Miljøpartiet De Grønne foreslo å utrede en egen lov for Oslofjorden etter modell av markaloven for å sikre helhetlig forvaltning, men et alternativt forslag om bedre koordinering fikk støtte.
Representantforslag om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov
Forslaget om en egen oslofjordlov ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet å be regjeringen vurdere et prosjekt for å styrke koordineringen i Oslofjordplanen.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Det innføres ikke nye, strenge nasjonale lovkrav for arealbruk eller forurensning. Arbeidet fortsetter gjennom eksisterende planer, med et mulig nytt statlig initiativ for samarbeid.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, R, MDG og V. 21 for - 82 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen etablere flere nye verneområder i Oslofjorden og vurdere utvidelser av nasjonalparkene Færder og Hvaler.
Stemmer i salen: 21 for, 82 mot og 66 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at en egen lov var nødvendig for å tvinge frem en mer forpliktende og helhetlig forvaltning, og de som mente at eksisterende tiltaksplaner og...
Partiet mener dagens ordning med en Oslofjordplan, kombinert med strengere regler for påvirkning, er tilstrekkelig for å oppnå god tilstand i fjorden. De viser til at regjeringen allerede har prioritert arbeidet høyt og vil lansere en ny plan i 2026.
Partiet mener tilstanden er alvorlig, men vektlegger behovet for et solid kunnskapsgrunnlag og målrettede tiltak med dokumentert miljøgevinst. De foreslår et forpliktende spleiselag for oppgradering av rensekapasitet og understreker at innbyggernes frihet ikke bør begrenses unødig.
Partiet deler bekymringen for Oslofjordens tilstand og understreker behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag. De mener tiltak må målrettes der effekten er størst og baseres på dokumentert miljøgevinst. De støtter forslaget om et prosjekt for å styrke koordinering mellom aktører.
Partiet deler bekymringen for situasjonen, men mener en ny lov ikke er løsningen. De etterspør i stedet en sterkere sektorovergripende koordinering og et prosjekt for å gjenopprette god økologisk tilstand, samt viser til at nye verneområder allerede er under vurdering.
Partiet mener Oslofjorden trenger en helhetlig og økosystembasert forvaltning med strengere nasjonale rammer. De ser markaloven som en inspirasjon og mener myndighetene må gi naturen et sterkere vern og sikre allmennhetens tilgang til strandsonen.
Partiet mener dagens forvaltning er for fragmentert og utilstrekkelig. De ønsker en lov etter modell av markaloven for å sikre helhetlig forvaltning, strengere rammer for arealbruk og forurensing, samt styrket myndighet til Statsforvalteren.
Som forslagsstillere mener partiet at dagens lovverk er utilstrekkelig for å redde fjorden. De ønsker en egen lov for å sikre felles spilleregler på tvers av kommunegrenser, strengere nasjonale rammer for arealbruk og bedre koordinering.
Partiet deler bekymringen for fjordens tilstand og mener det er behov for en helhetlig og økosystembasert forvaltning. De støtter forslaget om en oslofjordlov etter modell av markaloven for å sikre sterkere vern og bedre koordinering.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et forslag om å innføre en egen oslofjordlov for å sikre en mer helhetlig forvaltning av Oslofjorden. Forslaget ble ikke vedtatt, men komiteen samlet seg om å be regjeringen vurdere et prosjekt for bedre koordinering av arbeidet med å gjenopprette god økologisk tilstand i fjorden i den kommende reviderte Oslofjordplanen.
Representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne tok sikte på å innføre en egen oslofjordlov, inspirert av markaloven. Formålet var å sikre en mer forpliktende og helhetlig forvaltning av Oslofjorden, med strengere nasjonale rammer for arealbruk, forurensning og naturinngrep, samt å gi Statsforvalteren mer myndighet. Forslagsstillerne mente at dagens fragmenterte ansvar mellom mange kommuner og etater gjør det vanskelig å løse de alvorlige miljøutfordringene i fjorden. Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mente imidlertid at en ny lov ikke er løsningen. De pekte på at regjeringen allerede arbeider med en oppdatert Oslofjordplan som skal lanseres i 2026, og at dagens system med koordinering er tilstrekkelig. Som et alternativ til lovforslaget ble det vedtatt å be regjeringen vurdere om det bør opprettes et prosjekt for å styrke koordineringen mellom alle aktører i arbeidet med å gjenopprette god økologisk tilstand i fjorden.
Hva er dette?
Oslofjordplanen er en helhetlig tiltaksplan for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden, som koordinerer innsatsen mellom statlige myndigheter, kommuner og andre aktører. Markaloven, som forslagsstillerne ønsket som modell, er en særlov som gir strengere regler for arealbruk og vern i Oslomarka enn det som følger av nasjonal politikk.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at Oslofjordens økologiske tilstand er alvorlig svekket, og at dagens forvaltningsmodell ikke er kraftfull nok til å stoppe tapet av naturverdier og sikre allmennhetens tilgang til fjorden.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at en egen lov var nødvendig for å tvinge frem en mer forpliktende og helhetlig forvaltning, og de som mente at eksisterende tiltaksplaner og koordinering er tilstrekkelige virkemidler.
Hva betyr det?
For innbyggere og kommuner rundt Oslofjorden betyr vedtaket at det ikke innføres nye, strenge nasjonale lovkrav for arealbruk eller forurensning med det første. Arbeidet med å redde fjorden vil fortsette gjennom eksisterende planer, men med et mulig nytt statlig initiativ for å bedre samarbeidet mellom aktørene.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste forslaget om en egen lov, men vedtok et komitéforslag om å vurdere et koordineringsprosjekt i den kommende reviderte Oslofjordplanen.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-04-15 · Komitébehandling
- 2026-05-26 · Innstilling
Valget sto mellom å innføre en ny, strengere lovregulering som kunne begrenset lokal handlefrihet, eller å fortsette med dagens planbaserte forvaltning med fokus på frivillig koordinering.
Verdt å følge med på: Regjeringens reviderte Oslofjordplan som forventes i 2026, og om denne vil inneholde det foreslåtte koordineringsprosjektet.
Det viktigste i saken
- Forslag om en egen oslofjordlov etter modell av markaloven ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
- Formålet var å sikre helhetlig forvaltning og strengere nasjonale rammer for arealbruk og forurensning.
- Stortinget avviste lovforslaget, men vedtok å be regjeringen vurdere et koordineringsprosjekt i den kommende Oslofjordplanen.
- Flertallet mente eksisterende tiltaksplaner er tilstrekkelige virkemidler.
Mulige konsekvenser
- Arbeidet med Oslofjorden fortsetter uten en ny særlov.
- Regjeringen vil vurdere et nytt koordineringsprosjekt i den reviderte Oslofjordplanen som kommer i 2026.
- Miljøtilstanden i fjorden forblir et sentralt politisk tema med fokus på eksisterende virkemidler.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilrådning
Foreslått avEnergi- og miljøkomiteen
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen vurdere et prosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet med å gjenopprette god økologisk tilstand i Oslofjorden.
BegrunnelseFor å sikre bedre samhandling og handlekraft på tvers av sektorer og aktører.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativ til lovforslaget.
Innst. 375 S (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreUtrede og legge frem forslag om en egen lov om Oslofjorden etter modell av markaloven.
BegrunnelseFor å sikre en helhetlig, langsiktig og forpliktende forvaltning av Oslofjorden.
Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.
Innst. 375 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V. 8. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 83 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200202 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200202 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200202
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.