Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 200017 KI-genererte forklaringer
Utdannings- og forskningskomiteen

Representantforslag om meir frileik og aktivitet i skulen

Foreslått av
Sp
Erling Sande, Kjersti Toppe, Maren Grøthe
Tema
BarnGrunnskole

Innstillingens tilråding: Vedtatt 75 for · 26 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslaget innebar tiltak for mer frilek og fysisk aktivitet i grunnskolen, inkludert timeplanfestet frilek på 1. trinn, avvikling av kartleggingsprøver og færre obligatoriske fag.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Innstillingens tilråding: 75 for, 26 mot og 68 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Skolehverdagen fortsetter som før uten nye nasjonale pålegg om frilek eller endringer i kartleggingsprøver. Skolene beholder sitt nåværende handlingsrom.

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

75 for
26 mot

Faktisk voteringsresultat: 75 for, 26 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om meir frileik og aktivitet i skulen ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 24 for - 77 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn. Stortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.–4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Stemmer i salen: 24 for, 77 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 42 for · 127 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket nasjonale krav om mer frilek og praktisk læring for å sikre barnas trivsel, og de som mente at slike krav ville føre til uønsket detaljstyring av...

Sp
Støtter forslaget om mer frilek og aktivitet i skolen.

Partiet mener dagens skole for de yngste er for teoretisk og stillesittende, og at det er behov for mer førskolepedagogikk, frilek og fysisk aktivitet for å ivareta barnas utvikling og folkehelse.

FrP
Ønsker mer lek og aktivitet, men motsetter seg nasjonal detaljstyring.

Partiet støtter intensjonen om mer lek, men frykter at forslagene fører til økt detaljstyring av lærerne. De mener arbeidet bør skje gjennom tillit til lærernes profesjonelle skjønn og lokalt handlingsrom.

H
Ønsker mer lek og aktivitet, men motsetter seg nasjonal detaljstyring.

Partiet mener skolen allerede har handlingsrom for variert undervisning. De frykter at nye nasjonale krav vil føre til detaljstyring og svekke lærernes pedagogiske handlingsrom, og vil heller satse på lærernes kompetanse.

Ap
Støtter intensjonen om mer lek og aktivitet, men er skeptiske til detaljstyring.

Partiet støtter målet om en mer praktisk skolehverdag, men frykter at forslagene i representantforslaget vil bidra til økt detaljstyring av lærerne og svekke deres pedagogiske handlingsrom.

SV
Støtter forslaget om mer lek og aktivitet, men etterlyser ressurser.

Partiet mener skolen har blitt for teoritung og stillesittende. De støtter intensjonen, men understreker at tiltakene krever økte ressurser og bemanning for å ikke svekke kvaliteten eller øke presset på ansatte.

R
Støtter forslaget om mer lek og aktivitet, men etterlyser ressurser.

Partiet mener skolen er preget av for mye stillesitting og standardisering. De støtter forslagene, men påpeker at økt aktivitet krever flere voksne og bedre rammer, ikke bare omdisponering av eksisterende ressurser.

V
Støtter behovet for mer lek og aktivitet, men er skeptiske til nasjonal detaljstyring.

Partiet mener de minste barna trenger mer bevegelse, men mener forslagene innebærer for sterk nasjonal detaljstyring som kan svekke lærernes handlingsrom. De etterlyser også mer ressurser og bemanning.

KrF
Støtter forslaget om mer lek og aktivitet.

Partiet viser til at lek har en egenverdi og er nødvendig for barns utvikling. De støtter tiltak for en mer praktisk skolehverdag, forutsatt at de er gjennomførbare og ikke svekker kvaliteten eller arbeidsvilkårene.

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre mer frilek og fysisk aktivitet i grunnskolen. Forslagsstillerne ønsket blant annet å innføre timeplanfestet frilek på 1. trinn og avvikle kartleggingsprøver, men flertallet mente forslagene ville føre til for mye detaljstyring av lærernes pedagogiske handlingsrom.

Representantforslaget handlet om å endre skolehverdagen for de yngste elevene i grunnskolen for å gi mer rom for lek og fysisk aktivitet. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket blant annet å innføre timeplanfestet frilek på 1. trinn, avvikle kartleggingsprøver, og redusere antall obligatoriske fag for å gi plass til mer praktisk læring. Bakgrunnen for forslaget var en bekymring for at skolehverdagen for seksåringer har blitt for teoretisk og stillesittende, og at intensjonene fra seksårsreformen ikke har blitt fulgt opp godt nok. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, fryktet at forslagene ville føre til økt detaljstyring av lærerne og svekke deres pedagogiske handlingsrom. De pekte på at læreplanene allerede gir rom for variert undervisning og at kommunene har frihet til å organisere skolehverdagen lokalt. Stortinget vedtok derfor å ikke gå videre med forslagene.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter for å få Stortinget til å ta stilling til en politisk sak. I dette tilfellet gjaldt det organiseringen av skolehverdagen for de yngste elevene i grunnskolen.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi representantene mente at skolehverdagen for seksåringer har blitt for preget av stillesitting og teoretisk undervisning, og at det var behov for å sikre at lek og fysisk aktivitet får en mer sentral plass i tråd med barnas behov.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket nasjonale krav om mer frilek og praktisk læring for å sikre barnas trivsel, og de som mente at slike krav ville føre til uønsket detaljstyring av lærernes pedagogiske frihet.

Hva betyr det?

For elever og lærere betyr vedtaket at skolehverdagen fortsetter som før, uten nye nasjonale pålegg om timeplanfestet frilek eller endringer i kartleggingsprøver. Skolene beholder sitt nåværende handlingsrom til å organisere undervisningen.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å avvise representantforslaget, noe som betyr at det ikke blir innført nye nasjonale krav om frilek eller endringer i timetallsordningen som foreslått.

  1. 2026-01-29 · Forslag fremmet
  2. 2026-03-24 · Komitéinnstilling
  3. 2026-04-21 · Votering

Valget sto mellom å sikre mer lek gjennom nasjonale pålegg eller å bevare lærernes profesjonelle handlingsrom til å tilpasse undervisningen lokalt.

Verdt å følge med på: Det pågår et arbeid i regjeringen knyttet til en mer praktisk skole, som kan innebære andre tiltak for å øke aktivitet og lek uten å innføre de spesifikke kravene som ble foreslått her.

Det viktigste i saken

  1. Representantforslag om mer frilek og fysisk aktivitet i skolen ble fremmet av Senterpartiet.
  2. Forslaget inneholdt tiltak som timeplanfestet frilek på 1. trinn og avvikling av kartleggingsprøver.
  3. Flertallet i komiteen (Arbeiderpartiet, H, Frp, V) fryktet at forslagene ville føre til for mye detaljstyring av lærerne.
  4. Stortinget vedtok å avvise forslaget.

Mulige konsekvenser

  1. Skolehverdagen for de yngste elevene forblir uendret uten nye nasjonale krav om frilek.
  2. Lærere beholder sitt nåværende pedagogiske handlingsrom til å organisere undervisningen lokalt.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.–4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan natur og nærmiljø i større grad kan tas i bruk som læringsarena i grunnskolen, for å bidra til mer variert opplæring og økt fysisk aktivitet.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede hvordan grunnskolen kan organiseres mer helhetlig for å gi rom for lek, uten å øke presset på ansatte eller redusere kvaliteten i undervisningen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa sikre at alle grunnskuleelevar får fysisk aktivitet minst éin skuletime kvar dag innanfor dagens timetal.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at det lages en veileder til skoleeiere for hvordan klasserom kan utformes for å tilpasse seg seksåringenes behov for andre klasserom enn eldre barn.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 7 fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avSenterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa leggje fram forslag som sikrar seksåringane eit tilbod basert på førskulepedagogikk og eit skuleår med aktivitet og leik på born sine premissar.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 8 fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avSenterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa setje i gang eit prøveprosjekt der tradisjonell klasseromsundervising skal unngåast i 1. klasse.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 9 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avSenterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for alle i grunnskolen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 10 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avSenterpartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreInnføre timeplanfestet frilek på 1. trinn.

    BegrunnelseØnske om mer lek for de yngste.

    Forskjell fra hovedforslagetDel av det opprinnelige forslaget.

    Votering 27327
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 10 på vegne av Sp og KrF. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 87 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 9 på vegne av Sp, KrF og V. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 84 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 7 og 8 på vegne av Sp, R og KrF. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 82 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 6 på vegne av SV, R og KrF. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 82 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 5 på vegne av SV, Sp og R. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 81 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 på vegne av SV, R, KrF og V. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 på vegne av SV, Sp, KrF og V. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200017
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200017
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200017