Oppnemning av ein uavhengig granskingskommisjon for å undersøkja moglege band mellom Epstein-nettverket og norske myndigheitspersonar, samt vurdera forvaltninga si integritet og kontrollmekanismar.
Mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene
Forslaget om mandat, namn og samansetning av granskingskommisjonen vart samrøystes vedteke av Stortinget.
romertallene I, II og III: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Det skal gjennomførast ei uavhengig gransking av utanrikstenesta og forvaltninga, noko som kan avdekka kritikkverdige forhold og føra til anbefalingar om nye kontrollmekanismar.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var ingen konflikt om opprettinga av kommisjonen, då alle partia på Stortinget støtta forslaget og det vedtekne mandatet.
Partiet understrekar kor viktig det er å få fram sanninga i saka, då dei meiner Epstein-dokumenta har skada tilliten til norske institusjonar og demokratiet. Dei rosar presidentskapet for rask sakshandsaming og støttar at kommisjonen får eit omfattande mandat som inkluderer moglegheita til å gå tilbake til 1990-talet.
Presidentskapet har utarbeidd forslaget i samråd med partigruppene. Dei legg vekt på at kommisjonen skal vera uavhengig, ha ein brei kompetanseprofil, og at mandatet skal sikra eit avklara faktisk grunnlag for forståing og læring for å betra integriteten i utanrikstenesta.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har samrøystes vedteke mandatet, samansetninga og rammene for ein uavhengig granskingskommisjon som skal undersøkja forhold knytt til Epstein-dokumenta. Kommisjonen skal mellom anna sjå på moglege band mellom nettverket og norske myndigheitspersonar, samt vurdera forvaltninga sin integritet og utanrikstenesta sine kontrollmekanismar.
Stortinget har vedteke å oppnemne ein uavhengig granskingskommisjon for å undersøkje forhold som har blitt aktualisert gjennom offentleggjeringa av dokument knytt til Jeffrey Epstein. Hovudoppgåva til kommisjonen er å sikre eit avklart faktisk grunnlag for forståing og læring, for å betre norske styresmakter si integritet og openheit. Mandatet inneber mellom anna å undersøkje moglege relasjonar mellom Epstein-nettverket og norske politikarar, embetsmenn eller andre med tilknyting til norske styresmakter. Kommisjonen skal òg vurdere konsekvensar for norske interesser og tryggleik, inkludert om bindingar kan ha påverka utanrikspolitiske prioriteringar. Vidare skal kommisjonen sjå på kultur, styringssystem og kontrollmekanismar i utanrikstenesta, samt tildeling av bistandsmidlar. Kommisjonen skal leiast av Amund Djuve og har fått i oppgåve å avgi sin endelege rapport innan 31. januar 2028.
Hva er dette?
Granskingskommisjon er eit utval Stortinget oppnemner for å undersøkja eit spesifikt hendingsforløp eller forhold. Dette er eit sjeldan verkemiddel som blir brukt når Stortinget har behov for ein uavhengig gjennomgang av fakta som går utover det som kan avklarast gjennom ordinær saksbehandling.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget vart fremja for å følgja opp Stortinget sitt tidlegare vedtak om å undersøkja forhold aktualisert av Epstein-dokumenta, med mål om å avdekka eventuell påverknad, misbruk av stillingar eller svikt i kontrollmekanismar i forvaltninga.
Hovedkonflikt
Det er ikkje nokon konflikt om sjølve opprettinga av kommisjonen, då vedtaket var samrøystes. Diskusjonen har dreidd seg om å sikra eit breitt og fleksibelt mandat som gjev kommisjonen høve til å følgja relevante spor, samstundes som ein opprettheld ei klar rollefordeling mellom kommisjonen sine faktiske undersøkingar og Stortinget sitt parlamentariske ansvar.
Hva betyr det?
Opprettinga av kommisjonen betyr at det skal gjennomførast ei grundig, uavhengig gransking av utanrikstenesta og forvaltninga si handtering av relasjonar og midlar. Dette kan føra til avdekking av kritikkverdige forhold, men også til anbefalingar om nye kontrollmekanismar og endringar i praksis for å styrka tilliten til offentleg forvaltning.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har gått frå eit prinsippvedtak om å oppretta ein kommisjon til å vedta det konkrete mandatet, namnet på medlemmene og rammene for arbeidet.
- 2026-03-17 · Prinsippvedtak Stortinget vedtek å oppretta ein granskingskommisjon.
- 2026-04-14 · Debatt Stortinget debatterer mandat og samansetning.
- 2026-04-15 · Vedtak Stortinget vedtek samrøystes mandat, samansetjing og fullmakter.
Mandatet er utforma for å vera fleksibelt nok til å følgja nye spor, samtidig som det er avgrensa mot å ta stilling til rettsleg ansvar for enkeltpersonar, noko som er reservert for Stortingets parlamentariske vurdering.
Verdt å følge med på: Kommisjonen sitt arbeid og eventuelle delrapportar fram mot endeleg rapport 31. januar 2028.
Det viktigste i saken
- Stortinget har samrøystes vedteke å oppnemna ein uavhengig granskingskommisjon.
- Kommisjonen skal undersøkja moglege band mellom Epstein-nettverket og norske styresmakter.
- Mandatet inkluderer vurdering av forvaltninga sin integritet, kontrollmekanismar og bruk av bistandsmidlar.
- Kommisjonen skal leiast av Amund Djuve og levere sin endelege rapport innan 31. januar 2028.
Mulige konsekvenser
- Granskinga kan avdekka kritikkverdige forhold eller svikt i kontrollrutinane i utanrikstenesta.
- Kommisjonen sine tilrådingar kan føra til endringar i regelverk og praksis for å styrka openheit og integritet i forvaltninga.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Tilråding frå komiteen romartal I.
Foreslått avStortingets presidentskap
Hva forslaget ville gjøreOppnemne granskingskommisjon, fastsetje mandat, samansetjing og fullmakter.
BegrunnelseSikre eit avklara faktisk grunnlag for forståing og læring, samt styrke integritet, openheit og tillit i utanrikstenesta og forvaltninga.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovudforslaget som vart vedteke.
UtfallTilrådinga frå komiteen vart vedteken.
StøtteEnstemmig
MotstandIngen
Stortingsrøysting 27220- romertallene I, II og III. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 107923
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.