Hva ble foreslått
Rødt foreslo å reversere endringer i arbeidsmiljøloven fra 2015, inkludert å redusere perioden for gjennomsnittsberegning av arbeidstid fra 52 til 26 uker og styrke tillitsvalgtes myndighet.
Arbeids- og sosialkomiteen
Representantforslag om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Lov-delen)
Foreslått av
R
Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar Innstillingens tilråding: Vedtatt 52 for · 48 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 48 mot Rødt sitt lovforslag ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet et forslag om at regjeringen skal innhente mer kunnskap om konsekvensene av 2015-endringene.
Innstillingens tilråding: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 1 mot · 2 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Dagens regler for arbeidstid videreføres inntil videre. Regjeringen skal utrede konsekvensene av tidligere endringer, noe som kan danne grunnlag for fremtidige lovendringer.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 - 7 på vegne av R. 5 for - 95 mot i salen · trykk for å se forslaget
Vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven I I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: § 10-3 skal lyde: § 10-3 Arbeidsplan Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes , skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbe...
Stemmer i salen: 5 for, 95 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 9 for · 160 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom Rødts ønske om å stramme inn arbeidstidsreglene for å styrke arbeidstakernes vern, og motstanden fra Høyre og Fremskrittspartiet, som mente at forslagene ville...
Motstander av forslaget
Mener forslaget griper inn i partenes frie forhandlingsrom, skaper unødvendig byråkrati og undergraver arbeidsgivers styringsrett. De ønsker heller å vurdere en oppmykning av reglene for gjennomsnittsberegning for å øke fleksibiliteten.
Motstander av forslaget
Mener forslaget vil endre maktbalansen i arbeidslivet negativt og svekke partsmodellen. De vektlegger behovet for fleksibilitet og lokal tilpasning, og mener forslagsstillerne ikke tar innover seg behovene i et moderne arbeidsliv.
Støtter ikke lovforslaget, men støtter kunnskapsinnhenting
Støtter ikke de konkrete lovendringene, da de mener spørsmålene må vurderes samlet på et bedre kunnskapsgrunnlag. De understreker behovet for å balansere vern av arbeidstakere med virksomheters behov for fleksibilitet.
Støtter ikke lovforslaget, men støtter kunnskapsinnhenting
Mener det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan endringene fra 2015 har virket før man vedtar endringer. De understreker betydningen av reell medbestemmelse og at arbeidstidsordninger forankres gjennom tillitsvalgte.
Forslagsstiller og tilhenger av lovendringene
Ønsker å reversere svekkelser i arbeidsmiljøloven fra 2015 for å styrke tillitsvalgtes myndighet og forsvare normalarbeidsdagen. De mener dagens regler for gjennomsnittsberegning fører til sosial dumping og helseskadelig arbeidstid.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen innhente mer kunnskap om konsekvensene av endringene i arbeidstidsreglene fra 2015, fremfor å vedta Rødts forslag om å reversere disse endringene. Forslaget fra Rødt om å stramme inn adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstid og styrke tillitsvalgtes rolle ble nedstemt.
Arbeidsmiljøloven regulerer blant annet arbeidstid, hviletid og vern av arbeidstakere. Et sentralt tema i denne saken er gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som gir arbeidsgivere mulighet til å fordele arbeidstiden ulikt over en periode, forutsatt at gjennomsnittet ikke overstiger lovens grenser. Rødt fremmet et representantforslag med ønske om å reversere endringer i arbeidsmiljøloven fra 2015, som de mente hadde svekket arbeidstakernes vern og tillitsvalgtes innflytelse. Rødt foreslo blant annet å redusere perioden for gjennomsnittsberegning fra 52 til 26 uker og stille strengere krav til arbeidsplaner og medvirkning fra tillitsvalgte. Stortinget valgte å ikke vedta Rødts lovforslag. I stedet vedtok et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt at regjeringen skal innhente mer kunnskap om hvordan 2015-endringene har påvirket arbeidstakernes arbeidstid, helse og innflytelse, og vurdere dette i sammenheng med øvrige arbeidstidsbestemmelser.
Hva er dette?
Arbeidsmiljøloven er loven som setter rammene for arbeidslivet i Norge, inkludert regler for arbeidstid, hviletid og vern mot helseskadelig arbeid. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er en ordning som tillater at arbeidstiden i enkelte uker er lengre enn normalarbeidsdagen, så lenge den i gjennomsnitt over en periode ikke overstiger lovens grenser.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi Rødt mente at endringene i arbeidsmiljøloven fra 2015 har ført til at arbeidstakere i praksis har fått mindre innflytelse over egen arbeidstid, og at det er blitt vanskeligere for tillitsvalgte å ivareta ansattes helse og sikkerhet i et arbeidsliv med økt fleksibilitet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Rødts ønske om å stramme inn arbeidstidsreglene for å styrke arbeidstakernes vern, og motstanden fra Høyre og Fremskrittspartiet, som mente at forslagene ville svekke fleksibiliteten og øke byråkratiet for bedriftene.
Hva betyr det?
For arbeidstakere og arbeidsgivere betyr vedtaket at dagens regler for arbeidstid og gjennomsnittsberegning videreføres inntil videre. Regjeringen skal nå utrede konsekvensene av tidligere endringer, noe som kan danne grunnlag for fremtidige lovendringer.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt en anmodning til regjeringen om å innhente kunnskap om konsekvensene av 2015-endringene, noe som legger grunnlaget for en fremtidig vurdering av regelverket.
- 2026-03-17 · Forslag fremmet
- 2026-05-05 · Komitéinnstilling
- 2026-05-21 · Votering
Debatten handlet om balansen mellom behovet for fleksibilitet i arbeidslivet for å sikre drift og verdiskaping, mot behovet for vern av arbeidstakernes helse og fritid.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket om å innhente kunnskap og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag.
Det viktigste i saken
- Rødt foreslo å reversere endringer i arbeidsmiljøloven fra 2015 for å styrke arbeidstakernes vern.
- Forslaget innebar blant annet å redusere perioden for gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
- Stortinget vedtok å be regjeringen innhente mer kunnskap om konsekvensene av 2015-endringene.
- Lovforslaget fra Rødt ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må nå utrede konsekvensene av arbeidstidsreglene fra 2015.
- Dagens regler for gjennomsnittsberegning av arbeidstid videreføres inntil videre.
- Utredningen kan danne grunnlag for fremtidige politiske diskusjoner om arbeidsmiljøloven.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreVedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven I I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: § 10-3 skal lyde: § 10-3 Arbeidsplan Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes , skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne. § 10-5 første ledd skal lyde: (1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke b
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, som sikrer at søknader om bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid til Arbeidstilsynet, som begrunnes med at arbeidstakerne arbeider utenfor sitt hjemsted og har behov for friperioder, må ha som forutsetning at arbeidsgiver har sendt arbeidstakerne på oppdrag.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, innhente kunnskap om hvordan endringene i regelverket for arbeidstid fra 2015 har påvirket arbeidstakernes arbeidstid, helse og innflytelse over egen arbeidssituasjon samt se dette i sammenheng med øvrige bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, med forslag til eventuelle endringer.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om å tydeliggjøre i arbeidsmiljøloven at avtale om gjennomsnittsberegning skal være skriftlig og særskilt.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere perioden for gjennomsnittsberegning fra 52 til 26 uker.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at varehandelsansatte igjen omfattes av alminnelige vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om å reversere den utvidede adgangen til å avtale nattarbeid i tidsrommet 21.00 til 23.00.
Stortingets forslag og votering
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200081 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200081 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200081
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.