Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 200209 KI-genererte forklaringer
Energi- og miljøkomiteen

Representantforslag om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren

Foreslått av
Sp
Geir Pollestad, Ole Herman Sveian, Siv Sætran
Tema
ForurensningSkogbruk

Innstillingens tilråding: Vedtatt 67 for · 36 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Senterpartiet foreslo at regjeringen skulle legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren for å sikre politisk kontroll.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Innstillingens tilråding: 67 for, 36 mot og 66 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 31 mot · 16 fraværende
Hva betyr det

Beregningsmetoden for klimagassutslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren vil bli fastsatt gjennom regjeringens arbeid uten en egen stortingsbehandling nå.

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Voteringen

Innstillingens tilråding. Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

67 for
36 mot

Faktisk voteringsresultat: 67 for, 36 mot og 66 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 40 for - 63 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren for Norges klimamål under Parisavtalen.

Stemmer i salen: 40 for, 63 mot og 66 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 63 for · 106 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som ønsket en egen stortingsbehandling for å sikre politisk kontroll over beregningsmetoden, og flertallet som mente at...

Sp
Støtter forslaget om at regjeringen må legge frem en egen sak for Stortinget om beregningsmetoden.

Partiet mener at valg av beregningsmetode for addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren er et politisk spørsmål med store konsekvenser for måloppnåelse, næringsaktivitet og samfunnsutvikling. De argumenterer for at Stortinget må få behandle dette for å sikre demokratisk kontroll, da regjeringen ellers kan binde Norge til en metode uten tilstrekkelig politisk forankring.

FrP
Støtter forslaget om at regjeringen må legge frem en egen sak for Stortinget om beregningsmetoden.

Partiet mener at Stortinget har vedtatt klimamål uten kjennskap til sentrale forutsetninger fordi beregningsmetoden ikke er avklart. De argumenterer for at valg av metode er en politisk avveining som må behandles av Stortinget, og at regjeringen ikke kan bruke manglende helhetlig behandling i tidligere saker som argument for å unngå en separat behandling nå.

Ap
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak på nåværende tidspunkt.

Partiet anerkjenner behovet for å avklare beregningsmetoden, men mener regjeringens pågående arbeid gir et godt grunnlag for videre politikkutforming. De understreker at valg av metode må sikre faglig kvalitet og transparens, og viser til at Stortinget allerede har behandlet klimamålet for 2035 uten å etterspørre en slik avklaring.

H
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak, men etterlyser rask oppfølging av tidligere vedtak.

Partiet deler forslagsstillernes syn på skog- og arealbrukssektorens viktige rolle, men mener regjeringen bør følge opp et tidligere flertallsvedtak (Vedtak 980, 2024–2025) om å avklare tiltak for addisjonelle opptak og lage en handlingsplan, fremfor å fremme en ny sak om beregningsmetoden nå.

SV
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.

Partiet mener at beregninger av utslipp og opptak må bygge på robuste, konsistente og vitenskapelig funderte metoder som sikrer sammenlignbarhet med andre land. De anser det derfor ikke som hensiktsmessig å be regjeringen legge frem dette som en egen sak for Stortinget.

MDG
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.

Partiet vektlegger at beregningsmetoder må ta utgangspunkt i beste tilgjengelige faglige kunnskap og internasjonale standarder for å sikre tillit til klimapolitikken, og mener derfor ikke det er hensiktsmessig med en egen stortingssak om dette.

V
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.

Partiet mener at valg av beregningsmetode må baseres på robuste, konsistente og vitenskapelig funderte metoder for å sikre tillit til norsk klimapolitikk, og anser det derfor ikke som hensiktsmessig å be regjeringen legge frem dette som en egen sak for Stortinget.

R
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.

Partiet er en del av komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, uten at de har fremmet egne særskilte merknader i saken utover å slutte seg til komiteens flertall i tilrådingen.

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Senterpartiet foreslo at Stortinget skulle behandle beregningsmetoden for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren som en egen sak. Forslaget ble ikke vedtatt, da komiteens flertall mente det ikke var behov for en slik særskilt stortingsbehandling på nåværende tidspunkt.

Saken gjelder hvordan Norge skal beregne utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren. Dette er en teknisk, men politisk viktig del av Norges klimamål under Parisavtalen. Senterpartiet fremmet et representantforslag om at regjeringen skulle legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode. Forslagsstillerne mente at beregningsmetoden er så avgjørende for måloppnåelse, næringsaktivitet og økonomiske konsekvenser at den må behandles politisk av Stortinget, fremfor å bli fastsatt av regjeringen alene. De uttrykte bekymring for at Stortinget tidligere hadde vedtatt klimamål uten å kjenne til de sentrale forutsetningene knyttet til beregningsmetoden. Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mente imidlertid at det ikke var hensiktsmessig å be regjeringen legge frem dette som en egen sak nå. De viste til at regjeringen allerede arbeider med metodeutvikling og at det er viktig med grundige faglige vurderinger før en metode fastsettes. Forslaget ble dermed ikke vedtatt.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er et verktøy stortingsrepresentanter bruker for å fremme saker de ønsker at Stortinget skal ta stilling til. I dette tilfellet handlet det om å kreve en egen stortingsbehandling av hvordan Norge beregner klimagassutslipp og opptak fra skog og arealbruk.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mente at beregningsmetoden for skog- og arealbrukssektoren er så viktig for norsk klimapolitikk og næringsliv at den krever en grundig politisk behandling i Stortinget, fremfor å bli håndtert som en administrativ oppgave av regjeringen.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som ønsket en egen stortingsbehandling for å sikre politisk kontroll over beregningsmetoden, og flertallet som mente at regjeringens pågående arbeid var tilstrekkelig og at en egen sak ikke var nødvendig.

Hva betyr det?

For skog- og arealbrukssektoren betyr dette at beregningsmetoden for klimagassutslipp og opptak vil bli fastsatt gjennom regjeringens arbeid, uten at Stortinget får en egen sak til behandling om akkurat dette spørsmålet nå.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget ble behandlet i energi- og miljøkomiteen, som innstilte på at forslaget ikke skulle vedtas. Stortinget har dermed avvist kravet om en egen stortingsbehandling av beregningsmetoden.

  1. 2026-03-26 · Forslag fremmet Representantforslag ble fremmet av Senterpartiet.
  2. 2026-05-26 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga sin innstilling (Innst. 380 S) og anbefalte at forslaget ikke vedtas.

Valget sto mellom å sikre politisk forankring gjennom en egen stortingssak, eller å la regjeringen fortsette det faglige arbeidet med metodeutvikling uten en særskilt stortingsbehandling.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp arbeidet med beregningsmetoden og om det kommer senere politiske avklaringer i andre sammenhenger.

Det viktigste i saken

  1. Senterpartiet foreslo at Stortinget skulle behandle beregningsmetoden for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren som en egen sak.
  2. Forslagsstillerne mente at metoden er en politisk beslutning med store konsekvenser som Stortinget må ha kontroll over.
  3. Komiteens flertall mente at regjeringens pågående arbeid med metodeutvikling er tilstrekkelig og at en egen stortingssak ikke er nødvendig.
  4. Forslaget ble ikke vedtatt.

Mulige konsekvenser

  1. Regjeringen fortsetter arbeidet med å fastsette beregningsmetoden uten en særskilt stortingsbehandling av selve metoden.
  2. Det kan oppstå videre debatt om Stortingets rolle i klimapolitikken dersom beregningsmetoden får store konsekvenser for næringslivet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avEnergi- og miljøkomiteen

    Hva forslaget ville gjøreAvvise representantforslaget.

    BegrunnelseFlertallet mente det ikke var behov for en egen sak til Stortinget på nåværende tidspunkt.

    Forskjell fra hovedforslagetAnbefaling om å forkaste det opprinnelige forslaget.

    Innst. 380 S (2025-2026)
  • Representantforslag

    Foreslått avSenterpartiet

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren.

    BegrunnelseØnske om politisk kontroll over beregningsmetoden.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget.

    Dokument 8:257 S (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200209
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200209
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200209