Hva ble foreslått
Forslaget ber regjeringen endre opplæringsloven for å presisere at forbudet mot forkynnelse ikke hindrer skolegudstjenester, og sikre at alle elever får tilbud om å delta.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester
Foreslått av
KrF
Hans Edvard Askjer, Ida Lindtveit Røse, Joel Ystebø Romertallene I og II: Vedtatt 52 for · 50 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 50 mot Forslaget ble vedtatt av Stortinget.
Romertallene I og II: 52 for, 50 mot og 67 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 0 for · 33 mot · 20 fraværende
- Sp 6 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Regjeringen må endre opplæringsloven. Dette gir skoler økt forutsigbarhet for at skolegudstjenester er tillatt, uten frykt for å bryte forbudet mot forkynnelse.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 50 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 52 for, 50 mot og 67 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte for. Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti stemte mot.
Støtter at skoler kan tilby julegudstjenester, men motsetter seg lovfesting av en plikt.
Partiet mener det er viktig at skoler trygt kan tilby elever å delta på julegudstjenester hvis de ønsker det, for å lære om viktige norske tradisjoner. De mener imidlertid at dagens regelverk fungerer godt og at ytterligere lovforankring er unødvendig.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener skolegudstjenester er en viktig del av norsk kulturarv og identitet. De ønsker å forankre dette i opplæringsloven for å gi forutsigbarhet, unngå polariserende debatter og sikre at alle elever får tilbudet så lenge lokale kirker ønsker å invitere.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet ser på skolegudstjenester som en viktig del av norsk kulturarv og en naturlig del av skolen. De mener en lovfesting vil gi nødvendig trygghet for både elever og lærere, og sikre at tradisjonen videreføres som et frivillig tilbud.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener det er hensiktsmessig å presisere i opplæringsloven at forbudet mot forkynnelse ikke rammer skolegudstjenester, da det hersker usikkerhet om dette. De ser på skolegudstjenester som en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener skolegudstjenester er en verdifull måte å formidle kristen kulturarv på, som har formet norske verdier som likeverd og nestekjærlighet. De ser med bekymring på at skoler slutter med dette og mener det bør være et frivillig tilbud på alle skoler.
Motsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet mener dagens regelverk fungerer godt og at en lovfesting er unødvendig. De er kritiske til forslaget om at alle elever skal få tilbudet så lenge kirken ønsker å invitere, da de mener dette flytter myndighet over skolens innhold fra skolen til kirken.
Motsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet viser til at det er viktig å ta hensyn til at stadig flere elever tilhører andre tros- og livssynssamfunn. De mener forbudet mot forkynnelse må respekteres og at det ikke er grunn til å endre lovverket for å pålegge skoler å tilby gudstjenester.
Motsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet mener nåværende regelverk er tilstrekkelig og at en lovfesting kan begrense skolens handlingsrom og lokale tilpasninger. De er kritiske til at skolen skal pålegges å tilby gudstjenester basert på kirkens ønske om å invitere.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen endre opplæringsloven for å presisere at forbudet mot forkynnelse ikke hindrer skolegudstjenester, samt sikre at alle elever får tilbud om å delta så lenge lokale kirker ønsker å invitere. Forslaget ble fremmet av Kristelig Folkeparti for å sikre tradisjonen med skolegudstjenester.
Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti handlet om å sikre at norske skoler kan fortsette å arrangere skolegudstjenester. Forslagsstillerne uttrykte bekymring for at usikkerhet rundt opplæringslovens forbud mot forkynnelse har ført til at flere skoler og kommuner har valgt å avvikle tradisjonen. De ønsket derfor en lovendring som tydeliggjør at skolegudstjenester er tillatt, og at alle elever skal få tilbud om å delta så lenge lokale kirker ønsker å invitere. Et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støttet forslaget. De mente at skolegudstjenester er en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon, og at en lovendring vil gi økt forutsigbarhet for både elever og lærere. Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, stemte mot. De mente at dagens regelverk og retningslinjer allerede gir tilstrekkelig rom for skolegudstjenester, og at en lovfesting er unødvendig og kan begrense skolens lokale handlingsrom.
Hva er dette?
Opplæringsloven er loven som regulerer grunnskole- og videregående opplæring i Norge. Den inneholder blant annet regler om skolens innhold, elevrettigheter og forbud mot forkynnelse i undervisningen. Skolegudstjenester er en tradisjon der skoler legger til rette for at elever kan delta på gudstjeneste i skoletiden, ofte i forbindelse med høytider som jul.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å sikre at skolegudstjenester forblir en del av skolehverdagen. De mente at usikkerhet knyttet til tolkningen av forbudet mot forkynnelse i opplæringsloven har ført til at mange skoler og kommuner har valgt å slutte med slike arrangementer, noe de ønsket å reversere gjennom en tydeligere lovforankring.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en lovfestet rett til skolegudstjenester for å sikre tradisjonen, og de som mente at dagens regelverk er tilstrekkelig og at en lovendring kan begrense skolens lokale frihet.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at regjeringen nå må arbeide med å endre opplæringsloven. For skoler betyr dette at det blir tydeligere at skolegudstjenester er tillatt, noe som kan gjøre det lettere for skoler å opprettholde tradisjonen uten frykt for å bryte loven om forkynnelse.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen fremme lovendringer som eksplisitt tillater skolegudstjenester, noe som endrer den politiske retningen fra å basere seg på veiledere til å kreve lovforankring.
- 2025-12-05 · Forslag fremmet
- 2026-02-26 · Komitéinnstilling
- 2026-03-12 · Vedtak
Debatten handlet om balansen mellom å bevare nasjonale tradisjoner og å sikre skolens lokale handlingsrom og respekt for et mangfoldig elevmiljø.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket og hvordan lovendringen utformes i praksis.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen endre opplæringsloven for å presisere at skolegudstjenester er tillatt.
- Forslaget ble fremmet av Kristelig Folkeparti for å sikre tradisjonen med skolegudstjenester.
- Flertallet (Fremskrittspartiet, H, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti) mente lovendring var nødvendig for å fjerne usikkerhet.
- Mindretallet (Arbeiderpartiet, V, R, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti) mente dagens regelverk er tilstrekkelig.
Mulige konsekvenser
- Skoler får en tydeligere lovhjemmel for å arrangere skolegudstjenester.
- Debatten om skolegudstjenester kan bli mindre polarisert lokalt.
- Regjeringen må nå fremme et lovforslag som følger opp vedtaket.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen endre opplæringsloven for å presisere at forbudet mot forkynnelse ikke rammer skolegudstjenester, og sikre tilbud om deltakelse.
BegrunnelseSikre tradisjonen med skolegudstjenester og gi forutsigbarhet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll 12.03.2026
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105843 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105843 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105843
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.