Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 107969 KI-genererte forklaringer
Energi- og miljøkomiteen

Samtykke til deltagelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 2023/956 (CBAM-forordningen) og forordning (EU) 2025/2083 (endringer i CBAM-forordningen), og om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer i CB

Foreslått av regjeringen

Innstillingens tilråding: Vedtatt 98 for · 5 mot

Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo å innlemme EUs CBAM-forordning (klimatollmekanisme) i EØS-avtalen, inkludert regulering av tilgang til og finansiering av IT-systemer, for å sikre like konkurransevilkår for norsk industri.

Hva skjedde
Vedtatt – 98 for, 5 mot

Stortinget vedtok samtykket til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen.

Innstillingens tilråding: 98 for, 5 mot og 66 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 31 for · 0 mot · 16 fraværende
Hva betyr det

Norske bedrifter må forholde seg til nye rapporteringskrav og karbonkostnader.

Voteringen

Innstillingens tilråding. Vedtatt
98 for
5 mot

Faktisk voteringsresultat: 98 for, 5 mot og 66 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten dreide seg primært om bekymring for konsekvensene for norsk industri når vederlagsfrie kvoter fases ut, samt kritikk mot prosessen og myndighetsoverføringen til EU-kommisjonen.

Ap
Støtter innlemmelse

Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår at Stortinget gir samtykke til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen og tilhørende endringer.

FrP
Støtter innlemmelse

Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke. De viser til egne merknader i Innst. 389 L (2025–2026) for utdypning.

H
Støtter innlemmelse

Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke. De viser til egne merknader i Innst. 389 L (2025–2026) for utdypning.

SV
Støtter innlemmelse

Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke til innlemmelse av forordningene.

Sp
Støtter innlemmelse, men med kritiske merknader

Partiet støtter tilrådingen, men uttrykker bekymring for negative konsekvenser ved utfasing av vederlagsfrie kvoter for utslippseffektive anlegg, fare for omgåelser av regelverket, og svekket konkurransekraft for europeisk industri. De etterlyser tett oppfølging fra regjeringen.

MDG
Støtter innlemmelse

Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke til innlemmelse av forordningene.

V
Støtter innlemmelse

Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke til innlemmelse av forordningene.

R
Motsetter seg innlemmelse

Partiet vil stemme mot innlemmelsen. De mener prosessen bærer preg av hastverk, at Stortingets rolle er forskuttert, og at CBAM er et komplekst regelverk som kan svekke konkurranseevnen til norsk industri ved utfasing av vederlagsfrie kvoter. De er også kritiske til overføring av myndighet til EU-kommisjonen.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har samtykket til at Norge innlemmer EUs CBAM-forordning i EØS-avtalen. CBAM er en klimatollmekanisme som skal utjevne karbonpriser ved import av varer til EØS-området. Vedtaket innebærer at norske virksomheter blir omfattet av regelverket, noe som skal motvirke karbonlekkasje når vederlagsfrie klimakvoter fases ut.

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) er EUs klimatollmekanisme. Formålet er å sikre at varer som importeres til EØS-området får en karbonpris som tilsvarer prisen bedrifter innenfor EØS må betale gjennom EUs kvotesystem (ETS). Dette skal hindre såkalt karbonlekkasje, hvor produksjon flyttes til land med svakere klimareguleringer. Vedtaket i Stortinget innebærer at Norge samtykker til å innlemme CBAM-forordningen og tilhørende endringer i EØS-avtalen. Dette betyr at norske virksomheter blir underlagt det samme regelverket som resten av Europa. Saken har vært gjenstand for debatt om hvordan utfasingen av vederlagsfrie klimakvoter vil påvirke konkurransekraften til norsk industri, samt bekymringer knyttet til myndighetsoverføring til EU-kommisjonen.

Hva er dette?

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) er en klimatollmekanisme fra EU som skal utjevne prisen på utslipp mellom varer produsert i EU/EØS og varer importert fra land utenfor. Når EU gradvis fjerner gratis klimakvoter for egen industri, skal CBAM sørge for at importvarer får en tilsvarende karbonkostnad, slik at europeisk industri ikke taper konkurransekraft.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge deltar i EUs klimatollmekanisme. Dette er nødvendig for at norske bedrifter skal være en del av det felles europeiske kvotemarkedet og for å unngå at produksjon flyttes ut av EØS-området til land med lavere klimakrav.

Hovedkonflikt

Konflikten dreide seg primært om bekymring for konsekvensene for norsk industri når vederlagsfrie kvoter fases ut, samt kritikk mot prosessen og myndighetsoverføringen til EU-kommisjonen.

Hva betyr det?

For norske bedrifter betyr dette at de må forholde seg til nye rapporteringskrav og karbonkostnader ved import av varer. Det innebærer også at norske myndigheter må implementere underliggende rettsakter fra EU-kommisjonen, noe som gir mindre nasjonal kontroll over detaljene i regelverket.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt samtykket, noe som formelt innlemmer CBAM-regelverket i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

  1. 2026-04-09 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-08 · Vedtak

Innlemmelse sikrer deltakelse i EUs klimaregelverk, men innebærer samtidig en overføring av myndighet til EU-kommisjonen og usikkerhet knyttet til konkurransekraft for norsk industri ved utfasing av gratis kvoter.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp effektene av CBAM for norsk industri og om det blir behov for tiltak for å verne om norske arbeidsplasser og verdiskaping.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har samtykket til innlemmelse av EUs CBAM-forordning i EØS-avtalen.
  2. CBAM skal utjevne karbonpriser ved import av varer til EØS for å hindre karbonlekkasje.
  3. Senterpartiet støttet vedtaket, men uttrykte bekymring for konkurransekraften til norsk industri ved utfasing av vederlagsfrie kvoter.
  4. Rødt stemte mot innlemmelsen med henvisning til prosess og bekymring for myndighetsoverføring.

Mulige konsekvenser

  1. Norske virksomheter må tilpasse seg nye rapporteringskrav og karbonkostnader ved import.
  2. Regjeringen må følge tett med på effektene av CBAM for å sikre norsk industri og arbeidsplasser.
  3. Myndighetsoverføring til EU-kommisjonen kan begrense nasjonal handlefrihet i utformingen av detaljert regelverk.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Innst. 388 S (2025-2026)

    Foreslått avEnergi- og miljøkomiteen

    Hva forslaget ville gjøreSamtykke til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen.

    BegrunnelseNødvendig for å sikre norske virksomheters deltakelse i EUs klimatollmekanisme.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    Innst. 388 S (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 107969
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 107969
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  6. Høring

    Høring

    Høring
  7. Høring

    Høring

    Høring
  8. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  9. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  10. Votering

    Votering

    Stortinget sak 107969