Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 200226 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet)

Foreslått av regjeringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 83 for · 17 mot

Hva ble foreslått

Endre politiloven slik at politiet som hovedregel skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Miljøpartiet De Grønne fremmet et alternativt forslag om tidsbegrensning på tre år, men dette fikk ikke flertall.

Hva skjedde
Vedtatt – 83 for, 17 mot

Lovforslaget om generell bevæpning av politiet ble vedtatt av Stortinget.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

For innbyggerne betyr dette at politiet man møter i det daglige vil bære skytevåpen. For politiet innebærer det en endring i daglig rutine og utrustning.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
83 for
17 mot

Faktisk voteringsresultat: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte for. Venstre, Rødt, MDG og SV stemte mot. Senterpartiet var splittet i voteringen om tidsbegrensning.

Ap
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet mener generell bevæpning skaper en tryggere hverdag for politi og innbyggere, og viser til økt trusselnivå og behov for raskere respons ved alvorlige hendelser. De understreker at politiet fortsatt skal kunne utføre enkelte oppdrag ubevæpnet.

FrP
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet ser på dette som et nødvendig skritt for å møte dagens trusselbilde og mener operativt politipersonell er best kvalifisert til å vurdere behovet. De er tilfredse med at saken nå lovfestes fremfor å være basert på løpende beslutninger fra Politidirektoratet.

H
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet mener generell bevæpning vil skape en tryggere hverdag for både politi og innbyggere, og viser til at dagens trusselsituasjon er kraftig forverret.

Sp
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet viser til økningen i kriminelle nettverk med voldspotensial og mener ordningen er nødvendig for at politiet skal kunne respondere raskere for å redde liv. De understreker viktigheten av klare rammer for når politiet kan være ubevæpnet.

KrF
Støtter generell bevæpning av politiet.

Partiet mener generell bevæpning vil skape en tryggere hverdag for både politi og innbyggere, og viser til at dagens trusselsituasjon er kraftig forverret.

MDG
Motsetter seg generell bevæpning, subsidiært tidsbegrenset.

Partiet viser til at mange høringsinstanser fraråder bevæpning. De mener bevæpning ikke bør være en varig normalsituasjon og foreslår en tidsbegrensning på tre år for å sikre demokratisk kontroll og evaluering.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å innføre generell bevæpning av politiet i Norge. Lovendringen innebærer at politiet som hovedregel skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Formålet er å styrke politiets evne til å respondere raskt på alvorlige hendelser og ivareta egen sikkerhet i et endret trusselbilde.

Politiloven regulerer hvordan politiet i Norge skal utføre sitt samfunnsoppdrag, inkludert når og hvordan de kan bruke makt og våpen. Stortinget har nå vedtatt en endring i politiloven som innebærer at politiet som hovedregel skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Dette er en endring fra tidligere praksis, hvor politiet i utgangspunktet var ubevæpnet og måtte hente våpen fra tjenestebilen ved behov. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, begrunner dette med et endret trusselbilde, økt forekomst av kriminelle nettverk med voldspotensial, og behovet for at politiet kan respondere raskt for å redde liv. Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om at lovendringen skulle være tidsbegrenset til tre år med fortløpende evaluering, men dette forslaget fikk ikke flertall. Motstanderne av lovendringen, inkludert Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, har uttrykt bekymring for konsekvensene av generell bevæpning for politiets sivile preg og tillitsforholdet til befolkningen.

Hva er dette?

Politiloven er loven som setter rammene for politiets organisering, oppgaver og fullmakter. Den regulerer blant annet politiets adgang til å bruke makt og våpen i møte med innbyggerne.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å tilpasse politiets utrustning til et endret trusselbilde, preget av flere kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial og behov for raskere responstid ved akutte hendelser.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som mener generell bevæpning er nødvendig for å sikre trygghet og rask respons i en farligere hverdag, og de som frykter at bevæpning svekker politiets sivile preg og tilliten i befolkningen.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr dette at politiet man møter i det daglige vil bære skytevåpen. For politiet betyr det en endring i daglig rutine og utrustning.

Slik har saken utviklet seg

Politiet går fra en ordning med fremskutt lagring av våpen til en ordning med generell bevæpning i tjenesten.

  1. 2026-03-27 · Lovforslag
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-03 · Stortingsvedtak

Man veier behovet for raskere operativ respons mot ønsket om å bevare et sivilt preg på politiet.

Verdt å følge med på: Hvordan Politidirektoratet utformer de nærmere bestemmelsene om omfanget av bevæpningen og hvilke oppdrag som fortsatt skal utføres ubevæpnet.

Det viktigste i saken

  1. Politiloven er endret slik at politiet som hovedregel skal være bevæpnet i tjenesten.
  2. Politidirektoratet får fullmakt til å gi regler om unntak for enkelte tjenestetyper.
  3. Flertallet begrunner vedtaket med et endret trusselbilde og behov for raskere respons.
  4. Et forslag om tidsbegrensning på tre år ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  1. Politiet vil bære våpen i det daglige, noe som kan endre publikums oppfatning av politiet.
  2. Politiet kan respondere raskere ved akutte voldsepisoder.
  3. Politidirektoratet må utarbeide nye retningslinjer for bevæpning.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreTidsbegrense bevæpningen til tre år med evaluering.

    BegrunnelseSikre at ordningen evalueres og at man ikke låser seg til en permanent ordning uten videre vurdering.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag til hovedforslaget.

    Votering 27953
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200226
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200226
  4. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  5. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  6. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200226
  7. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling