Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 105660 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Representantforslag om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina

Foreslått av
FrP
Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad +1
Tema
InnvandrereUkrainaAsyl

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og Sp: Vedtatt 68 for · 34 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre reglene for kollektiv beskyttelse slik at ukrainske menn i stridsdyktig alder (18–60 år) ikke lenger kan få slik beskyttelse i Norge.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og Sp: 68 for, 34 mot og 67 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
  • Sp 0 for · 6 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Ukrainske menn i Norge kan fortsatt søke om kollektiv beskyttelse under gjeldende regler, men regjeringens pågående høringsprosess kan føre til fremtidige endringer.

For elected officials, newsrooms and municipalities Meeting preparation, case packs and public coverage of the municipality See pricing →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og Sp Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

68 for
34 mot

Faktisk voteringsresultat: 68 for, 34 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket å begrense tilgangen til kollektiv beskyttelse for å støtte Ukrainas forsvarsinnsats og avlaste norske kommuner, og de som mente at Norge ikke skal...

FrP
Ønsker å endre reglene slik at stridsdyktige ukrainske menn ikke kan få kollektiv beskyttelse.

Partiet mener ordningen representerer en urimelig belastning på norske tjenester og at Norge indirekte undergraver Ukrainas forsvarsinnsats ved å gi opphold til personer som trengs i hjemlandet.

Sp
Ønsker å endre reglene slik at stridsdyktige ukrainske menn ikke kan få kollektiv beskyttelse, men mener de fortsatt skal kunne søke asyl på vanlige vilkår.

Partiet viser til at Norge har tatt imot et stort antall flyktninger og at det er viktig å stille opp for Ukrainas frihetskamp, samtidig som de støtter en innstramming i ordningen for kollektiv beskyttelse.

Ap
Støtter ikke forslaget om å ekskludere stridsdyktige menn fra kollektiv beskyttelse gjennom vedtak i Stortinget.

Partiet viser til at regjeringen allerede har sendt et forslag om innstramminger på høring, og mener det er viktig at regjeringen gjør nødvendige tilpasninger i ordningen når situasjonen tilsier det.

H
Støtter ikke forslaget om å ekskludere stridsdyktige menn fra kollektiv beskyttelse gjennom vedtak i Stortinget.

Partiet viser til at regjeringen har sendt et forslag om innstramminger for ukrainske menn mellom 18 og 60 år på høring, og mener derfor det ikke er grunnlag for å støtte representantforslaget.

SV
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener det er opp til ukrainske myndigheter å avgjøre utreise, og at det er svært uheldig å gjøre ytterligere avgrensninger i utlendingsloven § 34. De påpeker også at Norge vil lede an i europeisk sammenheng med en slik innstramning.

R
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener det er opp til ukrainske myndigheter å avgjøre utreise, og at det er svært uheldig å gjøre ytterligere avgrensninger i utlendingsloven § 34. De påpeker også at Norge vil lede an i europeisk sammenheng med en slik innstramning.

MDG
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener det er opp til ukrainske myndigheter å avgjøre utreise, og at det er svært uheldig å gjøre ytterligere avgrensninger i utlendingsloven § 34.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og Sp.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et forslag om å nekte stridsdyktige ukrainske menn kollektiv beskyttelse i Norge. Forslagsstillerne ønsket å begrense ordningen for å støtte Ukrainas forsvarsinnsats og avlaste norske kommuner, men flertallet støttet ikke forslaget, delvis fordi regjeringen allerede har sendt et lignende forslag på høring.

Kollektiv beskyttelse er en ordning som gir flyktninger fra en bestemt gruppe rett til opphold i Norge uten at hver enkelt søknad må behandles individuelt. Dette ble innført for ukrainske flyktninger etter Russlands fullskala invasjon i 2022. Representantforslaget fra Fremskrittspartiet ønsket å endre dette slik at ukrainske menn i stridsdyktig alder (18–60 år) ikke lenger skulle kunne få slik kollektiv beskyttelse. Forslagsstillerne mente at Norge ved å tilby opphold til disse mennene indirekte undergravde Ukrainas forsvarsinnsats og påførte norske kommuner en urimelig belastning. Senterpartiet støttet forslaget, men understreket at de fortsatt mente disse mennene burde kunne søke asyl på ordinære vilkår. Et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti, stemte imidlertid ned forslaget. Flertallet viste til at regjeringen allerede har sendt et forslag om innstramminger på høring, og at det ikke var grunnlag for å støtte representantforslaget.

Hva er dette?

Kollektiv beskyttelse er en særskilt ordning i utlendingsloven som gjør at myndighetene kan gi oppholdstillatelse til en hel gruppe flyktninger samtidig, uten at hver enkelt person må gjennom en individuell asylsøknadsprosess. Dette er et verktøy for å håndtere store flyktningstrømmer raskt.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å endre praksisen fordi de mente det var uholdbart at Norge tilbyr opphold til ukrainske menn som ukrainske myndigheter trenger til forsvaret av landet, og for å redusere presset på norske kommunale tjenester.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket å begrense tilgangen til kollektiv beskyttelse for å støtte Ukrainas forsvarsinnsats og avlaste norske kommuner, og de som mente at Norge ikke skal blande seg i hvem ukrainske myndigheter tillater å reise ut, eller som mente at dagens ordning bør bestå.

Hva betyr det?

For ukrainske menn i Norge betyr vedtaket at de fortsatt kan søke om kollektiv beskyttelse under gjeldende regler. Forslaget om å nekte dem dette ble avvist, men regjeringens pågående høringsprosess kan føre til endringer i fremtiden.

Slik har saken utviklet seg

Ingenting endret seg som følge av selve representantforslaget, da det ble nedstemt. Regjeringen har imidlertid selv sendt et forslag om innstramminger på høring, noe som ble trukket frem av flertallet som en grunn til å avvise representantforslaget.

  1. 2025-11-25 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.
  2. 2026-03-03 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
  3. 2026-03-12 · Votering Stortinget stemte ned forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Debatten handlet om balansen mellom humanitær hjelp til flyktninger og hensynet til Ukrainas behov for egne borgere i krigstid, samt kapasiteten i norske kommuner.

Verdt å følge med på: Det videre arbeidet med regjeringens eget høringsforslag om innstramminger i ordningen for kollektiv beskyttelse.

Det viktigste i saken

  1. Representantforslaget ville nekte stridsdyktige ukrainske menn kollektiv beskyttelse.
  2. Forslagsstillerne mente ordningen undergraver Ukrainas forsvarsinnsats og belaster norske kommuner.
  3. Et flertall i Stortinget stemte ned forslaget.
  4. Regjeringen har allerede sendt et forslag om innstramminger i ordningen på høring.

Mulige konsekvenser

  1. Dagens regler for kollektiv beskyttelse for ukrainske menn opprettholdes inntil videre.
  2. Regjeringens pågående høringsprosess kan føre til fremtidige endringer i regelverket.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen endre reglene for kollektiv beskyttelse slik at stridsdyktige ukrainske menn ikke skal kunne søke om kollektiv beskyttelse.

    BegrunnelseØnske om å styrke Ukrainas forsvarsinnsats og avlaste norske kommuner.

    Forskjell fra hovedforslagetDette var det opprinnelige forslaget fremmet av Fremskrittspartiet, som Senterpartiet sluttet seg til.

    Innst. 151 S (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 105660
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 105660
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 105660