.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling
Effektivitet i grensekontroll mot rettssikkerhetsgarantier for den enkelte.
Verdt å følge med på: Praktisk gjennomføring av screeningen og hvordan rettssikkerhetsgarantiene for barn og sårbare grupper etterleves.
Det viktigste i saken
- Implementering av EUs screeningforordning i norsk rett.
- Politiet utpekes som screeningmyndighet.
- Hjemmel for bruk av tvang ved biometrisk registrering.
- Særskilte hensyn til barn og sårbare grupper.
Mulige konsekvenser
- Raskere identifisering av personer ved yttergrenser.
- Økt harmonisering av grensekontroll i Schengen-området.
- Potensielle utfordringer knyttet til rettssikkerhet ved bruk av tvang.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Hovedforslag
Foreslått avRegjeringen
Hva forslaget ville gjøreImplementere EUs screeningforordning i norsk rett.
BegrunnelseSikre en ordnet og rettssikker håndtering av migrasjon.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
Innst. 370 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200256 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200256 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200256 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200256
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.