Hva ble foreslått
Senterpartiet fremmet forslag om å etablere en treårig lærerutdanning som et supplement til dagens femårige mastermodell, men forslag om å utvide praktisk-pedagogisk utdanning fikk ikke flertall.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om ei treårig lærarutdanning som bidrag til fleire kvalifiserte læararar i norske klasserom
Foreslått av
Sp
Bengt Fasteraune, Erling Sande, Ole Herman Sveian Innstillingens tilråding: Vedtatt 85 for · 15 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 85 for, 15 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Femårig masterutdanning forblir hovedmodellen for lærere. Det åpnes ikke for en treårig utdanning, men det er fortsatt politisk vilje til å utvikle fleksible ordninger innenfor dagens...
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 85 for, 15 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 85 for, 15 mot og 69 ikke til stede.
Forslaget om ei treårig lærarutdanning som bidrag til fleire kvalifiserte læararar i norske klasserom ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og R. 43 for - 57 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en forkortet og mer fleksibel modell for praktisk-pedagogisk utdanning.
Stemmer i salen: 43 for, 57 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 73 for · 96 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en kortere, mer fleksibel lærerutdanning for å øke rekrutteringen, og de som mente at en femårig masterutdanning er nødvendig for å sikre høy faglig...
Motstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet mener kortere lærerutdanning ikke er riktig vei for å møte dagens kompetansebehov. De viser til at masterutdanningen ble innført som et nødvendig kvalitetsløft i 2017, og at skolehverdagen krever et høyt faglig nivå. De understreker at hovedmodellen for lærerutdanning fortsatt bør være en femårig, forskningsbasert profesjonsutdanning.
Motstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet mener kortere lærerutdanning ikke er riktig vei for å møte dagens kompetansebehov. De viser til at masterutdanningen ble innført som et nødvendig kvalitetsløft i 2017, og at skolehverdagen krever et høyt faglig nivå. De understreker at hovedmodellen for lærerutdanning fortsatt bør være en femårig, forskningsbasert profesjonsutdanning.
Motstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet anerkjenner rekrutteringsutfordringene, men mener forslaget om treårig utdanning er et feilspor. De viser til at femårig masterutdanning var et bevisst kvalitetsløft basert på faglige utredninger, og frykter at en treårig utdanning vil bringe tilbake problemer med fagtrengsel og manglende faglig fordypning.
Motstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet mener behovet for flere lærere ikke kan løses ved å senke kravene til dem som skal inn i yrket. De understreker behovet for solid faglig og pedagogisk kompetanse, og viser til at sentrale aktører i sektoren advarer mot å redusere utdanningens omfang.
Motstander av treårig lærerutdanning som hovedgrep, men ønsker mer fleksibilitet.
Partiet mener det ikke er grunnlag for å etablere en treårig lærerutdanning som hovedgrep for å møte lærermangelen, og understreker at lærere må ha solid kompetanse. Samtidig ønsker de mer fleksibilitet, kortere utdanningsløp i visse sammenhenger, og bedre kobling mellom teori og praksis.
Forslagsstiller og tilhenger av treårig lærerutdanning.
Partiet mener en treårig lærerutdanning kan være et viktig supplement til den femårige utdanningen for å rekruttere flere kvalifiserte lærere, særlig i distriktene. De vektlegger behovet for desentraliserte og fleksible løp som kan kombineres med arbeid, og at utdanningen bør kunne bygges videre til mastergrad.
Tilhenger av treårig lærerutdanning.
Partiet mener det er behov for større fleksibilitet og flere veier inn i læreryrket. De støtter forslaget om en treårig lærerutdanning som et supplement til den integrerte femårige utdanningen, og viser til at dagens situasjon med mange ukvalifiserte lærere er urovekkende.
Motstander av forslaget om treårig lærerutdanning.
Partiet deler bekymringen for rekruttering og ufaglærte i klasserommet, men mener forslaget om treårig lærerutdanning er et feilspor. De viser til at femårig masterutdanning var et bevisst kvalitetsløft for å sikre tilstrekkelig faglig fordypning, og frykter at en treårig utdanning vil gjeninnføre tidligere problemer med fagtrengsel.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en treårig lærerutdanning. Forslagsstillerne ønsket dette som et tiltak for å rekruttere flere kvalifiserte lærere, men flertallet i Stortinget mener at en kortere utdanning vil svekke kvaliteten i skolen og at dagens masterkrav bør bestå.
Saken gjelder lærerutdanningen i Norge. I 2017 ble det innført et krav om mastergrad for lærere i grunnskolen, noe som innebærer en femårig utdanning. Senterpartiet fremmet et representantforslag om å etablere en treårig lærerutdanning som et supplement til dagens modell. Forslagsstillerne mente at en kortere utdanning kunne bidra til å rekruttere flere lærere, særlig i distriktene, og gjøre det enklere for voksne med erfaring å kvalifisere seg. De foreslo også at utdanningen skulle være desentralisert og kunne bygges på til en mastergrad senere. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, avviste forslaget. De argumenterte med at en kortere utdanning ville svekke kvaliteten i skolen og at det fortsatt er behov for den kompetansen en masterutdanning gir. Stortinget stemte 1. juni 2026 for å avvise forslaget, og dermed videreføres dagens femårige modell.
Hva er dette?
Lærerutdanningen i Norge er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for undervisning i skolen. Siden 2017 har grunnskolelærerutdanningen vært en femårig masterutdanning, innført for å heve den faglige kompetansen blant lærere.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å motvirke lærermangelen og rekrutteringsutfordringer, spesielt i distriktene, ved å tilby en kortere og mer fleksibel vei inn i læreryrket for personer som allerede har erfaring fra skolen.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en kortere, mer fleksibel lærerutdanning for å øke rekrutteringen, og de som mente at en femårig masterutdanning er nødvendig for å sikre høy faglig kvalitet i skolen.
Hva betyr det?
For lærerstudenter og utdanningsinstitusjoner betyr vedtaket at femårig masterutdanning forblir hovedmodellen. Det åpnes ikke for en treårig lærerutdanning, men det er fortsatt politisk vilje til å utvikle fleksible og desentraliserte ordninger innenfor dagens system.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å avvise forslaget om en treårig lærerutdanning, noe som betyr at dagens krav om mastergrad for lærere i grunnskolen opprettholdes.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-05-19 · Komitéinnstilling
- 2026-06-01 · Votering
Valget sto mellom å prioritere rekruttering gjennom lavere utdanningskrav eller å prioritere faglig kvalitet gjennom masterkravet.
Verdt å følge med på: Debatten om fleksible utdanningsløp og desentralisert utdanning vil sannsynligvis fortsette, da flere partier uttrykte ønske om forbedringer innenfor dagens rammer.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo en treårig lærerutdanning for å øke rekrutteringen.
- Forslaget ble avvist av Stortinget.
- Flertallet mener femårig masterutdanning er nødvendig for kvaliteten i skolen.
- Det er bred enighet om behovet for fleksible og desentraliserte utdanningsløp innenfor dagens rammer.
Mulige konsekvenser
- Dagens femårige masterutdanning for lærere videreføres.
- Lærermangelen forblir en utfordring som må håndteres med andre tiltak.
- Debatten om fleksibilitet i lærerutdanningen vil fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen komme med forslag om en forkortet og mer fleksibel modell for praktisk-pedagogisk utdanning.
BegrunnelseØke fleksibilitet i utdanningsløp.
Forskjell fra hovedforslagetEt alternativt forslag for å øke fleksibilitet.
Votering 27852 - Forslag nr. 2 fra Senterpartiet, Rødt, Venstre
Foreslått avSenterpartiet, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere å utvide ordningen med praktisk-pedagogisk utdanning med flere plasser for å bøte på lærermangelen og for å ha en «rask» vei inn i læreryrket for de med allerede opparbeidet fagkompetanse.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Senterpartiet, Rødt, Venstre
Foreslått avSenterpartiet, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere å supplere masterkravet til praktisk-pedagogisk utdanning med et alternativt krav om to års praksis.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSenterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa etablere eit studietilbod med treårig lærarutdanning i samarbeid med kommunesektoren og universitet- og høgskulesektoren.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSenterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa leggje til rette for at ei treårig lærarutdanning blir tilbydd desentralisert og fleksibelt, slik at vaksne med erfaring frå skule og lokalsamfunn i heile landet kan ta utdanninga ved sida av arbeid.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSenterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa sørgje for at ei treårig lærarutdanning kan byggjast på ved hjelp av ei modulbasert ordning fram til mastergrad.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 - 6 på vegne av Sp og R. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av Sp, R og V. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 83 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200164 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200164 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200164
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.