Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo at Norge skal samtykke til å innlemme deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett, inkludert Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Samtykke til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket)
Foreslått av regjeringen
romertallene I, II og III: Vedtatt 90 for · 10 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 90 for, 10 mot Vedtatt. Stortinget samtykket til godtakelse av forordningene i tråd med komiteens tilråding.
romertallene I, II og III: 90 for, 10 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Norsk asylforvaltning må tilpasses nye europeiske standarder for registrering og saksbehandling, og reglene for ansvar og biometrisk databehandling harmoniseres med EU.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 90 for, 10 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 90 for, 10 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Det var bred enighet i Stortinget om forslaget. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet støttet samtykket til forordningene.
Støtter godtakelse av forordningene.
Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.
Støtter godtakelse av forordningene.
Partiet vurderer endringene som viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.
Støtter godtakelse av forordningene.
Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.
Støtter godtakelse av forordningene.
Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har samtykket til at Norge godtar deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt, inkludert Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen. Formålet er å effektivisere det europeiske asylsamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av systemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar og rettigheter.
Stortinget har behandlet en sak om samtykke til å innlemme deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett. Dette omfatter tre sentrale forordninger: Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og kriseforordningen. Disse forordningene er en del av EUs omfattende reform av asyl- og migrasjonsfeltet. Eurodac-forordningen regulerer et system for sammenligning av biometriske opplysninger (fingeravtrykk), mens forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering setter kriterier for hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, som en videreutvikling av det eksisterende Dublin-regelverket. Kriseforordningen gir regler for håndtering av situasjoner med krise eller force majeure på migrasjonsfeltet. Ved å samtykke til disse forordningene, forplikter Norge seg til å gjennomføre disse reglene i norsk utlendingslov. Formålet er å skape et mer effektivt europeisk samarbeid, forebygge at asylsøkere reiser videre mellom land (sekundærbevegelser), forhindre misbruk av asylsystemet og sikre mer forutsigbare regler for ansvar og rettigheter.
Hva er dette?
Dette er en sak om samtykke til å innlemme rettsakter fra EU i norsk rett. Når EU vedtar forordninger som er en videreutvikling av Schengen- eller Dublin-samarbeidet, må Stortinget samtykke til at Norge godtar disse for å opprettholde tilknytningen til det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen fremmet forslaget fordi gjennomføringen av de tre forordningene krever lovendringer og anses som saker av særlig viktighet, noe som krever Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26.
Hovedkonflikt
Det er bred enighet i Stortinget om å samtykke til forordningene, da de anses som viktige for å effektivisere asylsamarbeidet i Europa.
Hva betyr det?
For norske myndigheter betyr dette at asylforvaltningen må tilpasses nye europeiske standarder for registrering og saksbehandling. For asylsøkere betyr det at reglene for hvilket land som er ansvarlig for søknaden, og hvordan biometriske data håndteres, blir mer harmonisert med EU-landene.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt samtykket til å godta forordningene, som nå skal gjennomføres i norsk rett.
- 2026-03-20 · Forslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-03 · Vedtak
Inngåelse av forordningene innebærer at Norge må tilpasse sin nasjonale lovgivning til EUs felles regler, noe som gir mindre nasjonalt handlingsrom, men økt forutsigbarhet i samarbeidet.
Verdt å følge med på: Gjennomføringen av lovendringene i utlendingsloven.
Det viktigste i saken
- Stortinget har samtykket til å godta tre sentrale EU-forordninger på asyl- og migrasjonsfeltet.
- Forordningene gjelder Eurodac, asyl- og migrasjonshåndtering og krisehåndtering.
- Formålet er å effektivisere samarbeidet i Europa og forebygge sekundærbevegelser.
- Endringene krever tilpasninger i norsk utlendingslov.
Mulige konsekvenser
- Norge blir tettere integrert i EUs asyl- og migrasjonssystem.
- Økt forutsigbarhet for ansvar og rettigheter i asylsaker.
- Behov for endringer i norsk utlendingslov for å gjennomføre forordningene.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøreSamtykke til godtakelse av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen.
BegrunnelseEffektivisere asyl- og migrasjonssamarbeidet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Innst. 390 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 107720 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 107720 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 107720
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.