Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å innlemme EUs åpne datadirektiv, dataforvaltningsforordningen og forordning om datasett med høy verdi i EØS-avtalen for å fremme viderebruk av offentlig informasjon.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Samtykke til godkjenning av EØS-komiteen beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2019/1024 (åpne datadirektivet) for forordning 2022/868 (dataforvaltningsforordningen) og deltakelse i EØS-komiteens beslutning om delegert kommisjonsforor
Foreslått av regjeringen
Innstillingens tilråding: Vedtatt 85 for · 16 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 85 for, 16 mot Stortinget vedtok komiteens tilråding om å samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen.
Innstillingens tilråding: 85 for, 16 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Offentlige virksomheter får nye krav til tilgjengeliggjøring av data. For innbyggere og bedrifter betyr det enklere tilgang til informasjon, kombinert med krav til personvern og sikkerhet.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 85 for, 16 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 85 for, 16 mot og 68 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom et flertall som ønsker å åpne opp offentlige data for å fremme innovasjon, og et mindretall som frykter at økt datadeling kan svekke personvernet, nasjonal...
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet mener lovforslaget ikke svekker personvernet, da gjeldende rett og Datatilsynets veiledere fortsatt vil gjelde. De argumenterer for at gratis tilgang til offentlige data reduserer barrierer for små og mellomstore bedrifter, noe som fremmer konkurranse.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet viser til at gratis tilgang til offentlige data øker mangfoldet av brukere og styrker mindre aktørers konkurranseevne. De støtter også unntaksregler for metadatakrav for å sikre at kommuner ikke påføres uforholdsmessig arbeidsmengde.
Motsetter seg forslaget.
Partiet er bekymret for at offentlige data som fellesgode kan overføres til kommersiell verdiskaping hos store internasjonale aktører. De understreker behovet for nasjonal demokratisk styring og er kritiske til konsekvensene av å innlemme omfattende digitalt regelverk i EØS-avtalen.
Motsetter seg forslaget.
Partiet er skeptisk til deling av offentlige data og mener det ikke er gitt gode svar på kostnadene for det offentlige. De frykter at delingen forsterker monopolsituasjoner for store teknologiselskaper og svekker nasjonal beredskap og personvern.
Motsetter seg forslaget.
Partiet advarer mot sosialisering av kostnader og privatisering av inntekter. De er kritiske til at regelverket kan forsterke maktkonsentrasjon hos teknologigiganter, og mener Norge burde utformet slikt regelverk nasjonalt uavhengig av EU-direktiver.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har samtykket til å innlemme EUs åpne datadirektiv, dataforvaltningsforordning og en forordning om datasett med høy verdi i EØS-avtalen. Formålet er å fremme viderebruk av offentlig informasjon for å styrke europeisk dataøkonomi, sikre gratis tilgang til verdifulle datasett og legge til rette for innovasjon og demokratisk kontroll.
Stortinget har behandlet en sak om å innlemme tre sentrale EU-rettsakter i EØS-avtalen: Åpne datadirektivet, dataforvaltningsforordningen og en forordning om datasett med høy verdi. Disse reglene skal gjøre det enklere å dele og bruke data fra offentlig sektor. Åpne datadirektivet skal sikre at data med stort samfunnsøkonomisk potensial blir tilgjengelige gratis eller til lav kostnad, mens dataforvaltningsforordningen setter rammer for hvordan beskyttede data kan deles på en trygg måte. Formålet er å stimulere til innovasjon, styrke konkurranseevnen for mindre bedrifter og øke åpenheten i samfunnet. Flertallet i Stortinget mener dette er et viktig skritt for å delta i den europeiske dataøkonomien. Mindretallet, bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, uttrykte skepsis til om personvernet og nasjonal beredskap er tilstrekkelig ivaretatt, og frykter at store teknologiselskaper kan få uforholdsmessige fordeler.
Hva er dette?
EØS-avtalen er en avtale som knytter Norge til EUs indre marked. Når EU vedtar nye regler for digitalisering og data, må disse ofte innlemmes i EØS-avtalen for at Norge skal være en del av det samme digitale markedet. Dette krever Stortingets samtykke når det innebærer lovendringer eller økonomiske forpliktelser.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å sikre at Norge følger EUs utvikling på dataområdet for å legge til rette for innovasjon, økt åpenhet og bedre konkurransevilkår for norske bedrifter i det europeiske markedet.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et flertall som ønsker å åpne opp offentlige data for å fremme innovasjon, og et mindretall som frykter at økt datadeling kan svekke personvernet, nasjonal beredskap og føre til at store teknologiselskaper får for mye makt.
Hva betyr det?
For offentlige virksomheter betyr dette nye krav til hvordan de skal tilgjengeliggjøre data. For innbyggere og bedrifter kan det bety enklere tilgang til offentlig informasjon, men det stiller også strengere krav til at personvern og sikkerhet ivaretas ved deling.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har gitt sitt samtykke til at de aktuelle EU-forordningene og direktivet blir en del av norsk rett gjennom EØS-avtalen.
- 2026-04-09 · Forslag Saken ble fremmet for Stortinget gjennom Prop. 54 LS (2025-2026).
- 2026-05-26 · Innstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling (Innst. 386 S).
- 2026-06-10 · Vedtak Stortinget vedtok samtykket med 85 mot 16 stemmer.
Balansen mellom å gjøre offentlige data fritt tilgjengelige for innovasjon mot risikoen for at sensitive data kan bli gjenidentifisert eller utnyttet kommersielt av store aktører.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene implementeres i praksis, spesielt knyttet til kommunenes arbeidsmengde og Datatilsynets veiledning om anonymisering.
Det viktigste i saken
- Stortinget har samtykket til innlemmelse av tre EU-rettsakter om datadeling i EØS-avtalen.
- Regelverket skal fremme gratis eller rimelig tilgang til offentlige datasett med høy verdi.
- Flertallet mener tiltaket vil styrke innovasjon og konkurranseevne for mindre bedrifter.
- Mindretallet frykter svekket personvern, nasjonal beredskap og økt maktkonsentrasjon hos teknologigiganter.
Mulige konsekvenser
- Økt tilgang til offentlige data for næringsliv og forskning.
- Behov for tilpasninger i offentlig forvaltning for å etterleve nye krav til metadata og datadeling.
- Potensiell risiko for indirekte identifisering av personer ved bruk av avanserte analyse- og KI-verktøy.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøreSamtykke til innlemmelse av direktiv 2019/1024, forordning 2022/868 og deltakelse i beslutning om HVD-forordningen.
BegrunnelseSikre norsk deltakelse i EUs dataøkonomi.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
MotstandHøyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 28187
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 107975 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 107975 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 107975
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.