Hva ble foreslått
Etablere et rettslig rammeverk for statlige hjelpetjenester for å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, inkludert regler for behandling og deling av personopplysninger.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 28. mai 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01.
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Hjelpetjenestene får et tydeligere mandat til samarbeid og klarere rammer for informasjonsdeling uten å bryte taushetsplikten for å beskytte utsatte.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 3 på vegne av SV og R. 21 for - 80 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning når opplysninger om dem behandles og deles etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Stemmer i salen: 21 for, 80 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten dreide seg om balansen mellom behovet for effektiv informasjonsdeling for å beskytte utsatte, og behovet for strenge rettssikkerhetsgarantier for å ivareta personvernet,...
Støtter lovforslaget.
Partiet mener loven er nødvendig for å bekjempe alvorlige samfunnsproblemer som negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De fremhever at loven gir tydeligere rammer for hjelpetjenestene, bidrar til bedre samordning og styrker rettssikkerheten for utsatte.
Støtter lovforslaget.
Partiet mener loven er viktig for å gi hjelpetjenestene nødvendige verktøy og tydelige rammer. De understreker at personvernhensyn må ivaretas, men at dette ikke må hindre at utsatte personer får nødvendig beskyttelse i tide.
Støtter lovforslaget.
Partiet mener loven bidrar til bedre samordning, tidligere innsats og styrket rettssikkerhet for utsatte personer. De støtter at loven klargjør hjelpetjenestenes oppgaver og gir et tydelig rettslig grunnlag for informasjonsdeling.
Støtter lovforslaget, men mener det er utilstrekkelig.
Partiet støtter etableringen av et tydeligere rettslig grunnlag for informasjonsdeling, men mener loven i hovedsak er et rammeverk som ikke er tilstrekkelig alene. De etterlyser sterkere virkemidler og tydeligere reaksjoner mot dem som begår eller tilrettelegger for slike overgrep.
Støtter hovedformålet, men krever tydeligere rettslige rammer.
Partiet støtter målet om å styrke innsatsen, men er bekymret for at lovforslaget åpner for omfattende informasjonsdeling uten samtykke. De krever tydeligere lovfestede vilkår for deling av opplysninger, sterkere ivaretakelse av barns rettigheter og krav til begrunnelse når samtykke ikke innhentes.
Støtter hovedformålet, men krever tydeligere rettslige rammer.
Partiet støtter målet om å styrke innsatsen, men deler bekymringen for at lovforslaget bygger på et vidt formulert nødvendighetsvilkår. De krever tydeligere lovfestede vilkår for deling av opplysninger uten samtykke, bedre ivaretakelse av barns rettigheter og tydeligere rammer for lagring og innsyn.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Loven skal gi tydeligere rammer for hvordan statlige hjelpetjenester kan behandle og dele personopplysninger for å forebygge overgrep og gi bistand til utsatte, samtidig som personvernet ivaretas.
Status: Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01.
Stortinget har vedtatt en ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Loven regulerer arbeidet til statlige hjelpetjenester, som et nasjonalt kompetanseteam, rådgivere ved skoler og spesialutsendinger ved utenriksstasjoner. Formålet er å forebygge og hindre at personer blir utsatt for press, trusler eller vold, og sikre at de som trenger det får nødvendig bistand. Loven gir et rettslig grunnlag for at disse tjenestene kan behandle og dele taushetsbelagte personopplysninger for å beskytte utsatte, også i tilfeller der samtykke ikke foreligger. Flertallet i Stortinget mener dette er nødvendig for å gi bedre beskyttelse, mens Sosialistisk Venstreparti og Rødt har uttrykt bekymring for at loven bygger på et for vidt formulert behovsvilkår og har etterlyst sterkere rettssikkerhetsgarantier for barn og unge.
Hva er dette?
Dette er en ny lov som regulerer de statlige hjelpetjenestene som jobber spesifikt med å forebygge og avdekke negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Loven definerer rammene for hvordan disse tjenestene skal samhandle og dele informasjon for å beskytte utsatte individer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å tette et rettslig gap og sikre at hjelpetjenestene har nødvendige verktøy for å handle raskt i komplekse saker, samtidig som man balanserer behovet for beskyttelse mot retten til privatliv.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg om balansen mellom behovet for effektiv informasjonsdeling for å beskytte utsatte, og behovet for strenge rettssikkerhetsgarantier for å ivareta personvernet, særlig for barn.
Hva betyr det?
For utsatte personer betyr loven at hjelpetjenestene får et tydeligere mandat til å samarbeide. For ansatte i tjenesteapparatet gir loven klarere rammer for når de kan dele informasjon uten å bryte taushetsplikten.
Slik har saken utviklet seg
Loven ble vedtatt med et tillegg om styrket kompetanse i tjenesteapparatet. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt om strengere lovfesting av vilkår for deling av opplysninger uten samtykke ble nedstemt.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-19 · Innstilling
- 2026-05-28 · Votering
Lovgiver har valgt å prioritere muligheten for informasjonsdeling for å avverge alvorlige overgrep, fremfor å stille strengere lovfestede krav til begrunnelse ved deling uten samtykke.
Verdt å følge med på: Hvordan loven praktiseres i møte med personvernhensyn og om det blir behov for justeringer i forskriftsverket.
Det viktigste i saken
- Ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er vedtatt.
- Loven gir statlige hjelpetjenester et rettslig grunnlag for å dele taushetsbelagte opplysninger.
- Stortinget vedtok et tillegg om styrket kompetanse om traumer og psykisk helse i tjenesteapparatet.
- Forslag om strengere lovfesting av vilkår for deling av opplysninger uten samtykke ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Hjelpetjenestene kan samhandle mer effektivt i komplekse saker.
- Økt risiko for inngrep i privatlivet for utsatte personer dersom informasjonsdelingen ikke praktiseres med tilstrekkelig varsomhet.
- Bedre kompetanse i tjenesteapparatet kan føre til tidligere avdekking av overgrep.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om å presisere vilkårene for behandling og deling av personopplysninger uten samtykke i bestemmelser i lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, herunder tydeliggjøre krav til nødvendighet og forholdsmessighet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at det i lovgivningen stilles krav til vurdering og begrunnelse i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold når personopplysninger deles uten samtykke.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning når opplysninger om dem behandles og deles etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at barn og unge som står i fare for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, får tidlig, trygg og alderstilpasset hjelp, og at hensynet til barnets beste tydeliggjøres i veiledning og praksis etter loven.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 på vegne av KrF. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV og R. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 83 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200240 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200240 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200240 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200240
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.