Hva ble foreslått
Forslaget ba om å stanse videre nedtrapping av fosforgrenser i gjødselbrukforskriften utover 3,5 kg per dekar. Et alternativt forslag om økt fleksibilitet i innføringen fikk flertall.
Næringskomiteen
Representantforslag om gjødselbrukforskriften
Foreslått av
FrP
Bjørnar Laabak, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik +4 Romertall IV: Vedtatt 66 for · 34 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 66 for, 34 mot Det opprinnelige forslaget om å stanse nedtrappingen ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet en rekke anmodningsforslag om økt fleksibilitet i regelverket.
Romertall IV: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 1 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Bønder må forholde seg til vedtatte fosforgrenser, men får økt fleksibilitet. Det blir lettere å få dispensasjon ved forsinket lagerutbygging og bedre alternativer for balansegjødsling.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall III. 70 for - 31 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.
Stemmer i salen: 70 for, 31 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 119 for · 50 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder og vassdrag, og behovet for å sikre praktisk gjennomførbarhet, matproduksjon og...
Støtter gjødselregelverket, men ønsker fleksibilitet i innføringen.
Partiet mener regelverket er viktig for miljøet og ressursutnyttelse, men erkjenner utfordringer for landbruket. De støtter en fleksibel innføring, inkludert enklere dokumentasjonskrav og en reell ordning for balansegjødsling, og vil vurdere utsettelse av grenseverdier dersom systemet for balansegjødsling ikke er klart.
Støtter gjødselregelverket, men etterlyser mer fleksibilitet og bedre praktiske løsninger.
Partiet mener regelverket må være faglig begrunnet og balansere miljøhensyn med matproduksjon. De er kritiske til at forskriften ble innført uten tilstrekkelig konsekvensutredning, etterlyser mer praktiske løsninger for balansegjødsling, og mener det bør vurderes utsettelse av grenseverdier dersom systemet for balansegjødsling ikke er på plass.
Motsetter seg videre nedtrapping av fosforgrenser inntil konsekvensene er bedre dokumentert.
Partiet mener dagens regelverk truer norsk matproduksjon og beredskap. De krever stans i nedtrappingen av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar før konsekvensene for avlinger, lagerkapasitet og økonomi er tilstrekkelig utredet og dokumentert.
Støtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet og overgangsordninger.
Partiet understreker behovet for fleksibilitet i en overgangsperiode, inkludert dispensasjonsordninger for lagerkapasitet og en reell ordning for balansegjødsling. De er åpne for å vurdere utsettelse av grenseverdier dersom systemet for balansegjødsling ikke er på plass.
Støtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet støtter miljømålene i forskriften, men erkjenner behovet for fleksibilitet for bøndene i en overgangsperiode. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning ved forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
Støtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet støtter miljømålene, men erkjenner behovet for fleksibilitet for bøndene i en overgangsperiode. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning ved forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
Støtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet støtter miljømålene i forskriften, men erkjenner behovet for fleksibilitet for bøndene i en overgangsperiode. De støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal praksis.
Støtter gjødselregelverket, men krever fleksibilitet i overgangsfasen.
Partiet mener forskriften må være faglig begrunnet og balansere landbrukets behov med miljøhensyn. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning ved forsinkelser i utbygging av gjødsellager og etterlyser fleksibilitet i innføringen.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å endre gjødselbrukforskriften for å sikre mer fleksibilitet for bønder. Flertallet avviser å stanse nedtrappingen av fosforgrenser, men ber regjeringen sikre fleksibel innføring av balansegjødsling, vurdere utsettelse av nye grenseverdier, og etablere en midlertidig dispensasjonsordning for lagerutbygging.
Gjødselbrukforskriften er et regelverk som regulerer hvordan husdyrgjødsel skal spres på jordbruksarealer for å redusere avrenning av næringsstoffer til vassdrag og fjorder. Regelverket ble strammet inn 31. januar 2025, blant annet med nye grenser for fosforinnhold. Representantforslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet tok utgangspunkt i bekymring for at de strenge kravene til spredeareal og fosforgrenser kunne føre til reduserte avlinger, økte kostnader og svekket matberedskap. Forslagsstillerne ønsket derfor å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene og sikre mer fleksible overgangsordninger. Stortingets næringskomité har behandlet forslagene og flertallet har landet på en mellomløsning. De avviser å stanse nedtrappingen av fosforgrensene, da de mener dette er nødvendig for miljømålene. Samtidig ber de regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling blir et reelt og fleksibelt alternativ, vurdere utsettelse av nye grenseverdier dersom systemet ikke er klart, og etablere en midlertidig dispensasjonsordning for bønder som er forsinket med utbygging av gjødsellager.
Hva er dette?
Gjødselbrukforskriften er et nasjonalt regelverk som setter rammer for hvordan husdyrgjødsel skal håndteres og spres på landbruksarealer. Formålet er å begrense avrenning av næringsstoffer som fosfor og nitrogen til vann og vassdrag, samtidig som man skal sikre god ressursutnyttelse i landbruket.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet fordi mange bønder og landbruksorganisasjoner uttrykte bekymring for at de nye, strenge kravene i gjødselregelverket fra 2025 ville bli for krevende å gjennomføre i praksis, med fare for redusert matproduksjon og store økonomiske belastninger for den enkelte bonde.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder og vassdrag, og behovet for å sikre praktisk gjennomførbarhet, matproduksjon og forutsigbarhet for bøndene.
Hva betyr det?
For bønder betyr dette at de må forholde seg til de vedtatte fosforgrensene, men at det åpnes for mer fleksibilitet i hvordan regelverket praktiseres. Det blir lettere å få dispensasjon ved forsinkelser i lagerutbygging, og det jobbes med å gjøre balansegjødsling til et reelt alternativ.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen om flere fleksibilitetstiltak, inkludert en midlertidig dispensasjonsordning for lagerutbygging og en vurdering av å utsette innføringen av nye grenseverdier til 2028 dersom systemet for balansegjødsling ikke er klart.
- 2025-01-31 · Ikrafttredelse Nytt gjødselregelverk trådte i kraft.
- 2026-03-25 · Forslag fremmet Representantforslag om gjødselbrukforskriften ble fremmet av Fremskrittspartiet.
- 2026-05-28 · Komitéinnstilling Næringskomiteen avga innstilling med forslag om fleksibilitetstiltak.
Stortinget valgte å prioritere miljømålene ved å beholde nedtrappingsplanen for fosfor, men forsøkte å dempe de negative konsekvensene for landbruket gjennom økt fleksibilitet og dispensasjonsmuligheter.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen fra regjeringen knyttet til utredningen av balansegjødsling og eventuell utsettelse av grenseverdier til 2028.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet forslag om å endre gjødselbrukforskriften.
- Forslaget om å stanse nedtrapping av fosforgrenser ble avvist.
- Stortinget ber regjeringen sikre fleksibel innføring av balansegjødsling.
- Det skal etableres en midlertidig dispensasjonsordning for utbygging av gjødsellager.
Mulige konsekvenser
- Bønder får mer forutsigbarhet gjennom økt fleksibilitet i regelverket.
- Miljømålene knyttet til avrenning opprettholdes gjennom videre nedtrapping av fosforgrenser.
- Regjeringen må vurdere utsettelse av grenseverdier dersom systemet for balansegjødsling ikke er klart.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Representantforslag
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStanse videre nedtrapping av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar inntil konsekvenser er dokumentert.
BegrunnelseFrykt for reduserte avlinger og svekket matberedskap.
Forskjell fra hovedforslagetOriginalt forslag.
Innst. 427 S (2025-2026) - Representantforslag
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreSikre fleksibel innføring, etablere dispensasjonsordning for lagerutbygging, og vurdere utsettelse av grenseverdier.
BegrunnelseBehov for mer tid og bedre verktøy for bøndene.
Forskjell fra hovedforslagetHovedsakelig innarbeidet i komiteens flertallsforslag.
Innst. 427 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 62 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 82 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 66 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200157 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200157 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200157
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.