Hva ble foreslått
Forslaget innebar nasjonale systemer for beredskapslagring av såkorn og såfrø, utvidet matkornlagring til seks måneder, og krav om desentralisert beredskapslagring hos dagligvarekjedene.
Næringskomiteen
Representantforslag om styrking av Norges matberedskap
Foreslått av
Sp
Geir Pollestad, Ole Herman Sveian, Siv Sætran Romertallene I og II: Vedtatt 57 for · 43 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 57 for, 43 mot Forslaget om utredning av beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter finsk modell ble vedtatt av Stortinget.
Romertallene I og II: 57 for, 43 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 4 for · 27 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Myndighetene skal vurdere nye krav til beredskapslagring, noe som kan føre til endrede rammebetingelser for lagring og finansiering i landbrukssektoren og dagligvarebransjen.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 57 for, 43 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 57 for, 43 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, R, MDG og KrF. 48 for - 53 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sikre beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt om i landet.
Stemmer i salen: 48 for, 53 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 80 for · 89 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket statlige pålegg om spesifikke lagringsordninger for såkorn og dagligvarer, og de som mente at eksisterende avtaler og bransjens egne systemer er mer...
Avviser behovet for nye tiltak utover eksisterende ordninger og jordbruksforhandlinger.
Partiet mener matsikkerhet sikres gjennom kontinuerlig produksjon og velfungerende handelssystemer. De viser til at beredskap for såkorn og matkorn allerede er under oppfølging gjennom jordbruksavtalen og regjeringens vedtak om reetablering av matkornlagre, og mener partene i jordbruket er best egnet til å prioritere tiltak.
Ønsker en omfattende styrking av matberedskapen gjennom statlige lagre og desentralisert struktur.
Partiet mener dagens selvforsyningsgrad er for lav og at avhengigheten av import utgjør en risiko. De foreslår nasjonale systemer for beredskapslagring av såkorn og såfrø, utvidelse av matkornlagre, samt desentralisert lagring hos dagligvarekjeder for å redusere sårbarhet.
Støtter desentraliserte beredskapslagre etter finsk modell, men avviser Senterpartiets forslag som utilstrekkelige.
Partiet mener Senterpartiets forslag om kvoter og merkeordninger ikke treffer kjernen i sårbarheten. De etterlyser en helhetlig tilnærming til hele verdikjeden og mener staten må sikre fysiske, desentraliserte beredskapslagre for såkorn, matkorn og dagligvarer.
Etterlyser en helhetlig tilnærming til verdikjeden, men mener Senterpartiets forslag er for snevre.
Partiet anerkjenner behovet for å styrke nasjonal beredskap i krise og krig, men mener Senterpartiets forslag ikke adresserer de viktigste utfordringene i forsyningskjedene. De understreker at matberedskap omfatter hele kjeden fra råvaretilgang til distribusjon.
Ønsker en helhetlig ROS-analyse og etablering av beredskapslagre.
Partiet mener den beste beredskapen er lokal lagring, flere bønder og korte forsyningslinjer. De etterlyser en nasjonal ROS-analyse for matsikkerhet og støtter forslag om desentraliserte beredskapslagre for såkorn, matkorn og kritiske innsatsfaktorer.
Krever økt statlig ansvar for beredskapslagring og lokal matproduksjon.
Partiet mener matberedskap er grunnleggende for nasjonal sikkerhet og at staten må intensivere arbeidet med robuste lagre. De støtter desentralisert lagring av såkorn og matkorn, samt tiltak for å øke produksjonen på lokale ressurser.
Støtter desentralisert beredskapslagring og behovet for en helhetlig ROS-analyse.
Partiet mener matberedskap må styrkes gjennom desentraliserte lagre og økt lokal produksjon. De peker på at dagens system er for sårbart og at staten må ta et større ansvar for å sikre tilgang til kritiske innsatsfaktorer.
Støtter desentraliserte beredskapslagre, men kritiserer Senterpartiets forslag for å mangle treffsikkerhet.
Partiet mener Senterpartiets forslag ikke løser de reelle sårbarhetene i forsyningskjedene. De støtter en finsk modell for fysiske, desentraliserte beredskapslagre og understreker behovet for en helhetlig tilnærming til matberedskap.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å styrke norsk matberedskap. Forslagsstillerne ønsket blant annet nasjonale systemer for beredskapslagring av såkorn og såfrø, utvidet lagring av matkorn og desentralisert beredskapslagring hos dagligvarekjedene. Stortinget vedtok å be regjeringen utrede etablering av beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter finsk modell.
Matberedskap handler om samfunnets evne til å sikre befolkningen tilgang på mat og nødvendige innsatsfaktorer i krise- og krigssituasjoner. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket å styrke denne beredskapen gjennom flere konkrete tiltak, som nasjonal lagring av såkorn og såfrø, utvidet lagring av matkorn til seks måneder, og krav om at dagligvarekjedene skal ha beredskapslagre i alle regioner. Bakgrunnen for forslaget er bekymring for lav selvforsyningsgrad, geopolitisk uro og sårbarhet i globale forsyningskjeder. Under behandlingen i næringskomiteen var det bred enighet om behovet for å styrke beredskapen, men uenighet om virkemidlene. Et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vedtok å be regjeringen utrede en modell for lagring av kritiske innsatsfaktorer inspirert av Finland. Arbeiderpartiet pekte på at beredskap for såkorn og frø allerede håndteres gjennom jordbruksavtalen og at partene i jordbruket er best egnet til å finne løsninger.
Hva er dette?
Matberedskap er et samlebegrep for tiltak som skal sikre at befolkningen har tilgang på mat og nødvendige ressurser for matproduksjon, som såkorn, gjødsel og energi, dersom forsyningslinjene fra utlandet blir brutt eller svikter.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mener dagens beredskap er for lav og at avhengigheten av import utgjør en betydelig risiko i et uforutsigbart trusselbilde.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket statlige pålegg om spesifikke lagringsordninger for såkorn og dagligvarer, og de som mente at eksisterende avtaler og bransjens egne systemer er mer hensiktsmessige.
Hva betyr det?
For landbrukssektoren og dagligvarebransjen betyr vedtaket at myndighetene nå skal vurdere nye krav til beredskapslagring. Dette kan på sikt føre til endrede rammebetingelser for hvordan innsatsfaktorer lagres og finansieres.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen utrede en finsk modell for lagring av kritiske innsatsfaktorer, som er en mer spesifikk retning enn det opprinnelige forslaget om generelle lagringskrav.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet Representantforslag om styrking av matberedskap ble fremmet av Senterpartiet.
- 2026-05-28 · Innstilling Næringskomiteen avga sin innstilling med forslag om utredning av finsk modell.
- 2026-06-04 · Vedtak Stortinget vedtok komiteens tilrådning om utredning.
Debatten veide behovet for statlig styring og fysiske lagre mot fleksibiliteten i dagens markedsbaserte distribusjonssystemer.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av utredningen om den finske modellen og hvordan dette vil påvirke fremtidige jordbruksforhandlinger.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter finsk modell.
- Forslaget fra Senterpartiet om nasjonale lagringssystemer for såkorn og matkorn var utgangspunktet for saken.
- Det er bred politisk enighet om at matberedskapen må styrkes i lys av endret geopolitisk situasjon.
- Arbeiderpartiet mener jordbruksforhandlingene er den rette arenaen for å prioritere beredskapstiltak.
Mulige konsekvenser
- Utredningen kan føre til etablering av nye statlige lagringsordninger for innsatsfaktorer i landbruket.
- Endringer i hvordan dagligvarebransjen og landbruket organiserer sin beredskap kan bli aktuelt.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens flertall
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen utrede etablering av beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter finsk modell.
BegrunnelseØnske om en mer robust beredskap for innsatsfaktorer til matproduksjon.
Forskjell fra hovedforslagetDette er en konkretisering av behovet for beredskapslagring som ble fremmet i det opprinnelige forslaget.
Innst. 392 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av SV, R, MDG og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 80 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, Sp, R og MDG. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 81 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 og 4 på vegne av SV, Sp, R, MDG og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 24 for, 77 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, Sp, R, MDG og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 26 for, 74 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200187 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200187 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200187
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.