Hva ble foreslått
Forslag om å innføre en norsk versjon av «Clare's Law», som gir enkeltpersoner rett til å be politiet om informasjon om en partners voldshistorikk. Et alternativt forslag om utredning fikk ikke flertall.
Justiskomiteen
Representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere
Foreslått av
H
Haagen Poppe, Margret Hagerup, Mahmoud Farahmand +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 79 for · 18 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 79 for, 18 mot og 72 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 3 for · 0 mot · 6 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Det innføres ingen ny rett til å få utlevert informasjon om en partners voldshistorikk. Politiet håndterer slike vurderinger innenfor rammene av gjeldende politiregisterlov.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 79 for, 18 mot og 72 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 79 for, 18 mot og 72 ikke til stede.
Forslaget om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 47 for - 54 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede implementering av Clare’s Law i Storbritannia i norsk lovverk, innenfor rammene av grunnleggende rettsprinsipper.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket et nytt, konkret verktøy for å beskytte voldsutsatte, og flertallet som mente at eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold bør...
Støtter forslaget om å utrede og innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og at en slik ordning er et nødvendig verktøy for å beskytte potensielle ofre. De avviser at dette skaper en motsetning til andre forebyggende tiltak, og understreker at ordningen må ha sterke personverngarantier og være kjønnsnøytral.
Støtter forslaget om å utrede en ordning etter modell av Clare's Law, men er delt i sin tilnærming.
Partiet har sympati med intensjonen, men uttrykker bekymring for personvern, rettssikkerhet og tidsambisjonen i det opprinnelige forslaget. De fremmer sammen med Høyre et forslag om utredning, samtidig som de understreker behovet for kjønnsnøytralitet og at tiltaket må balanseres mot grunnleggende rettsprinsipper.
Motsetter seg forslaget om å innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep bør prioriteres. De er bekymret for at en slik ordning vil legge beslag på politiets ressurser, utfordre sentrale rettsprinsipper, og at effekten av ordningen ikke er tilstrekkelig dokumentert. De mener man bør avvente pågående utredninger fra ekspertgrupper før nye tiltak vurderes.
Motsetter seg forslaget om å innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener eksisterende tiltak i opptrappingsplanen bør prioriteres fremfor en ny ordning. De uttrykker bekymring for personvern, rettssikkerhet, og at en slik ordning vil legge beslag på politiets ressurser som heller bør brukes på etterforskning og etablerte beskyttelsestiltak.
Motsetter seg forslaget om å innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener eksisterende tiltak i opptrappingsplanen bør prioriteres. De viser til prinsipielle og praktiske utfordringer knyttet til personvern og rettssikkerhet, og mener det er mer formålstjenlig å rette innsatsen mot andre forebyggende tiltak fremfor å adoptere en ordning som utfordrer sentrale rettsprinsipper.
Støtter forslaget om å utrede og innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet anerkjenner at ordningen reiser prinsipielle spørsmål om personvern og stigmatisering, men viser til positive erfaringer fra Storbritannia der ordningen har bidratt til å forebygge vold og redde liv. De mener behovet for å beskytte potensielle ofre veier tungt i lys av økningen i vold i nære relasjoner.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en norsk versjon av «Clare's Law», en ordning som gir enkeltpersoner rett til å be politiet om informasjon om en partners voldshistorikk. Forslagsstillerne ønsket å beskytte voldsutsatte, men flertallet mente eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner bør prioriteres fremfor en ny lov.
Saken gjelder et representantforslag om å innføre en ordning i Norge etter modell av britiske «Clare's Law». Dette er en ordning der enkeltpersoner kan be politiet om informasjon om en nåværende eller potensiell partners tidligere straffedommer for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep. Formålet med forslaget var å gi voldsutsatte mulighet til å ta tryggere valg og beskytte seg selv mot vold. Forslagsstillerne fra Høyre og Kristelig Folkeparti mente at en slik ordning kunne forebygge vold og redde liv. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, valgte å avvise forslaget. Flertallets begrunnelse var at de mener det er mer formålstjenlig å prioritere de 122 tiltakene som allerede ligger i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep (2024–2028). De pekte også på prinsipielle utfordringer knyttet til personvern, rettssikkerhet for den som har sonet sin straff, og bekymring for at en slik ordning kan legge beslag på politiets ressurser som heller bør brukes til etterforskning og andre forebyggende tiltak.
Hva er dette?
«Clare's Law» (Domestic Violence Disclosure Scheme) er en britisk ordning som gir privatpersoner rett til å be politiet om informasjon om en partners voldshistorikk, eller som lar politiet dele slik informasjon på eget initiativ dersom de vurderer at en person står i fare for å bli utsatt for vold.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å styrke beskyttelsen av voldsutsatte, med henvisning til at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og at mange voldsutsatte ikke er klar over partnerens historikk før det er for sent.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket et nytt, konkret verktøy for å beskytte voldsutsatte, og flertallet som mente at eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold bør prioriteres fremfor å innføre en ordning som reiser prinsipielle personvern- og rettssikkerhetsspørsmål.
Hva betyr det?
For innbyggere betyr dette at det ikke innføres en ny rett til å få utlevert informasjon om en partners voldshistorikk fra politiet. Politiet vil fortsette å håndtere slike vurderinger innenfor rammene av gjeldende politiregisterlov.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om å innføre en ordning etter modell av «Clare's Law».
- 2025-11-25 · Forslag fremmet
- 2026-03-17 · Komitéinnstilling
- 2026-03-24 · Vedtak
Debatten veide behovet for å beskytte voldsutsatte mot hensynet til personvern, rettssikkerhet for domfelte og effektiv bruk av politiets ressurser.
Verdt å følge med på: Videre oppfølging av regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep (2024–2028) og eventuelle anbefalinger fra partnerdrapskommisjonen.
Det viktigste i saken
- Forslaget om å innføre en norsk versjon av «Clare's Law» ble avvist av Stortinget.
- Høyre og Kristelig Folkeparti ønsket å gi voldsutsatte rett til informasjon om en partners voldshistorikk.
- Flertallet mente at eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner bør prioriteres.
- Det ble uttrykt bekymring for personvern, rettssikkerhet og ressursbruk i politiet.
Mulige konsekvenser
- Ingen endring i politiets praksis for informasjonsdeling.
- Videreføring av eksisterende forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner.
- Debatten om voldsutsattes rettigheter og politiets rolle vil sannsynligvis fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreUtrede implementering av Clare's Law i norsk lovverk.
BegrunnelseØnske om å utrede mulighetene innenfor rammene av rettsprinsipper.
Forskjell fra hovedforslagetEt alternativt forslag om utredning.
Votering 27116 - Forslag nr. 2 fra Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avHøyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreInnføre en ordning etter modell av Clare's Law innen 1. juli 2026.
BegrunnelseØnske om å gi voldsutsatte mulighet til å beskytte seg selv.
Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.
Votering 27115
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 på vegne av H og KrF. 24. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 83 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105661 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105661 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105661
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.