Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 105659 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Representantforslag om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere

Foreslått av
FrP
Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad +1

Innstillingens tilråding: Vedtatt 70 for · 29 mot

Hva ble foreslått

Forslag om restriktiv bosettingspolitikk, inkludert bosettingsstopp i kommuner med over 15 prosent ikke-vestlig innvandrerandel og strengere krav til integreringsresultater.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Innstillingens tilråding: 70 for, 29 mot og 70 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
  • Sp 6 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 11 for · 1 mot · 12 fraværende
  • FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Ingen nye rigide bosettingsstopp-regler innføres. Regjeringen skal utrede tiltak for å begrense uønsket sekundærflytting og sikre at flyktninger blir boende lenger.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

70 for
29 mot

Faktisk voteringsresultat: 70 for, 29 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 2 - 5 på vegne av FrP. 28 for - 74 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 pst.

Stemmer i salen: 28 for, 74 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 47 for · 122 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom Fremskrittspartiets ønske om kvantitative bosettingsstopp og flertallets ønske om å videreføre en styrt modell basert på anmodningskriterier.

FrP
Ønsker strengere bosettingskrav, bosettingsstopp i kommuner med over 15 % ikke-vestlig innvandrerandel, og krav om selvforsørgelse ved sekundærbosetting.

Partiet mener høy innvandrerandel skaper risiko for parallelle samfunn og segregering. De argumenterer for at bosetting må baseres på kommunens evne til å tilby relevant kompetanse og arbeidsmarked, ikke befolkningsbehov, og at flyktninger bør bli i første bosettingskommune til de er selvforsørgende.

H
Ønsker strengere krav til bosettingskommuner, vurdering av barnets beste ved sekundærbosetting, og bosettingsstopp i områder med over 25 % innvandrerandel.

Partiet vektlegger at integrering må være bærekraftig og at barnets beste må vurderes ved flytting for å sikre stabilitet i skole og oppvekst. De støtter tiltak for å begrense sekundærbosetting og mener kommuner må settes i stand til å levere god integrering gjennom friere økonomiske rammer.

Ap
Ønsker tiltak for å begrense sekundærbosetting og sikre treffsikker bosetting innenfor menneskerettslige rammer.

Partiet viser til at regjeringen allerede har skjerpet anmodningskriteriene for 2026 for å ta hensyn til levekårsutfordringer og høy innvandrerandel. De støtter at flyktninger som flytter i integreringstilskuddsperioden kan vises tilbake til første kommune dersom de trenger sosiale ytelser.

Sp
Ønsker tiltak for å sikre spredt bosetting og motvirke at flyktninger flytter fra bostedskommunen etter endt introduksjonsprogram.

Partiet understreker at det er en utfordring at flyktninger flytter til enkelte kommuner uten å ha jobb eller studieplass. De mener lokale folkevalgte er best egnet til å styre bosettingen og krever at regjeringen følger opp vedtak om å motvirke sekundærflytting.

SV
Støtter regjeringens arbeid med en ny integreringsstrategi og er innforstått med utfordringene kommunene står overfor.

Partiet er en del av flertallet som viser til at nye tiltak må skje innenfor rammene av menneskerettigheter og forbudet mot diskriminering, og avventer regjeringens varslede integreringsstrategi for 2027.

R
Er innforstått med utfordringene kommunene beskriver knyttet til bosetting.

Partiet er en del av flertallet som viser til regjeringens pågående arbeid med integreringsregelverk og den kommende integreringsstrategien som svar på utfordringene i saken.

MDG
Er innforstått med utfordringene kommunene beskriver knyttet til bosetting.

Partiet er en del av flertallet som viser til regjeringens pågående arbeid med integreringsregelverk og den kommende integreringsstrategien som svar på utfordringene i saken.

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet et representantforslag om en mer restriktiv politikk for bosetting og sekundærbosetting av innvandrere. Forslaget fra Fremskrittspartiet om blant annet bosettingsstopp i kommuner med høy innvandrerandel ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet en merknad og et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å utrede tiltak for å sikre at flyktninger blir boende lenger i bostedskommunen.

Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tok sikte på en betydelig innstramming i bosettingspolitikken for flyktninger. Forslagsstillerne ønsket blant annet å innføre bosettingsstopp i kommuner der andelen ikke-vestlige innvandrere overstiger 15 prosent, samt stille strengere krav til kommunenes integreringsresultater og arbeidsmarked før de kan bosette flyktninger. Formålet var å motvirke segregering og sikre at flyktninger bosettes i kommuner med gode forutsetninger for integrering. Stortinget valgte å ikke vedta Fremskrittspartiets forslag. I stedet vedtok Stortinget et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med tiltak som sørger for at flyktninger blir boende lenger i bostedskommunen. Dette innebærer at regjeringen skal arbeide videre med å finne treffsikre tiltak for å begrense uønsket sekundærflytting, samtidig som man ivaretar menneskerettslige forpliktelser og forbudet mot diskriminering. Det pågår allerede et arbeid med en ny integreringsstrategi som skal legges frem våren 2027, og en offentlig utredning om statens juridiske handlingsrom for å regulere flyktningers flytting mellom kommuner er varslet levert 1. april 2026.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen. Forslaget ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, som ga sin innstilling til Stortinget før den endelige voteringen.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mente at dagens bosettingspolitikk ikke fungerer godt nok, og pekte på utfordringer med segregering, lav arbeidsdeltakelse og at mange flyktninger flytter fra kommunen de først ble bosatt i (sekundærflytting). De ønsket derfor strengere statlige styringsvirkemidler for å sikre en mer bærekraftig bosetting.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom Fremskrittspartiets ønske om strenge, kvantitative begrensninger på bosetting basert på innvandrerandel, og flertallets ønske om å videreføre en styrt bosettingsmodell basert på anmodningskriterier og utredning av tiltak for å øke botiden i første bosettingskommune.

Hva betyr det?

For kommunene betyr vedtaket at det ikke innføres nye, rigide bosettingsstopp-regler basert på innvandrerandel. I stedet fortsetter arbeidet med å forbedre dagens anmodningskriterier og utrede hvordan man kan få flyktninger til å bli boende lenger i kommunen de først bosettes i, for å sikre bedre integrering og stabilitet.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget avviste Fremskrittspartiets forslag om bosettingsstopp, men vedtok et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å utrede tiltak for å øke botiden i bosettingskommunen.

  1. 2025-11-25 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.
  2. 2026-02-26 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling (Innst. 150 S).
  3. 2026-03-12 · Votering Stortinget stemte over forslagene. Fremskrittspartiets forslag ble nedstemt, mens forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt.

Debatten handlet om balansen mellom kommunal selvstyre og statlig styring av bosetting, samt avveiningen mellom ønsket om å begrense sekundærflytting og hensynet til den enkelte flyktnings rettigheter og barnets beste.

Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av vedtaket om å komme tilbake til Stortinget med tiltak for å øke botiden i bosettingskommunen, samt den varslede offentlige utredningen om juridisk handlingsrom for å regulere flytting.

Det viktigste i saken

  1. Fremskrittspartiet foreslo bosettingsstopp i kommuner med over 15 prosent ikke-vestlig innvandrerandel.
  2. Stortinget avviste forslaget om bosettingsstopp.
  3. Stortinget vedtok å be regjeringen utrede tiltak for å få flyktninger til å bli boende lenger i bostedskommunen.
  4. Regjeringen arbeider med en ny integreringsstrategi som skal legges frem våren 2027.

Mulige konsekvenser

  1. Kommuner vil ikke få nye restriksjoner på bosetting basert på innvandrerandel.
  2. Regjeringen vil utrede nye tiltak for å begrense sekundærflytting, noe som kan føre til endringer i regelverket for sosialhjelp eller bosettingskriterier.
  3. Debatten om integrering og bosetting vil fortsette frem mot fremleggelsen av ny integreringsstrategi i 2027.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet

    Foreslått avArbeiderpartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sørger for at flyktninger blir boende lenger i bostedskommunen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 pst. av befolkningen. Dette skal også gjelde på bydelsnivå i større kommuner.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen instruere IMDi om at de ikke skal anmode kommuner med over 15 pst. ikke-vestlige innvandrere om bosetting, og at disse kommunene ikke kan gis integreringstilskudd.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sette som krav at kommuner med dårlige integreringsresultater og få muligheter på arbeidsmarkedet ikke skal kunne bosette flyktninger.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre krav om selvforsørgelse ved sekundærbosetting, slik at flyktninger må bo i første bosettingskommune inntil de er selvforsørgende.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 6 fra Høyre, Senterpartiet

    Foreslått avHøyre, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om at det ved sekundærbosetting av familier med barn som har gjennomført mer enn ett år i norsk skole eller barnehage, skal foretas en vurdering av barnets beste før flytting kan gi rett til sosiale ytelser i ny kommune.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 7 fra Høyre

    Foreslått avHøyre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i områder hvor innvandrere utgjør mer enn 25 pst. av befolkningen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 8 fra Høyre

    Foreslått avHøyre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen instruere IMDi om at de ikke skal anmode kommuner med dårlige integreringsresultater og manglende arbeidsmarked om å bosette flyktninger.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 9 fra Senterpartiet

    Foreslått avSenterpartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sørger for spredt bosetting av flyktninger også etter endt introduksjonsprogram.

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 105659
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 105659
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 105659