Hopp til innhald
Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå Sak 107970 KI-genererte forklaringer
Energi- og miljøkomiteen

Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven)

Foreslått av regjeringen
Tema
KlimaIndustriEØSNæringsliv

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 96 for · 5 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) for å motvirke karbonlekkasje. Senterpartiet og Rødt fremmet et alternativt forslag om en strategi for norsk fastlandsindustri.

Hva skjedde
Vedtatt – 96 for, 5 mot

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget. Forslaget fra Senterpartiet og Rødt om en strategi for fastlandsindustrien ble ikke vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 96 for, 5 mot og 68 ikke til stede

Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
  • FrP 31 for · 0 mot · 16 fraværende
Hva betyr det

Importører av varer som stål og aluminium får nye rapporteringsrutiner og kostnader. Det er behov for veiledning for å håndtere administrative byrder.

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
96 for
5 mot

Faktisk voteringsresultat: 96 for, 5 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Stortinget var i hovedsak enige om loven, men Senterpartiet og Rødt fremmet et eget forslag om industristrategi som de øvrige partiene stemte mot.

Ap
Støtter lovforslaget.

Partiet støtter den tekniske justeringen i loven og viser til at høringsinstansene støtter innlemmelsen. De understreker betydningen av like rammevilkår i EØS for å unngå karbonlekkasje og konkurransevridning, samt behovet for aktiv norsk deltakelse i videre regelverksutvikling.

H
Støtter lovforslaget og ønsker rask innføring.

Partiet viser til at høringsinstansene støtter forslaget og understreker behovet for like rammebetingelser for å redusere risikoen for karbonlekkasje. De etterlyser god veiledning til næringslivet, særlig fordi Norge ikke har en overgangsperiode, og foreslår et eget kontaktpunkt for bedrifter.

SV
Støtter lovforslaget, men er bekymret for konsekvenser for industrien.

Partiet støtter prinsippet om at varer i EØS skal ha samme karbonkostnad, men er bekymret for at CBAM kan svekke konkurransekraften til norsk industri ved eksport ut av EØS. De advarer mot omgåelsesfare og mener regjeringen må være villig til å revurdere regelverket dersom det ikke fungerer etter hensikten.

MDG
Støtter lovforslaget og ønsker rask innføring.

Partiet viser til at høringsinstansene støtter forslaget og understreker behovet for like rammebetingelser for å redusere risikoen for karbonlekkasje. De etterlyser god veiledning til næringslivet, særlig fordi Norge ikke har en overgangsperiode, og foreslår et eget kontaktpunkt for bedrifter.

V
Støtter lovforslaget og ønsker rask innføring.

Partiet viser til at høringsinstansene støtter forslaget og understreker behovet for like rammebetingelser for å redusere risikoen for karbonlekkasje. De etterlyser god veiledning til næringslivet, særlig fordi Norge ikke har en overgangsperiode, og foreslår et eget kontaktpunkt for bedrifter.

FrP
Støtter lovforslaget, men er kritisk til mekanismens natur.

Partiet mener CBAM i realiteten fungerer som en beskyttelsestoll for å kompensere for kostnader ved egen klimapolitikk. De uttrykker bekymring for at kostnadsøkninger veltes over på nedstrømsnæringer og at dette synliggjør de samlede kostnadene ved klimapolitikken, men slutter seg likevel til lovforslaget.

Sp
Støtter lovforslaget, men er bekymret for industriens rammevilkår.

Partiet er bekymret for at utfasing av vederlagsfrie kvoter kombinert med CBAM svekker konkurransekraften til norsk industri. De mener CBAM er et avbøtende tiltak for svakheter ved EUs kvotesystem og har fremmet forslag om at regjeringen må utarbeide en strategi for å sikre forutsigbare rammevilkår for fastlandsindustrien.

R
Stemmer mot lovforslaget.

Partiet er kritisk til behandlingsprosessen, som de mener bærer preg av tidspress og forskuttering. De er bekymret for negative konsekvenser for norsk industri ved utfasing av vederlagsfrie kvoter, og stiller spørsmål ved rekkevidden av den delegerte myndigheten i lovforslaget.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt CBAM-loven, som innfører EUs karbongrensejusteringsmekanisme i norsk rett. Formålet er å motvirke karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår for industrien ved import av varer til EØS. Senterpartiet og Rødt fremmet et forslag om en strategi for å sikre forutsigbare rammevilkår for fastlandsindustrien, men dette ble nedstemt.

Status: Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.

CBAM-loven (karbongrensejusteringsmekanisme) er en ny lov som gjennomfører EUs regelverk for å prise karbonutslipp ved import av varer til EØS-området. Formålet er å hindre såkalt karbonlekkasje, som betyr at produksjon flyttes til land med svakere klimareguleringer, og å sikre at varer produsert utenfor EØS får en karbonkostnad som tilsvarer den europeiske industrien. I praksis betyr dette at importører av varer som stål, aluminium og kunstgjødsel må rapportere utslipp og kjøpe sertifikater tilsvarende karboninnholdet i varene. Stortinget har vedtatt loven for å sikre like konkurransevilkår. Senterpartiet og Rødt fremmet et forslag om at regjeringen snarest må utarbeide en strategi for å sikre langsiktige rammevilkår for norsk fastlandsindustri som mister konkurransefortrinn når vederlagsfrie kvoter fases ut, men dette forslaget fikk ikke flertall.

Hva er dette?

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) er EUs verktøy for å utjevne karbonprisen mellom varer produsert i EU/EØS og varer importert fra land uten tilsvarende klimakrav. Ved å kreve at importører betaler for utslippene knyttet til produksjonen av varene, skal man hindre at industri flytter ut av Europa for å unngå klimakostnader.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å gjennomføre EUs forordning i norsk rett, slik at Norge deltar i det europeiske systemet for å sikre like konkurransevilkår og redusere risikoen for karbonlekkasje.

Hovedkonflikt

Stortinget var i hovedsak enige om å innføre loven, men Senterpartiet og Rødt uttrykte bekymring for at utfasingen av vederlagsfrie kvoter i kombinasjon med CBAM vil svekke konkurransekraften til norsk fastlandsindustri.

Hva betyr det?

For norske bedrifter som importerer varer som omfattes av CBAM, betyr dette nye rapporteringsrutiner og kostnader. Det er behov for veiledning for å håndtere de administrative byrdene, da Norge ikke har en overgangsperiode slik EU har hatt.

Slik har saken utviklet seg

Loven ble vedtatt som foreslått. Et mindretallsforslag om en industristrategi ble nedstemt.

  1. 2026-03-27 · Lovforslag
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-08 · Votering

Innføringen av CBAM gir økt beskyttelse mot karbonlekkasje, men medfører økte administrative byrder og kostnader for norske importbedrifter.

Verdt å følge med på: Hvordan regelverket fungerer i praksis og om det oppstår behov for ytterligere tiltak for å skjerme norsk industri mot konkurranseulemper.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt CBAM-loven for å gjennomføre EUs karbongrensejusteringsmekanisme.
  2. Loven innebærer at importører av visse varer må rapportere utslipp og kjøpe sertifikater.
  3. Formålet er å hindre karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår i EØS.
  4. Et forslag fra Senterpartiet og Rødt om en strategi for å sikre rammevilkår for fastlandsindustrien ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  1. Økte administrative kostnader for norske importbedrifter.
  2. Bedre beskyttelse mot karbonlekkasje for europeisk industri.
  3. Behov for veiledning fra myndighetene for å håndtere de nye reglene.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Senterpartiet, Rødt

    Foreslått avSenterpartiet, Rødt

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utarbeide en strategi for å sikre langsiktige rammevilkår for norsk fastlandsindustri.

    BegrunnelseBekymring for negative konsekvenser av utfasing av vederlagsfrie kvoter.

    Forskjell fra hovedforslagetMindretallsforslag

    Votering 28122
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 1 på vegne av Sp og R. 8. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 93 mot, 0 avholdende og 66 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 107970
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 107970
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  6. Høring

    Høring

    Høring
  7. Høring

    Høring

    Høring
  8. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  9. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  10. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 107970
  11. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  12. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak