Hva ble foreslått
Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om en midtveisevaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse, styrket døgnkapasitet og en handlingsplan mot sosial ulikhet i psykisk helse.
Helse- og omsorgskomiteen
Representantforslag om et bedre tilbud innen psykisk helsevern
Foreslått av
SV
Anne Lise Gjerstad Fredlund, Kathy Lie, Marian Hussein Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Delvis vedtatt. Stortinget vedtok tiltak for fortløpende evaluering av pakkeforløp, forsterket innsats mot unødig medikamentbruk og økt fokus på døgnkapasitet.
Romertall VII: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Regjeringen må nå prioritere evaluering av pakkeforløp og øke behandlingskapasiteten, noe som kan gi pasienter bedre tilgang til døgnplasser og mer målrettet behandling.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Romertall VI. 54 for - 47 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplan for psykisk helse legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp, og informere Stortinget på egnet vis.
Stemmer i salen: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 91 for · 78 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Uenighet om behovet for nye evalueringer; Arbeiderpartiet og Høyre mente eksisterende planer var tilstrekkelige, mens andre partier ønsket mer omfattende tiltak og kapasitetsøkning.
Støtter opptrappingsplanen fra 2023 og vektlegger løpende evaluering fremfor nye, omfattende endringer.
Mener den vedtatte opptrappingsplanen er et nødvendig verktøy. Advarer mot forslag om gjenåpning av tilbud da dette kan undergrave faglig baserte analyser og hindre helhetlige endringer. Foretrekker at kapasitet og kompetanse utnyttes uten å flytte personell fra offentlig til privat sektor.
Ønsker økt bruk av privat og ideell kapasitet, gjenåpning av nedlagte tilbud og styrket samhandling.
Fremmer forslag om å ta i bruk all tilgjengelig kapasitet (offentlig, privat og ideell) og vurdere gjenåpning av nedlagte døgnbaserte tilbud. Ønsker også styrket samhandling mellom kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern.
Vil styrke forebygging og kapasitet gjennom målrettede tiltak som Rask psykisk helsehjelp (RPH).
Mener kapasiteten er for lav og at pasienter får hjelp for sent. Vil styrke innsatsen utover regjeringens forslag, blant annet ved å innføre RPH i flere kommuner, øke døgnkapasiteten og innføre forebyggingsprogrammet YAM i skolen.
Krever kraftig styrking av behandlingskapasiteten og en midtveisevaluering for å sikre politisk kursendring.
Mener det er et gap mellom festtaler og virkelighet. Støtter forslag om styrket døgnkapasitet og evaluering av pakkeforløp. Er kritisk til kommersielle aktører i velferden og mener hver helsekrone må gå til helse, ikke privat profitt.
Ønsker styrket kapasitet og kritisk til kommersielle aktørers rolle i psykisk helsevern.
Støtter forslag om styrket døgnkapasitet og evaluering av pakkeforløp. Påpeker at kommersielle aktører har økonomisk gevinst som hovedmotiv, noe som skiller dem fra ideelle aktører, og støtter derfor ikke forslag om å inkludere kommersielle aktører på lik linje med ideelle.
Krever økt kapasitet og motsetter seg bruk av kommersielle aktører i helsetjenesten.
Støtter forslag om styrket døgnkapasitet og evaluering av pakkeforløp. Mener kommersielle aktører trekker penger ut av velferden til privat berikelse, og at det er uheldig å bruke retoriske grep som sidestiller kommersielle med ideelle aktører i forslag.
Vil prioritere ambulante tjenester og økt forskning på bruk av tvang.
Fremmer forslag om å prioritere ambulante behandlingstilbud. Ønsker også økte nasjonale forskningsmidler for å redusere bruk av tvang og opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter for dette formålet.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt flere tiltak for å styrke psykisk helsevern, inkludert krav om fortløpende evaluering av pakkeforløp, forsterket innsats mot unødig medikamentbruk, og økt fokus på dørgnkapasitet. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om en midtveisevaluering av opptrappingsplanen ble delvis imøtekommet gjennom komiteens vedtak om evalueringer.
Representantforslaget om et bedre tilbud innen psykisk helsevern ble fremmet av Sosialistisk Venstreparti for å møte utfordringer med kapasitet, ventetider og samhandling i helsetjenesten. Forslagsstillerne ønsket en midtveisevaluering av den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse, samt konkrete tiltak for å styrke dørgnplasser og lavterskeltilbud. Stortinget har behandlet saken og vedtatt flere punkter som pålegger regjeringen å evaluere pakkeforløp fortløpende, styrke behandlingskapasiteten med vekt på dørgn- og langtidsplasser, og redusere unødig medikamentbruk. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har i komiteen vist til at eksisterende evalueringsprogrammer allerede er under arbeid, og at det er viktig å bygge videre på disse fremfor å etablere nye, parallelle prosesser. Det har vært uenighet om hvordan kapasitet skal sikres, der særlig spørsmålet om bruk av private og ideelle aktører har skapt debatt.
Hva er dette?
Psykisk helsevern er en del av spesialisthelsetjenesten som tilbyr utredning og behandling for psykiske lidelser. Opptrappingsplanen for psykisk helse er en tiårig plan (2023–2033) som skal sikre bedre tilgang til hjelp, redusere ventetider og styrke forebygging i kommunene.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens opptrappingsplan ikke er tilstrekkelig for å møte befolkningens behov, og at det er nødvendig med en midtveisevaluering for å justere kursen og sikre at psykisk helse prioriteres i helseforetakene.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en omfattende midtveisevaluering og ny planlegging, og de som mente at eksisterende evalueringsmekanismer og opptrappingsplanen fra 2023 er tilstrekkelige verktøy. Det var også uenighet om bruk av private kommersielle aktører kontra ideelle organisasjoner i tjenestetilbudet.
Hva betyr det?
Vedtakene betyr at regjeringen må prioritere evaluering av pakkeforløp og øke behandlingskapasiteten. For pasienter kan dette på sikt bety bedre tilgang til dørgnplasser og mer målrettet behandling, forutsatt at vedtakene følges opp med nødvendige ressurser.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok flere konkrete punkter om evaluering av pakkeforløp og styrking av kapasitet, men avviste forslaget om en formell midtveisevaluering av opptrappingsplanen.
- 2025-12-19 · Forslag fremmet
- 2026-03-17 · Innstilling
- 2026-03-26 · Vedtak
Det er en avveining mellom behovet for raske tiltak og kapasitetsøkning, og ønsket om å unngå at nye evalueringsprosesser forsinker gjennomføringen av eksisterende planer.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av de vedtatte punktene, spesielt hvordan regjeringen vil gjennomføre den fortløpende evalueringen av pakkeforløp og styrkingen av dørgnkapasiteten.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.
- Det er vedtatt å styrke behandlingskapasiteten med vekt på dørgn- og langtidsplasser.
- Innsatsen mot unødig medikamentbruk skal forsterkes.
- Forslaget om en formell midtveisevaluering av opptrappingsplanen ble ikke vedtatt.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på dørgnplasser kan føre til endringer i helseforetakenes prioriteringer.
- Fortløpende evaluering av pakkeforløp kan gi bedre datagrunnlag for fremtidige justeringer.
- Styrket innsats mot medikamentbruk kan endre behandlingspraksis i psykisk helsevern.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Foreslått avArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, som et forsøksprosjekt, utrede og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ta i bruk all tilgjengelig kapasitet og kompetanse innen psykisk helse og rus – offentlig, privat og ideell – og legge til rette for bedre samhandling mellom tjenestene. Dette inkluderer å vurdere gjenåpning eller videreføring av døgnbaserte tilbud og fagmiljøer som er lagt ned til tross for dokumentert erfaring og behandlingskompetanse.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen styrke samhandlingen mellom kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern, øke kompetansen i tjenestene og styrke kommunale lavterskeltilbud.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot unødig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp, med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.
BegrunnelseRedusere unødig medikamentbruk.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
Votering 27126 - Forslag nr. 5 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSenterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer samhandling og samarbeid fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten til pasienter med behov for psykisk helsehjelp.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen prioritere det ambulante behandlingstilbudet i psykisk helsevern.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i kommende budsjettprosesser sette av ekstra nasjonale forskningsmidler til forskning på bruk av tvungen psykisk helsevern/bruk av tvangsmidler, og at man oppretter et nasjonalt kompetansesenter for forskning og ideutvikling for riktig bruk av tvang i psykiatrien.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 7 på vegne av KrF. 26. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 4 for, 96 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. 26. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 68 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av Sp og R. 26. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 40 for, 60 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 26. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 55 for, 46 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP. 26. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 31 for, 70 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. 26. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 31 for, 69 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av A og SV. 26. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 49 for, 52 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 106053 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 106053 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 106053
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.