Hva ble foreslått
Stortinget vedtok en særlov for en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forhold knyttet til Epstein-dokumentene.
Stortinget
Lov for den uavhengige granskingskommisjonen for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene
Registrert som Lovforslag
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Hovedforslaget om lov for granskingskommisjonen ble enstemmig vedtatt. Rødts forslag om utvidede fullmakter til å overstyre hemmelige tjenester ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Kommisjonen har nå et klart lovverk for å kreve utlevert dokumenter og forklaringer.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var enstemmig støtte til selve loven. Rødt, SV og Venstre stemte for forslaget om sterkere fullmakter til å overstyre hemmelige tjenester, mens øvrige partier stemte mot.
Støtter opprettelsen av en uavhengig granskingskommisjon og fremmer lovforslaget for å regulere dens arbeid.
Presidentskapet har utarbeidet lovforslaget for å følge opp Stortingets enstemmige vedtak fra 17. mars 2026. Formålet er å sikre kommisjonen nødvendig tilgang til informasjon for å avklare faktiske forhold, samtidig som man ivaretar grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, kontradiksjon og personvern.
Støtter etableringen av en granskingskommisjon med vidtrekkende fullmakter til informasjonsinnhenting.
Komiteen mener det er avgjørende at kommisjonen får uinnskrenket tilgang til relevante opplysninger, inkludert fra private rettssubjekter, og at den gis myndighet til å pålegge forklaringsplikt. De understreker samtidig behovet for å balansere dette mot rettssikkerhet, selvinkrimineringsvern og personvern.
Støtter lovforslaget om granskingskommisjonen.
Partiet viser til at lovforslaget er et resultat av en bred involvering og har som mål å etablere en god balanse mellom behovet for å få fakta på bordet og ivaretakelse av rettssikkerhetsprinsipper.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en egen lov for å gi en uavhengig granskingskommisjon tilgang til nødvendig informasjon for å undersøke forhold knyttet til Epstein-dokumentene. Loven regulerer kommisjonens mandat, habilitetskrav og tilgang til taushetsbelagt informasjon. Et forslag fra Rødt om å utvide kommisjonens fullmakter til å overstyre hemmelige tjenester ble nedstemt.
Stortinget har vedtatt en særlov for en uavhengig granskingskommisjon som skal undersøke forhold knyttet til offentliggjøringen av dokumenter om den avdøde amerikanske statsborgeren Jeffrey Epstein. Formålet med loven er å gi kommisjonen tilgang til all informasjon den trenger for å utføre sitt mandat, inkludert taushetsbelagt materiale fra forvaltningen. Loven fastsetter også regler for habilitet, arkivering og hvordan kommisjonen skal ivareta rettssikkerheten til personer som berøres av granskingen. Kommisjonen skal blant annet se på mulige bindinger mellom Epstein-nettverket og norske politikere eller embetsfolk, samt vurdere om dette har skapt sårbarhet for påvirkning eller misbruk av offentlige midler. Et forslag fra Rødt om å gi kommisjonen og EOS-utvalget utvidet rett til å overstyre hemmelige tjenester i innsynsspørsmål ble fremmet som et alternativ, men fikk ikke flertall.
Hva er dette?
En granskingskommisjon er et utvalg oppnevnt av Stortinget for å undersøke et spesifikt hendelsesforløp. Denne kommisjonen er opprettet for å granske mulige forbindelser mellom norske myndighetspersoner og Jeffrey Epsteins nettverk, etter at offentliggjorte dokumenter fra USA reiste spørsmål om blant annet habilitet, bruk av offentlige midler og sikkerhet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om å nedsette en kommisjon. Det var behov for en særlov for å gi kommisjonen nødvendige fullmakter til å kreve innsyn i taushetsbelagt informasjon og pålegge forklaringsplikt, noe som er nødvendig for å sikre en grundig gransking.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om å gi kommisjonen vidtrekkende fullmakter til å overstyre hemmelige tjenester i innsynsspørsmål, og et ønske om å balansere innsynsbehovet mot etablerte rettssikkerhetsprinsipper og nasjonal sikkerhet.
Hva betyr det?
Kommisjonen har nå et klart lovverk å støtte seg på når de krever utlevert dokumenter og forklaringer. Dette betyr at forvaltningen er pliktig til å samarbeide, noe som øker sannsynligheten for at kommisjonen kan avdekke eventuelle kritikkverdige forhold.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt en ny lov som gir kommisjonen hjemmel til å kreve informasjon fra både forvaltningen og private rettssubjekter.
- 2026-03-17 · Stortingsvedtak
- 2026-06-12 · Votering
Balansen mellom kommisjonens behov for fullstendig innsyn og behovet for å beskytte sensitiv informasjon fra hemmelige tjenester.
Verdt å følge med på: Kommisjonens endelige rapport som skal leveres innen 31. januar 2028.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en særlov for granskingskommisjonen som undersøker Epstein-saken.
- Loven gir kommisjonen rett til innsyn i taushetsbelagt informasjon fra forvaltningen.
- Kommisjonen skal levere sin endelige rapport innen 31. januar 2028.
- Et forslag om å gi kommisjonen utvidet rett til å overstyre hemmelige tjenester ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Kommisjonen kan nå gjennomføre sitt arbeid med full tilgang til nødvendige dokumenter.
- Vedtaket sikrer at granskingen kan skje uavhengig av taushetsplikt i forvaltningen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
Foreslått avRødt:
Hva forslaget ville gjøreSikre at EOS-utvalget ikke kan begrense innsyn og at hemmelige tjenester ikke kan nekte innsyn i sensitiv informasjon.
BegrunnelseSikre fullstendig innsyn uten begrensninger fra hemmelige tjenester.
Forskjell fra hovedforslagetEt mer vidtrekkende forslag om innsynsrett.
Votering 28307
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av R. 12. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 12 for, 89 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 109096 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.