Hva ble foreslått
Utvide adgangen til å dele personopplysninger ved skolebytte for å forebygge vold, åpne for mer fjernundervisning i yrkesfag i distriktene, og forenkle regelverket for private barnehager.
Utdannings- og forskningskomiteen
Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Skoler får tydeligere hjemmel til å dele informasjon om voldshistorikk ved skolebytte. Elever i distriktene kan få et mer variert utdanningstilbud gjennom fjernundervisning.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav A resten av romertall I samt øvrige romertall. 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
A. om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. I I lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer: § 14-4 fjerde ledd skal lyde: I område med låg busetnad og store avstandar kan fylkeskommunen tilby opplæring på vidaregåande trinn 1 og vidaregåande trinn 2 på yrkesfaglege utdanningsprogram med bruk av fjernundervisning i meir enn berre delar av opplæringa, så...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto primært om balansen mellom behovet for informasjonsdeling for å sikre trygghet, og hensynet til elevens personvern og risikoen for stigmatisering.
Støtter forslaget om informasjonsdeling og ønsker utvidet hjemmel for private skoler.
Partiet støtter departementets forslag om informasjonsdeling ved skolebytte, men mener det er en uheldig forskjellsbehandling at private skoler ikke har samme hjemmel som offentlige til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret. De foreslår derfor lovendring for å gi private skoler denne tilgangen.
Støtter forslaget om informasjonsdeling og administrativ forenkling.
Høyre støtter forslaget om informasjonsdeling ved skolebytte og ønsker en praktisk og administrativ tydeliggjøring av regelverket som gir fylkeskommuner og skoler større fleksibilitet, uten at det berører elevenes rettigheter til opplæring på nynorsk og bokmål.
Støtter forslaget, men vektlegger begrensning av informasjonsdeling.
Partiet støtter forslaget om informasjonsdeling for å sikre trygge skolemiljø, men understreker viktigheten av at informasjonen ikke deles med flere ansatte enn strengt nødvendig for å unngå stigmatisering av elever.
Støtter forslaget med krav om elevmedvirkning og praksis i lærebedrift.
Partiet støtter informasjonsdeling ved alvorlige saker, men krever at elevene får rett til medvirkning og informasjon. De krever også at fjernundervisning på yrkesfag må kombineres med praksis i godkjent lærebedrift for å sikre motivasjon og læreplassmuligheter.
Støtter forslaget og etterlyser bredere samhandling mot kriminalitet.
Partiet støtter forslaget om informasjonsdeling, men mener det er behov for en bredere tilnærming enn bare mellom skoler. De ønsker at taushetsplikten fjernes for å tillate informasjonsutveksling mellom politi, kommune, fylkeskommune, skole og barnevern for unge i risikosonen.
Støtter forslaget med krav om elevmedvirkning og praksis i lærebedrift.
Partiet støtter informasjonsdeling under forutsetning av at elevene involveres og informeres. De krever også at fjernundervisning på yrkesfag må skje i kombinasjon med praksis i godkjent lærebedrift for å sikre elevenes tilknytning til arbeidslivet.
Støtter forslaget og etterlyser bredere samhandling mot kriminalitet.
Partiet støtter forslaget om informasjonsdeling, men mener det er behov for en bredere tilnærming enn bare mellom skoler. De ønsker at taushetsplikten fjernes for å tillate informasjonsutveksling mellom politi, kommune, fylkeskommune, skole og barnevern for unge i risikosonen.
Støtter forslaget med krav om elevmedvirkning.
Partiet støtter forslaget om informasjonsdeling for å forebygge vold og mobbing, men understreker behovet for ekstra aktsomhet rundt personvern og krever at elevene får rett til medvirkning og informasjon før deling skjer.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i opplæringsloven og barnehageloven, inkludert utvidet adgang til å dele personopplysninger ved skolebytte for å forebygge vold og utagering. Lovendringene åpner også for mer bruk av fjernundervisning i yrkesfag i distriktene, samt administrative forenklinger i barnehagesektoren.
Stortinget har vedtatt en samleproposisjon med endringer i opplæringsloven, barnehageloven og privatskoleloven. Den viktigste endringen er en utvidet adgang til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte. Dette gjøres for at skoler skal kunne forebygge vold og truende atferd som går ut over skolemiljøet for medelever og ansatte. Lovendringen innebærer at skoler kan utveksle nødvendig informasjon for å sikre en trygg overgang for eleven. Videre åpnes det for mer bruk av fjernundervisning i yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander, for å sikre et desentralisert skoletilbud. Det er også vedtatt administrative forenklinger i barnehageloven, blant annet knyttet til familiebarnehager og annen virksomhet i samme rettssubjekt. Flere partier fremmet mindretallsforslag, blant annet om å lovfeste elevens rett til medvirkning og informasjon før opplysninger deles, samt krav om at fjernundervisning må kombineres med praksis i godkjent lærebedrift, men disse ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
Dette er en samleproposisjon, som er et lovforslag fra regjeringen som inneholder flere mindre endringer i ulike lover på samme fagfelt. I dette tilfellet gjelder det endringer i opplæringsloven, barnehageloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven, som regulerer alt fra informasjonsdeling i skolen til organisering av barnehager.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å løse konkrete utfordringer i skolesektoren, spesielt knyttet til trygghet ved skolebytte for elever med voldshistorikk, samt for å sikre at elever i distriktene har tilgang til yrkesfaglig utdanning til tross for lave elevtall og store avstander.
Hovedkonflikt
Konflikten sto primært om balansen mellom behovet for informasjonsdeling for å sikre trygghet, og hensynet til elevens personvern og risikoen for stigmatisering. Det var også uenighet om hvorvidt det burde stilles strengere krav til elevmedvirkning og praksisplasser ved bruk av fjernundervisning.
Hva betyr det?
For elever og foresatte betyr dette at skoler får en tydeligere hjemmel til å dele informasjon om voldshistorikk ved skolebytte. For elever i distriktene kan det bety et mer variert utdanningstilbud gjennom fjernundervisning, men det stilles krav om at dette skal skje innenfor rammer som sikrer kvalitet.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringene ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding. Forslag om å lovfeste elevens rett til medvirkning og informasjon ved deling av opplysninger, samt krav om praksis i godkjent lærebedrift, ble nedstemt.
- 2026-04-30 · Høring
- 2026-05-26 · Innstilling
- 2026-06-04 · Votering
Lovendringen prioriterer trygghet og informasjonsflyt mellom skoler, på bekostning av en mer restriktiv tilnærming til personvern som enkelte partier og Barneombudet etterlyste.
Verdt å følge med på: Hvordan kommuner og fylkeskommuner implementerer de nye systemene for informasjonsdeling, og om det oppstår utfordringer knyttet til personvern eller stigmatisering av elever.
Det viktigste i saken
- Utvidet adgang til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte for å forebygge vold.
- Økt adgang til fjernundervisning i yrkesfag i distriktene.
- Administrative forenklinger i barnehageloven.
- Forslag om lovfestet rett til elevmedvirkning ved informasjonsdeling ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Skoler kan raskere identifisere elever med behov for oppfølging ved skolebytte.
- Økt fleksibilitet for yrkesfaglig utdanning i distriktene.
- Potensiell debatt om personvern og stigmatisering av elever ved informasjonsdeling.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at private skoler godkjent etter privatskoleloven får hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret om elevers foresatte og foreldreansvar, når dette er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet og personvern, på lik linje med offentlige skoler.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, i dialog med ideelle barnehager, utrede hvordan lovverket kan tilpasses ytterligere for å tilrettelegge for ideell barnehagedrift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjøreOpplæringslova § 25-1 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 10-2 og 10-8.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjørePrivatskoleova § 7-9 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 5A-2 og 5A-8.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStille krav om praksis i godkjent lærebedrift ved fjernundervisning.
BegrunnelseSikre motivasjon og læreplass.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag som ble nedstemt.
Votering 27974 - Forslag nr. 8 fra Erling Sande på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøreI Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endring: § 2-3 a nytt andre ledd skal lyde: Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist i stor grad liknar på undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skule, når det gjeld innhald, omfang og organisering. II Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde 31.12.2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Erling Sande på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøreI Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. I lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring: § 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde: Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist i stor grad liknar på undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skule, når det gjeld innhald, omfang og organisering. II Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde 31.12.2026.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 7 på vegne av SV og R. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av SV, R og V. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 25 for, 76 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 28 for, 71 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 8 og 9 på vegne av FrP, SV, Sp, R, KrF og V. 4. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 50 for, 51 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200250 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200250 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200250 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200250
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.