Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 200237 KI-genererte forklaringer
Næringskomiteen

Samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til

Foreslått av regjeringen
Tema
NæringslivEU/EØS

Innstillingens tilråding: Vedtatt 53 for · 48 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Samtykke til innlemmelse av EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen, som gir ESA myndighet til å avvise klager og ilegge sanksjoner mot foretak.

Hva skjedde
Vedtatt – 53 for, 48 mot

Vedtatt.

Innstillingens tilråding: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

ESA får myndighet til å ilegge gebyrer ved manglende opplysninger i statsstøttesaker, og kan avvise flere klager, noe som kan gi raskere avklaringer.

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt
53 for
48 mot

Faktisk voteringsresultat: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 48 for - 53 mot i salen · trykk for å se forslaget

I medhold av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål: Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr.

Stemmer i salen: 48 for, 53 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Stortinget var delt i synet på om myndighetsoverføringen til ESA var for inngripende.

Ap
Støtter innlemmelse av forordningen.

Partiet fremhever at det ikke er hensiktsmessig å avvente innlemmelse lenger, da forordningen er en av de eldste i EØS-etterslepet. De mener innlemmelse vil spare ressurser hos ESA og norske myndigheter, samt sikre like konkurransevilkår i EØS-området.

H
Støtter innlemmelse av forordningen.

Partiet mener det er nødvendig for en velfungerende EØS-avtale at det er like konkurransevilkår i hele EØS-området og at håndhevingsorganene har samme virkemidler. De peker på at dagens situasjon med hyppige klager på støtte skaper usikkerhet og konkurranseulemper for norske bedrifter.

MDG
Støtter innlemmelse av forordningen.

Partiet fremhever at det ikke er et hensiktsmessig alternativ å fortsette å avvente innlemmelse av forordningen, og viser til behovet for like konkurransevilkår i EØS-området.

FrP
Ønsker behandling etter Grunnloven § 115 og krever reforhandling av tilpasningstekst.

Partiet mener myndighetsoverføringen ikke er «lite inngripende» og at den kumulative suverenitetsavståelsen er problematisk. De foreslår at saken behandles etter Grunnloven § 115 og ber regjeringen reforhandle en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen til nasjonale myndigheter.

SV
Motsetter seg innlemmelse og krever behandling etter Grunnloven § 115.

Partiet mener myndighetsoverføringen er for omfattende til å anses som «lite inngripende» og kritiserer den prinsipielle utviklingen der Norge gradvis avgir suverenitet. De mener saken må behandles etter Grunnloven § 115 og krever at sanksjonskompetansen legges til nasjonale myndigheter.

Sp
Motsetter seg innlemmelse og krever behandling etter Grunnloven § 115.

Partiet mener myndighetsoverføringen er for omfattende til å anses som «lite inngripende» og kritiserer den prinsipielle utviklingen der Norge gradvis avgir suverenitet. De mener saken må behandles etter Grunnloven § 115 og krever at sanksjonskompetansen legges til nasjonale myndigheter.

R
Motsetter seg innlemmelse og krever behandling etter Grunnloven § 115.

Partiet mener myndighetsoverføringen er for omfattende til å anses som «lite inngripende» og kritiserer den prinsipielle utviklingen der Norge gradvis avgir suverenitet. De mener saken må behandles etter Grunnloven § 115 og krever at sanksjonskompetansen legges til nasjonale myndigheter.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen. Dette gir EFTAs overvåkingsorgan (ESA) utvidet myndighet til å avvise klager og ilegge sanksjoner mot foretak. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt stemte imot, med henvisning til bekymring for suverenitetsavståelse.

Saken gjelder innlemmelse av EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen. Statsstøtte er offentlig støtte til næringslivet som kan påvirke konkurransen i det indre marked. Formålet med forordningen er å effektivisere saksbehandlingen hos EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Vedtaket innebærer at ESA får myndighet til å avvise klager som ikke oppfyller visse krav, samt kompetanse til å ilegge norske foretak overtredelsesgebyr og tvangsmulkt dersom de ikke gir nødvendig informasjon i saker om statsstøtte. Regjeringen og flertallet mente dette var nødvendig for like konkurransevilkår i EØS. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mente myndighetsoverføringen var for inngripende og ønsket at saken skulle behandles etter Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall, samt at sanksjonskompetansen burde ligge hos nasjonale myndigheter.

Hva er dette?

Saken handler om EØS-avtalens regler for statsstøtte. Statsstøtte er økonomisk støtte fra det offentlige til bedrifter, som i utgangspunktet er forbudt i EØS for å hindre konkurransevridning. ESA (EFTAs overvåkingsorgan) fører tilsyn med at Norge følger disse reglene. Prosedyreforordningen regulerer hvordan ESA og nasjonale myndigheter skal behandle slike saker.

Hvorfor kom forslaget?

Regjeringen ønsket å effektivisere saksbehandlingen hos ESA ved å gi dem adgang til å avvise klager som mangler tilknytning til konkurranseforhold, samt å harmonisere norske prosedyreregler med EU for å sikre like konkurransevilkår for norske bedrifter.

Hovedkonflikt

Stortinget var delt i synet på om myndighetsoverføringen til ESA var for inngripende. Flertallet mente det var nødvendig for EØS-samarbeidet, mens mindretallet mente suverenitetsavståelsen var for stor og ønsket at sanksjonsmyndigheten skulle ligge hos norske myndigheter.

Hva betyr det?

For norske bedrifter betyr dette at ESA får verktøy til å ilegge gebyrer ved manglende opplysninger i statsstøttesaker. Samtidig kan bedrifter oppleve at flere klager på støtte blir avvist av ESA, noe som kan gi raskere avklaringer i enkeltsaker.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok regjeringens forslag om innlemmelse, noe som flytter prosedyrereglene for statsstøtte fra forskrift til lovnivå og gir ESA nye sanksjonsfullmakter.

  1. 2026-04-09 · Forslag fremmet
  2. 2026-06-02 · Votering

Effektivisering av saksbehandling og like konkurransevilkår veies opp mot økt myndighetsoverføring til et overnasjonalt organ.

Verdt å følge med på: Hvordan ESA vil praktisere sin nye adgang til å ilegge sanksjoner mot norske foretak og kommuner.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å innlemme EUs reviderte prosedyreforordning for statsstøtte i EØS-avtalen.
  2. ESA får myndighet til å avvise klager og ilegge sanksjoner mot norske foretak.
  3. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt stemte imot.
  4. Saken ble behandlet etter Grunnloven § 26 andre ledd, til tross for mindretallets ønske om § 115.

Mulige konsekvenser

  1. Raskere saksbehandling av statsstøttesaker hos ESA.
  2. Økt risiko for sanksjoner for norske foretak som ikke etterlever opplysningsplikten.
  3. Mulig økt rettslig usikkerhet knyttet til myndighetsoverføringens omfang.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt

    Foreslått avFramstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt

    Hva forslaget ville gjøreProp. 87 LS (2025–2026), samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA), behandles etter Grunnloven § 115.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt

    Foreslått avFramstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ta initiativ overfor de øvrige EFTA-statene og Europakommisjonen for å reåpne forhandlingene om en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen overfor norske foretak til nasjonale myndigheter.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

    Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt:

    Hva forslaget ville gjøreForelegge spørsmålet om myndighetsoverføring for Høyesterett.

    BegrunnelseAvklare om myndighetsoverføringen er i tråd med Grunnloven.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag som ble nedstemt.

    Voteringsresultat 27909
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 44 for, 57 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200237
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200237
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200237