Hva ble foreslått
Representantforslag om fleksibel innfasing av nytt gjødselregelverk, inkludert utsettelse av ikrafttredelse og enklere dokumentasjon.
Næringskomiteen
Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift
Foreslått av
Sp
Geir Pollestad Romertall IV: Vedtatt 66 for · 34 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 66 for, 34 mot Forslaget ble delvis vedtatt. Stortinget ber regjeringen sikre fleksibilitet i balansegjødsling og vurdere utsettelse av grenseverdier. FrPs forslag ble ikke vedtatt.
Romertall IV: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 1 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Bønder får en mer fleksibel overgangsperiode. Det legges til rette for enklere dokumentasjon av fosforbalanse, og regjeringen kan utsette nye grenseverdier hvis systemene ikke er klare.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall III. 70 for - 31 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.
Stemmer i salen: 70 for, 31 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 119 for · 50 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder, og behovet for å sikre at bøndene har praktisk gjennomførbare rammebetingelser som...
Støtter fleksibel innføring og enhetlig praksis, men avviser stans i nedtrapping av fosforgrenser.
Partiet vektlegger behovet for forutsigbarhet og enklere dokumentasjonskrav for bonden. De støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal håndheving, men mener at fosforgrensene er nødvendige for miljømålene og avviser derfor forslag om å stanse nedtrappingen.
Ønsker økt fleksibilitet og praktiske løsninger, men fastholder miljømålene.
Høyre mener dagens forskrift er for lite tilpasset praktisk gårdsdrift og etterlyser bedre verktøy for balansegjødsling. De er kritiske til at forskriften ble innført uten tilstrekkelig konsekvensutredning, men støtter samtidig behovet for å redusere avrenning til fjorder og innsjøer.
Krever fleksibel innføring, overgangsordninger og mulig utsettelse av regelverket.
Partiet mener innføringen av gjødselforskriften skaper store utfordringer for bøndene knyttet til lagerkapasitet og dokumentasjon. De foreslår derfor en rekke tiltak for å sikre en mer realistisk overgangsperiode, inkludert mulig utsettelse til 2028 dersom systemene ikke er klare.
Krever stans i nedtrapping av fosforgrenser inntil konsekvensene er dokumentert.
Partiet mener de strenge fosforgrensene vil føre til reduserte avlinger og svekket matberedskap. De krever at videre nedtrapping stoppes inntil infrastruktur, teknologi og økonomiske konsekvenser er tilstrekkelig utredet.
Støtter fleksibilitet i overgangsperioden og dispensasjonsordninger.
Partiet erkjenner behovet for fleksibilitet ved innføring av nytt regelverk og støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning for bønder som opplever forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
Støtter fleksibilitet og midlertidige dispensasjonsordninger.
Partiet mener det er behov for fleksibilitet i en overgangsperiode for å sikre at bøndene kan tilpasse seg de nye kravene, og støtter forslag om en midlertidig ordning for dispensasjon ved forsinket lagerutbygging.
Støtter fleksibel innføring og enhetlig praksis, men fastholder miljøkravene.
Partiet støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal håndheving for å sikre legitimitet, men understreker viktigheten av de nye fosforgrensene for å redusere avrenning til fjorder og vassdrag.
Ønsker fleksibilitet og enhetlig praksis, men er opptatt av miljøkonsekvenser.
Partiet mener forskriften må være faglig begrunnet og balansere landbrukets behov med miljøhensyn. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning for lagerutbygging og enhetlig nasjonal håndheving.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å myke opp det nye gjødselregelverket fra 2025. Flertallet avviser å stanse nedtrappingen av fosforgrenser, men ber regjeringen sikre fleksibilitet i balansegjødsling, vurdere utsettelse av grenseverdier hvis systemene ikke er klare, og sikre at økologisk produksjon ikke rammes uforholdsmessig.
Gjødselregelverket består av to forskrifter, gjødselvareforskriften og gjødselbrukforskriften, som trådte i kraft 31. januar 2025. Formålet med regelverket er å redusere miljøproblemer knyttet til avrenning av næringsstoffer til fjorder og vassdrag, samtidig som man skal utnytte ressurser best mulig. Representantforslagene som ble behandlet, tok til orde for en mer fleksibel innfasing av disse kravene, da mange bønder opplever at de nye reglene for fosforgrenser og lagringskapasitet er krevende å tilpasse seg i en travel hverdag. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen skal sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det blir et reelt alternativ til de absolutte gjødslingsgrensene. Videre skal regjeringen vurdere om innføringen av nye grenseverdier bør utsettes dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass. Stortinget understreker også at økologisk produksjon ikke må gå på bekostning av avlingsnivå og areal, og at det skal etableres en enhetlig nasjonal praksis for dispensasjoner og tilsyn.
Hva er dette?
Gjødselregelverket er et sett med forskrifter som regulerer hvordan husdyrgjødsel og andre gjødseltyper skal håndteres i landbruket. Regelverket setter blant annet grenser for hvor mye fosfor som kan tilføres jorda for å hindre avrenning til vann og vassdrag, og stiller krav til lagringskapasitet og spredeareal.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet fordi mange bønder og landbruksorganisasjoner uttrykte bekymring for at de nye kravene i gjødselbrukforskriften var for strenge, vanskelige å etterleve i praksis, og kunne føre til reduserte avlinger og svekket matberedskap.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder, og behovet for å sikre at bøndene har praktisk gjennomførbare rammebetingelser som ikke truer matproduksjonen.
Hva betyr det?
For bønder betyr dette at det legges opp til en mer fleksibel overgangsperiode. Det skal bli enklere å dokumentere fosforbalanse, og det åpnes for at regjeringen kan utsette innføringen av nye grenseverdier hvis systemene for balansegjødsling ikke er tilstrekkelig klare.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen om en mer fleksibel praktisering av balansegjødsling og en vurdering av utsettelse av grenseverdier, samt tiltak for å skjerme økologisk produksjon.
- 2025-01-31 · Ikrafttredelse Det nye gjødselregelverket trådte i kraft.
- 2026-03-19 · Forslag fremmet
- 2026-06-04 · Vedtak Stortinget behandlet innstillingen og vedtok flere anmodningsforslag om fleksibilitet.
Man balanserer behovet for raske miljøtiltak i Oslofjorden og andre vassdrag mot behovet for agronomisk fleksibilitet og økonomisk forutsigbarhet for den enkelte bonde.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen fra regjeringen knyttet til utredningen av balansegjødsling og eventuell utsettelse av grenseverdier.
Det viktigste i saken
- Stortinget ber regjeringen sikre fleksibel innføring av balansegjødsling.
- Regjeringen skal vurdere utsettelse av nye grenseverdier til 2028 dersom systemene ikke er klare.
- Det skal etableres en enhetlig nasjonal praksis for dispensasjoner og tilsyn.
- Økologisk produksjon skal skjermes slik at regelverket ikke går på bekostning av avlingsnivå.
Mulige konsekvenser
- Bønder kan få mer tid og bedre verktøy for å tilpasse seg de nye miljøkravene.
- Det kan bli enklere å få dispensasjon ved forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
- Usikkerheten rundt fosforgrenser kan reduseres dersom regjeringen velger å utsette innføringen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Hovedforslag
Foreslått avGeir Pollestad (Senterpartiet)
Hva forslaget ville gjøreBa om fleksibel innføring, dispensasjonsordninger, overgangsordninger og utsettelse av ikrafttredelse.
BegrunnelseSikre forutsigbarhet og matproduksjon.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
Innst. 427 S (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStanse videre nedtrapping av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar før konsekvenser er dokumentert.
BegrunnelseFrykt for alvorlige konsekvenser for landbruk og matproduksjon.
Forskjell fra hovedforslagetMer inngripende forslag enn hovedforslaget.
Innst. 427 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 62 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 82 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 66 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200107 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200107 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200107
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.