Velja fem riksrevisorar med varamedlemmer for perioden 2026–2029 og gje presidentskapet fullmakt til å godkjenna leiaren sine andre verv.
Valg av riksrevisorer med varamedlemmer og delegering av myndighet etter riksrevisjonsloven
Forslaget frå Stortingets presidentskap vart samrøystes vedteke.
Romertall I med foreslått endring og romertall II: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Leiarskapet i Riksrevisjonen er sikra for dei neste fire åra, og saksbehandlinga knytt til godkjenning av leiaren sine andre verv blir meir effektiv.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Vedtaket vart samrøystes vedteke av alle partia på Stortinget.
Arbeidarpartiet fremja forslag til kandidatar i tråd med presidentskapet si innstilling. Under behandlinga i Stortinget melde partiet at deira opphavlege innstilte varamedlem, Marte Mjøs Persen, hadde trekt sitt kandidatur, og føreslo Åsunn Lyngedal som ny kandidat.
Presidentskapet føreslo kandidatar til kollegiet i Riksrevisjonen basert på storleiken på partigruppene og innspel frå ålmenta. Dei føreslo òg å delegera myndigheita til å gje samtykke til at leiar av kollegiet kan ha andre verv, frå Stortinget i plenum til presidentskapet sjølv, då dei meiner det er lite hensiktsmessig at slike søknader blir behandla i plenum.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har valt nye riksrevisorar for perioden 2026–2029 og vedteke å delegera myndigheit til Stortingets presidentskap for å godkjenna leiaren sine eventuelle andre verv. Valet av riksrevisorar sikrar at Riksrevisjonens kollegium er samansett i tråd med Stortingets politiske samansetjing.
Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som kontrollerer at statens midlar blir brukt i tråd med Stortinget sine vedtak og føresetnader. Stortinget har no valt fem riksrevisorar med personlege varamedlemmer som skal utgjere Riksrevisjonens kollegium for perioden 1. januar 2026 til 31. desember 2029. Valet er basert på innstilling frå Stortingets presidentskap, og samansetninga skal spegle den politiske samansetninga på Stortinget. I tillegg har Stortinget vedteke å delegere myndigheita til å godkjenne om leiaren av kollegiet kan ha andre verv eller stillingar til Stortingets presidentskap. Dette betyr at søknader om slike verv ikkje lenger må behandlast av Stortinget i plenum, noko som blir rekna som meir hensiktsmessig.
Hva er dette?
Riksrevisjonen er Stortinget sitt uavhengige kontrollorgan som fører tilsyn med statleg forvaltning og rekneskap. Kollegiet i Riksrevisjonen består av fem riksrevisorar som blir valde av Stortinget for fire år om gongen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget vart fremja for å oppnemna eit nytt kollegium for neste fireårsperiode og for å effektivisera forvaltninga av riksrevisjonslova ved å delegera myndigheit til presidentskapet.
Hovedkonflikt
Det var ingen konflikt i denne saka; forslaget vart einstemmig vedteke.
Hva betyr det?
For ålmenta betyr dette at leiinga i Riksrevisjonen er på plass for dei neste fire åra, og at saksbehandlinga knytt til vervet til leiaren blir meir effektiv.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har valt eit nytt kollegium for Riksrevisjonen og endra prosedyren for godkjenning av leiaren sine andre verv.
- 2025-12-11 · Komitébehandling
- 2025-12-18 · Vedtak
Ingen vesentlege politiske motsetningar eller trade-offs er dokumentert i saka.
Verdt å følge med på: Det er ikkje naudsynt med vidare oppfølging, då saka er ferdigbehandla.
Det viktigste i saken
- Stortinget har valt fem nye riksrevisorar for perioden 2026–2029.
- Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er attvald som leiar.
- Myndigheita til å godkjenna andre verv for leiaren er delegert til Stortingets presidentskap.
- Valet var einstemmig.
Mulige konsekvenser
- Riksrevisjonen kan halde fram med kontrollarbeidet med eit nytt kollegium frå 1. januar 2026.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Tilråding frå komiteen romartal I.
Foreslått avStortingets presidentskap
Hva forslaget ville gjøreVelja riksrevisorar og gje fullmakt til presidentskapet.
BegrunnelseSikre kontrollorganets funksjon og effektivisere saksbehandling.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovudforslaget.
UtfallTilrådinga frå komiteen vart vedteken.
StøtteEnstemmig
MotstandIngen
Stortingsreferat 18.12.2025- Romertall I med foreslått endring og romertall II Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105919
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.