Hva ble foreslått
Lovendringer som gir politiet utvidet adgang til å bruke reelle personopplysninger for å teste IT-systemer, samt hjemmel for Politihøgskolen til å stille krav om skikkethet for årsstudier.
Justiskomiteen
Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Politiet får bedre forutsetninger for å utvikle IT-systemer for etterforskning, mens søkere til Politihøgskolen kan møte strengere krav før studiestart.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav A samtlige romertall 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
A. om endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) I I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 216 i første ledd tredje punktum bokstav k og ny bokstav l lyde: k. i sak om forbud mot en kriminell sammenslutning etter kapittel 17 c, l. til testing og utvikling av informasjonssystemer som skal brukes innenfor politiregisterlovens virkeområde. II I...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto om hvorvidt Politihøgskolen skal pålegges å innføre en omfattende skikkethetsvurdering for årsstudier.
Støtter lovendringene og foreslår strengere opptakskrav til Politihøgskolen.
Partiet mener det er nødvendig med tilgang til reelle opplysninger for testing av informasjonssystemer for å bekjempe kriminalitet. De mener også at Politihøgskolen må kunne stille krav om skikkethet før opptak til årsstudiet for å unngå ressursbruk på uegnede kandidater.
Støtter lovendringene og foreslår strengere opptakskrav til Politihøgskolen.
Partiet vektlegger behovet for at politiet holder tritt med teknologisk utvikling og mener tilgang til reelle opplysninger er en forutsetning for effektiv oppgaveløsning. De støtter også forslaget om å innføre krav om skikkethet ved opptak til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Støtter lovendringene og foreslår strengere opptakskrav til Politihøgskolen.
Partiet mener det er viktig med bedre informasjonsflyt for å bekjempe kriminalitet og støtter derfor politiets behov for moderne verktøy. De støtter også forslaget om å stille krav om skikkethet ved opptak til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Støtter lovendringene, men motsetter seg strengere opptakskrav til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Partiet støtter lovendringene for å sikre digital omstilling i politiet. Når det gjelder opptakskrav, viser de til høringsinnspill fra Politihøgskolen og Politidirektoratet om at en omfattende opptaksprosedyre ikke er tjenlig eller bør prioriteres nå.
Støtter lovendringene.
Partiet mener det er behov for digital omstilling i politiet og støtter derfor forslagene om å bruke reelle opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer for å sikre at teknologien fungerer som tiltenkt.
Støtter lovendringene, men motsetter seg strengere opptakskrav til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Partiet støtter lovendringene for å sikre politiet et nødvendig regelverk for digital utvikling. De motsetter seg forslaget om nye opptakskrav til årsstudiet ved Politihøgskolen, med henvisning til at Politihøgskolen og Politidirektoratet ikke anser dette som prioritert.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt lovendringer som gir politiet utvidet adgang til å bruke reelle personopplysninger for å teste og utvikle informasjonssystemer. Lovendringene skal bidra til bedre digitalisering og etterretning. Stortinget vedtok også at Politihøgskolen kan stille krav om skikkethet for opptak til årsstudier, et forslag som skapte politisk uenighet.
Stortinget har vedtatt endringer i politiregisterloven, grenseloven og politiloven. Hovedformålet er å gi politiet bedre muligheter til å teste og utvikle informasjonssystemer ved å bruke reelle personopplysninger, noe som anses som nødvendig for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og bekjempe kriminalitet. Lovendringene innebærer også at politiet får hjemmel til å lagre biometriske data fra grensekontroll i inntil seks måneder for testformål. I tillegg ble det vedtatt en endring i politiloven som gir Politihøgskolen adgang til å stille krav om skikkethet for opptak til årsstudier, i tillegg til krav om plettfri vandel. Dette siste punktet var omstridt; et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mente det er ressursbesparende å luke ut uskikkede kandidater tidlig, mens Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viste til at Politihøgskolen selv har vurdert dette som lite tjenlig og arbeidskrevende.
Hva er dette?
Dette er en lovendringspakke som regulerer politiets digitale verktøy og opptakskrav til Politihøgskolen. Politiregisterloven og grenseloven styrer hvordan politiet behandler personopplysninger, mens politiloven regulerer politiets organisering og utdanning.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å modernisere politiets digitale infrastruktur. Departementet og flertallet i komiteen pekte på at fiktive data ofte ikke er tilstrekkelige for å utvikle moderne systemer, og at politiet må ha verktøy som er tilpasset dagens trusselbilde.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvorvidt Politihøgskolen skal pålegges å innføre en omfattende skikkethetsvurdering for årsstudier. Flertallet ønsket dette for å unngå ressursbruk på uskikkede studenter, mens mindretallet mente det var lite tjenlig basert på innspill fra Politihøgskolen selv.
Hva betyr det?
Politiet får bedre forutsetninger for å utvikle IT-systemer som kan gjenkjenne mønstre og sammenhenger, noe som kan styrke etterforskning. For søkere til Politihøgskolen betyr vedtaket at de kan bli møtt med strengere krav før de får starte på studiene.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i sin helhet. Den viktigste endringen utover tekniske justeringer var innføringen av hjemmel for skikkethetskrav ved Politihøgskolen, som ble vedtatt til tross for motstand fra enkelte partier.
- 2026-03-13 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling Justiskomiteen avga innstilling (Innst. 382 L).
- 2026-06-09 · Votering Stortinget vedtok lovendringene.
Økt mulighet for politiet til å bruke personopplysninger i systemutvikling veies opp mot personvernhensyn, mens innføring av skikkethetskrav prioriterer ressursbruk og kvalitet i utdanningen fremfor enklere opptaksprosesser.
Verdt å følge med på: Hvordan Politihøgskolen praktisk implementerer skikkethetskravene for årsstudier.
Det viktigste i saken
- Politiet får utvidet adgang til å bruke reelle personopplysninger for å teste og utvikle informasjonssystemer.
- Politihøgskolen får hjemmel til å stille krav om skikkethet for opptak til årsstudier.
- Endringene skal bidra til å tette det digitale etterslepet i politiet.
- Lovendringene ble vedtatt etter en delt votering om skikkethetskravet.
Mulige konsekvenser
- Politiet kan raskere ta i bruk ny teknologi som kunstig intelligens.
- Søkere til årsstudier ved Politihøgskolen må gjennomgå strengere vurderinger.
- Økt bruk av reelle personopplysninger i testsystemer kan reise nye spørsmål om personvern.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndringer i politiregisterloven, grenseloven, straffeprosessloven, politiloven og utlendingsloven.
BegrunnelseModernisering av politiets digitale verktøy.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteEnstemmig
Innst. 382 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200094 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200094 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200094 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200094
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.