Forslaget «Kortskip» ville pålegge staten å investere i og eie infrastruktur for transport og lagring av CO2, samt etablere et nasjonalt veikart og krav til utslippsnivåer i offentlige innkjøp.
Representantforslag om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 - Kortskip
Innstillingens tilråding: Vedtatt 79 for · 21 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 79 for, 21 mot og 69 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 1 for · 1 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Det kommer ingen umiddelbar statlig utbygging av infrastruktur for mindre utslippskilder. Bedrifter må forholde seg til eksisterende rammeverk mens regjeringen utreder tilgangen.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 79 for, 21 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 - Kortskip ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H, SV, Sp og V. 35 for - 65 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan mindre og geografisk spredte utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur for transport og lagring av CO 2 . Stortinget ber regjeringen utrede mulige framtidige modeller for finansiering av ikke-kvotepliktig CO 2 -håndtering.
Stemmer i salen: 35 for, 65 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en aktiv statlig rolle med eierskap og subsidier for å bygge ut infrastruktur for mindre utslippskilder, og flertallet som var...
Partiet viser til at geografisk spredning gjør samfunnsøkonomisk lønnsomhet krevende. De foretrekker brede, kostnadseffektive virkemidler fremfor teknologispesifikke volummål og peker på eksisterende handlingsrom i anskaffelsesregelverket.
Partiet mener forslaget innebærer for mye statlig styring og subsidiering. De peker på høy investeringsrisiko, manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet og teknologisk umodenhet, og advarer mot byråkratisering og feilslått teknologivalg.
Partiet mener det er behov for nye virkemidler tilpasset industrien, som utvidelse av Enovas mandat. De ønsker utredning av finansieringsmodeller og mengde CO2 som bør fanges, men vektlegger behovet for teknologinøytrale rammevilkår.
Partiet mener staten må ta en aktiv rolle med eierskap og tariffregulering for å sikre at mindre utslippskilder får tilgang til infrastruktur, noe de ser som en flaskehals for industriell CCS-utrulling.
Partiet er med på å fremme forslag om å vurdere hvordan mindre utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur, samt utrede finansieringsmodeller og mengde CO2 som bør fanges for å nå klimamålene.
Partiet mener manglende infrastruktur er en flaskehals og at staten bør ha eierskap og en aktiv rolle for å sikre at også mindre, spredte utslippskilder får tilgang til transport og lagring.
Partiet mener et bedre politisk rammeverk er nødvendig for å realisere CCS i norsk industri, og at staten bør investere i infrastruktur etter modell av gassrørledninger for å sikre tilgang for spredte utslippskilder.
Partiet anerkjenner at mindre utslippskilder mangler infrastruktur. De støtter forslag om å utrede finansieringsmodeller for ikke-kvotepliktig CO2-håndtering og etablering av et nasjonalt veikart med tidfestede mål.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å bygge ut en statlig infrastruktur for transport og lagring av CO2, kalt «Kortskip». Forslagsstillerne ønsket en aktiv statlig rolle med eierskap og tariffregulering for å gi mindre utslippskilder tilgang til karbonfangst. Stortinget vedtok i stedet å be regjeringen vurdere tilgang for mindre utslippskilder.
Representantforslaget «Kortskip» handlet om å etablere en statlig infrastruktur for transport og lagring av CO2, etter modell fra gassrørledninger. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsket at staten skulle ta en aktiv rolle med eierskap og tariffregulering for å sikre at også mindre og geografisk spredte utslippskilder, som industri og avfallsanlegg, fikk tilgang til karbonfangst og -lagring (CCS). De mente dette var nødvendig for å realisere CCS i stor skala i Norge. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, stemte ned forslaget. De viste til at dagens infrastruktur, som Langskip og Northern Lights, er tilpasset store utslippspunkter, og at det er krevende å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved å etablere felles infrastruktur for spredte utslippskilder. I stedet for å vedta forslaget, vedtok Stortinget en anmodning om at regjeringen skal vurdere hvordan mindre og geografisk spredte utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur for transport og lagring av CO2.
Hva er dette?
Karbonfangst og -lagring (CCS) er en teknologi for å fange CO2-utslipp fra industriprosesser, transportere gassen og lagre den trygt under havbunnen. «Kortskip» var navnet på et forslag om å bygge ut en infrastruktur som kunne koble mindre, spredte utslippskilder til denne verdikjeden.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens satsing på CCS i Norge primært er rettet mot store utslippspunkter og internasjonale kunder, mens mindre industribedrifter og avfallsanlegg mangler praktisk tilgang til transport og lagring.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en aktiv statlig rolle med eierskap og subsidier for å bygge ut infrastruktur for mindre utslippskilder, og flertallet som var skeptiske til statlig styring og mente det var for kostbart og usikkert.
Hva betyr det?
For industrien betyr dette at det ikke kommer en umiddelbar statlig utbygging av infrastruktur for mindre utslippskilder. Bedrifter må fortsatt forholde seg til eksisterende rammevilkår, men regjeringen er nå pålagt å utrede hvordan tilgangen kan forbedres.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste det opprinnelige forslaget om statlig eierskap og utbygging, men vedtok en mer moderat anmodning om å vurdere tilgang for mindre utslippskilder.
- 2026-03-19 · Forslag fremmet
- 2026-05-21 · Debatt
- 2026-05-26 · Vedtak
Valget sto mellom å ta en økonomisk risiko ved statlig utbygging for å sikre raskere utrulling av CCS, eller å prioritere kostnadseffektivitet og unngå statlig subsidiering av umoden teknologi.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket om å vurdere tilgang for mindre utslippskilder.
Det viktigste i saken
- Representantforslaget om statlig utbygging av CO2-infrastruktur («Kortskip») ble avvist.
- Forslagsstillerne ønsket statlig eierskap og tariffregulering for å inkludere mindre utslippskilder.
- Flertallet i Stortinget mente forslaget innebar for mye statlig styring og usikkerhet om lønnsomhet.
- Stortinget vedtok en anmodning om at regjeringen skal vurdere tilgang for mindre utslippskilder.
Mulige konsekvenser
- Mindre utslippskilder må vente på videre utredninger før eventuelle nye støtteordninger eller infrastrukturløsninger kommer på plass.
- Regjeringen må nå vurdere hvordan mindre utslippskilder kan få tilgang til CO2-infrastruktur.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere hvordan mindre og geografisk spredte utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur for transport og lagring av CO 2 .
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede mulige framtidige modeller for finansiering av ikke-kvotepliktig CO 2 -håndtering.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt veikart med tydelige og tidfestede mål for hvor mye CO 2 som skal fanges, transporteres og lagres i Norge fram mot 2030, 2035 og 2040, som oppfølging av vedtak nr. 90 (2024–2025) fra behandlingen av statsbudsjetter for 2025.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Høyre, Senterpartiet
Foreslått avHøyre, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, som del av den kommende felles energi- og klimameldingen og basert på det pågående arbeidet med et veikart for CO 2 -håndtering, vurdere hvor mye CO 2 som for ulike grader av utslippskutt bør fanges, transporteres og lagres i Norge, for å nå de norske klimamålene.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede framtidige modeller for eierskap og organisering av infrastruktur for CO 2 -håndtering, herunder vurdere en modell tilsvarende den rollen Gassco i dag har for infrastrukturen for naturgass i Norge.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem forslag om investering i utbygging av infrastruktur for transport og lagring av CO 2 , slik at også mindre og geografisk spredte utslippskilder får tilgang til slike løsninger. Utbyggingen bør skje trinnvis og ta utgangspunkt i industriklynger og prosjekter som allerede er under utvikling på Haugalandet, i Grenland, på Mongstad og i Mo i Rana.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen stille krav om maksimale utslippsnivåer for sement og stål i offentlig innkjøp for bygg- og anleggsprosjekter, med mål om å utvikle et marked som etterspør industriprodukter med lave eller null utslipp.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Hans Edvard Askjer på vegne av Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utføre en mulighetsstudie for investering i utbygging av infrastruktur for transport og lagring av CO2, med fokus på at også mindre og geografisk spredte utslippskilder får tilgang til slike løsninger. Forslag til utbygging bør skje trinnvis og ta utgangspunkt i industriklynger og prosjekter som allerede er under utvikling, som på Haugalandet, i Grenland, på Mongstad og i Mo i Rana.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 8 på vegne av KrF. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 84 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 - 7 på vegne av SV, R og MDG. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 85 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av H og Sp. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 23 for, 77 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, R, MDG og V. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200106 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200106 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200106
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.