Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å øke fribeløpet for uføre fra 0,4 G til 1 G for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Høyre fremmet et alternativt forslag om å beholde fribeløpet på 0,4 G, men innføre halvert avkorting opp til 1,2 G.
Arbeids- og sosialkomiteen
Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 78 for · 17 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 78 for, 17 mot Lovforslaget om å øke fribeløpet til 1 G ble vedtatt av Stortinget. Høyres alternative forslag om halvert avkorting ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 78 for, 17 mot og 74 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 13 mot · 11 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det
Uføre kan nå tjene mer ved siden av trygden før utbetalingen fra Nav reduseres. Dette skal gjøre det tryggere å prøve seg i jobb uten frykt for store tilbakebetalingskrav.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 78 for, 17 mot og 74 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 78 for, 17 mot og 74 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Striden sto mellom regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, og Høyres ønske om en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G.
Støtter lovforslaget.
Partiet viser til budsjettavtalen for 2026, der de ble enige om å øke fribeløpet for uføre til 1 G fra 1. oktober 2026 for de som har mottatt uføretrygd i to år.
Støtter lovforslaget.
Partiet mener økt fribeløp er et viktig velferdspolitisk gjennomslag som gir økt økonomisk trygghet, forutsigbarhet og et mer rettferdig system. De understreker at det er avgjørende for å forhindre fattigdom og gjøre det mulig for uføre å teste ut restarbeidsevnen uten frykt for uforholdsmessig avkorting.
Støtter lovforslaget.
Partiet støtter forslaget som en del av budsjettavtalen for 2026 om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.
Støtter lovforslaget.
Partiet er en del av budsjettavtalen for 2026 som ligger til grunn for lovforslaget om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.
Støtter lovforslaget.
Partiet er en del av budsjettavtalen for 2026 som ligger til grunn for lovforslaget om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.
Støtter lovforslaget.
Partiet støtter forslaget, men viser til at de lenge har tatt til orde for å heve fribeløpet. De anerkjenner utfordringene mange uføre opplever med usikkerhet rundt avkortingsregler og tilbakebetalingskrav, og ser positivt på at endringen kan bidra til at flere utnytter restarbeidsevnen sin.
Støtter ikke lovforslaget.
Partiet mener økningen til 1 G vil svekke arbeidslinjen og at det for enkelte kan bli mer lønnsomt å være 100 prosent ufør enn å jobbe gradert. De foreslår heller en modell med 0,4 G i fribeløp kombinert med halvert avkorting opp til 1,2 G for å motivere til mer arbeid.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å øke fribeløpet for uføre fra 0,4 G til 1 G fra 1. oktober 2026. Endringen skal gjøre det mer lønnsomt for uføre å jobbe ved siden av uføretrygden. Høyre stemte imot forslaget og ønsket heller en annen avkortingsmodell med halvert avkorting opp til 1,2 G.
Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven som øker fribeløpet for uføre fra 0,4 G til 1 G. Fribeløpet er den inntekten en uføretrygdet kan ha ved siden av trygden før utbetalingen fra Nav reduseres. Målet med endringen er å gjøre det mer attraktivt for uføre å utnytte sin restarbeidsevne, slik at flere kan kombinere trygd med arbeid uten å bli økonomisk straffet gjennom avkorting. Endringen trer i kraft 1. oktober 2026, men gjelder med virkning fra 1. januar 2026. Det er innført en toårig ventetid fra uføretrygden innvilges før det høyere fribeløpet gjelder. Høyre stemte imot lovforslaget og fremmet et alternativt forslag om å beholde fribeløpet på 0,4 G, men innføre en halvert avkorting opp til 1,2 G, med begrunnelse i at dette bedre ville ivaretatt arbeidslinjen.
Hva er dette?
Fribeløp for uføre er en inntektsgrense i folketrygden som bestemmer hvor mye en person som mottar uføretrygd kan tjene ved siden av trygden før utbetalingen fra Nav blir redusert (avkortet). G står for grunnbeløpet i folketrygden, som er en standardenhet for beregning av pensjoner og trygdeytelser.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets budsjettvedtak for 2026. Målet er å redusere usikkerhet og frykt for økonomiske tap ved små inntekter, samt å legge til rette for at flere uføre kan delta i arbeidslivet i tråd med sin faktiske helsesituasjon.
Hovedkonflikt
Striden sto mellom regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, og Høyres ønske om en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G. Høyre mente regjeringens modell kunne svekke arbeidslinjen, mens flertallet mente økt fribeløp var nødvendig for økonomisk trygghet.
Hva betyr det?
For uføre betyr dette at de kan tjene mer penger ved siden av trygden før Nav trekker i utbetalingen. Dette skal gjøre det tryggere å prøve seg i jobb i gode perioder uten frykt for store tilbakebetalingskrav.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, til tross for Høyres motstand.
- 2025-12-05 · Budsjettvedtak Stortinget vedtok budsjettavtale som inkluderte økt fribeløp.
- 2026-05-19 · Komitéinnstilling Arbeids- og sosialkomiteen avga innstilling med flertall for forslaget.
- 2026-05-28 · Votering Stortinget vedtok lovendringene.
Økt fribeløp gir mer penger til uføre som jobber litt, men departementet har påpekt at det på lang sikt kan føre til at flere blir 100 prosent uføre fremfor gradert uføre.
Verdt å følge med på: Hvordan endringen påvirker uføres arbeidsatferd og om systemene hos Nav og pensjonsleverandører er klare til 1. oktober 2026.
Det viktigste i saken
- Fribeløpet for uføre økes fra 0,4 G til 1 G.
- Endringen trer i kraft 1. oktober 2026, med virkning fra 1. januar 2026.
- Det innføres en toårig ventetid fra uføretrygden innvilges før det høyere fribeløpet gjelder.
- Høyre foreslo en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G, men fikk ikke flertall.
Mulige konsekvenser
- Uføre kan få økt økonomisk trygghet og forutsigbarhet.
- Flere uføre kan bli motivert til å jobbe mer ved siden av trygden.
- Administrative kostnader for Nav og pensjonsleverandører knyttet til systemendringer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreBeholde fribeløp på 0,4 G og innføre halvert avkorting opp til 1,2 G.
BegrunnelseØnske om å styrke arbeidslinjen.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativ modell til regjeringens forslag.
Votering 27813
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av H. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 83 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200222 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200222 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200222 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200222
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.