Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å etablere et felles sivil-militært klareringsdirektorat og gi Kongen fullmakt til å utpeke forvaltningsorganer med klareringsmyndighet samt opprette et sentralt register.
Justiskomiteen
Endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget om endringer i sikkerhetsloven ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Saksbehandlingen flyttes til et nytt, samlet direktorat. Målet er mer forutsigbar og raskere prosess, med føringer for å ivareta rettssikkerhet og klageadgang.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav A romertall I og II 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
A. om endringer i sikkerhetsloven (organisering av klareringsmyndigheten) I I lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet skal § 8-16 lyde: § 8-16 Klareringsmyndigheter og sentralt register for klareringsavgjørelser Kongen utpeker ett eller flere forvaltningsorganer med klareringsmyndighet. Kongen kan gi forskrift om klareringsmyndighetenes oppgaver. Kongen kan gi forskrift om opprettelsen av et sentralt register for klar...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Det var ingen reell politisk konflikt om hovedgrepet. Alle partier på Stortinget støttet forslaget om å samle klareringsmyndighetene i et felles direktorat.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet mener reformen vil bidra til et mer helhetlig, effektivt og fremtidsrettet klareringssystem. De understreker behovet for å ivareta rettssikkerhet, personvern og sektorkompetanse, samt sikre tilstrekkelige ressurser og god involvering av ansatte.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet anser modernisering og effektivisering som nødvendig for å møte fremtidens sikkerhetsutfordringer. De vektlegger behovet for bedre koordinering, ensartet saksbehandling og at etterretnings- og sikkerhetstjenestene beholder klareringsansvaret for eget personell.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet ser positive effekter knyttet til ressursbruk og koordinering, men peker samtidig på utfordringer ved dagens praksis, som utydelighet og feil i saksbehandlingen. De mener sammenslåingen er en anledning til å forbedre klageadgang og innsyn.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet mener modernisering er nødvendig for bedre koordinering og økt kompetanse. De understreker at endringene må sikre rettferdig individuell vurdering, opprettholde tempo i saksbehandlingen og klargjøre ansvarsfordeling og klageadgang.
Støtter etableringen av et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
Partiet mener det er et viktig og riktig grep å samle klareringsmyndighetene for å oppnå raskere saksbehandling og mer enhetlig praksis, noe de mener vil styrke tilliten til ordningen.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i sikkerhetsloven for å samle klareringsmyndighetene i et felles sivil-militært klareringsdirektorat. Målet er et mer helhetlig, effektivt og fremtidsrettet system som kan håndtere økt behov for sikkerhetsklareringer, samtidig som rettssikkerhet og saksbehandlingstid ivaretas.
Sikkerhetsloven regulerer hvordan Norge beskytter kritisk infrastruktur og informasjon, inkludert hvem som får tilgang til gradert informasjon gjennom sikkerhetsklarering. Stortinget har nå vedtatt å endre denne loven for å samle klareringsmyndighetene i et nytt, felles sivil-militært klareringsdirektorat. Bakgrunnen for endringen er et ønske om å modernisere og effektivisere klareringsinstituttet. Ved å samle ansvaret håper myndighetene å oppnå bedre koordinering, økt kompetanse og en mer ensartet saksbehandling. Dette anses som nødvendig for å møte dagens og fremtidens sikkerhetsutfordringer, hvor behovet for klareringer forventes å øke. Stortinget har også bedt regjeringen om å evaluere sammenslåingen og se på tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden, samt sikre uavhengig klageadgang og bedre innsyn for den enkelte i egen sak.
Hva er dette?
Sikkerhetsloven er en norsk lov som skal forebygge, avdekke og motvirke trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser. En sentral del av loven er systemet for sikkerhetsklarering, som avgjør om en person kan få tilgang til gradert informasjon eller skjermingsverdig objekt. Klareringsmyndighetene er de organene som vurderer om en person er sikkerhetsmessig skikket til slik tilgang.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å møte et økende behov for sikkerhetsklareringer i samfunnet. Dagens system har blitt kritisert for utydelig og ulik praksis, og det har vært et ønske om å samle fagmiljøer for å sikre mer effektiv saksbehandling, bedre rettssikkerhet og en mer enhetlig praksis på tvers av sivil og militær sektor.
Hovedkonflikt
Det var ingen reell politisk konflikt om selve hovedgrepet med å samle klareringsmyndighetene. Diskusjonen i komiteen dreide seg primært om hvordan man best kan ivareta rettssikkerhet, klageadgang og saksbehandlingstid i den nye organiseringen.
Hva betyr det?
For innbyggere og ansatte som skal sikkerhetsklareres, betyr dette at saksbehandlingen i fremtiden vil skje hos et nytt, samlet direktorat i stedet for hos ulike etater. Målet er at dette skal gi en mer forutsigbar og raskere prosess, men det er også lagt føringer for at rettssikkerheten og muligheten for å klage på vedtak skal ivaretas.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt lovendringer som legger til rette for et nytt felles klareringsdirektorat, og har samtidig pålagt regjeringen å evaluere sammenslåingen med fokus på saksbehandlingstid og klageadgang.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-09 · Vedtak
Sammenslåingen innebærer en sentralisering av myndighet for å oppnå effektivitetsgevinster, mot en risiko for at sektorspesifikk kompetanse må ivaretas gjennom bevisst organisering.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av regjeringens evaluering av sammenslåingen, spesielt knyttet til saksbehandlingstid og klageadgang.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å samle klareringsmyndighetene i et felles sivil-militært klareringsdirektorat.
- Formålet er å modernisere klareringssystemet for å håndtere økt behov og sikre mer enhetlig praksis.
- Regjeringen er bedt om å evaluere sammenslåingen med fokus på saksbehandlingstid og klageadgang.
- Vedtaket var enstemmig i Stortinget.
Mulige konsekvenser
- Etablering av et nytt direktorat som skal håndtere sikkerhetsklareringer for hele sektoren.
- Potensielt raskere saksbehandlingstid for sikkerhetsklareringer over tid.
- Økt fokus på rettssikkerhet og klageadgang i klareringssaker gjennom fremtidige evalueringer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndre sikkerhetsloven § 8-16 for å åpne for et felles klareringsdirektorat.
BegrunnelseModernisering og effektivisering av klareringsinstituttet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteEnstemmig
Innst. 353 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200245 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200245 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200245 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.