Hva ble foreslått
Forslaget ville fjerne ordet 'vesentlig' fra privatskoleloven for å hindre at kommuner i praksis får vetorett ved etablering av nye friskoler.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett
Foreslått av
V
Grunde Almeland, Guri Melby Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Forslaget om lovendring ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok imidlertid to anmodningsforslag om instruksendring og vitnemålsrett.
Romertall I: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Det kan bli enklere å få godkjent skoler uten å dokumentere behov for et spesifikt livssyn, og elever ved Jotunheimen privatistskule får sikret sine vitnemålsrettigheter.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt romertallene II og III. 48 for - 51 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til endring i privatskolelova § 2-1 første ledd femte punktum, ved å senke terskelen fra «vesentleg vekt», slik at ikke uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket i realiteten blir avgjørende når andre sentrale hensyn samlet sett klart taler for at en skole bør etableres.
Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsket liberalisering, mens Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt ville beholde dagens lovverk.
Støtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Partiet mener at dagens lovendring fra 2023 i praksis gir vertskommuner og fylkeskommuner en vetorett som hindrer etablering av friskoler. De ønsker å senke terskelen fra «vesentlig vekt» for å sikre at andre sentrale hensyn, som mangfold og valgfrihet, kan veie tyngre.
Støtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Partiet mener at valgfrihet og mangfold sikrer et godt skoletilbud som fremmer nyskaping. De viser til at dagens lovgivning i praksis fungerer som en vetorett for vertskommuner, og mener at foreldres og elevers valgfrihet bør vektlegges tyngre enn i dag.
Støtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Partiet mener det skal være rom for flere friskoler som tilbyr viktige fagtilbud eller pedagogiske opplegg. De er bekymret for at dagens lovverk legger for stor vekt på vertskommunens interesser på bekostning av andre relevante interessenter, og ønsker derfor en lovendring.
Støtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Som forslagsstillere argumenterer partiet for at friskoler er et viktig supplement til enhetsskolen. De mener dagens lovendring har ført til en uhensiktsmessig maktforskyvning der hensynet til én aktør (vertskommune/fylke) tillegges for stor vekt, og ønsker å sikre bredere innflytelse ved etableringer.
Motsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet mener den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og et viktig konkurransefortrinn. De mener dagens lovverk sikrer en hensiktsmessig balanse mellom offentlige og private tilbud, og at det ikke er behov for å endre ordlyden i privatskoleloven.
Motsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet understreker betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole for like muligheter. De mener at dagens lovendring, som gir vertskommunen økt innflytelse, er viktig for lokal styring, helhetlig skoleplanlegging og bærekraftig ressursbruk.
Motsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet mener at styrking av vertskommunens innflytelse er viktig for lokal styring og ressursbruk. De viser til at dagens lovverk allerede åpner for godkjenning i særskilte tilfeller, som distriktspolitiske hensyn, og mener derfor at loven fungerer som tiltenkt uten endringer.
Motsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet vektlegger betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole som samler barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer, og støtter derfor ikke en liberalisering av privatskoleloven.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å endre privatskoleloven for å lette etablering av nye friskoler. Stortinget vedtok å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at privatskoleloven ikke tolkes som et krav om å dokumentere behov for et spesifikt livssyn, samt å sikre rett til førstegangsvitnemål for elever ved Jotunheimen privatistskule.
Privatskoleloven regulerer adgangen til å etablere private skoler med rett til statstilskudd. Saken startet som et representantforslag fra Venstre om å endre loven for å sikre en friere etableringsrett, spesielt ved å fjerne kravet om at vertskommunens uttalelse skal tillegges 'vesentlig vekt'. Forslagsstillerne mente at dagens lov i praksis gir kommuner en vetorett som hindrer mangfold og valgfrihet. Et flertall i komiteen bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støttet forslaget om å fjerne ordet 'vesentlig' fra loven. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ønsket å beholde dagens lovverk for å sikre lokal styring og en sterk fellesskole. I voteringen ble forslaget om selve lovendringen ikke vedtatt. Stortinget vedtok imidlertid to andre forslag: ett om å sikre elever ved Jotunheimen privatistskule rett til førstegangsvitnemål, og ett om å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at privatskoleloven ikke skal tolkes som et krav om å dokumentere behov for en skole basert på et spesifikt livssyn.
Hva er dette?
Privatskoleloven er lovverket som regulerer godkjenning og drift av private skoler som mottar statlig tilskudd i Norge. Loven setter rammer for hvilke typer skoler som kan godkjennes, og hvordan lokale myndigheter skal involveres i prosessen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å øke mangfoldet og valgfriheten i skolesektoren ved å gjøre det lettere å etablere private skoler, etter bekymring for at dagens lovverk gir kommuner for stor makt til å blokkere nye etableringer.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker en liberalisering av privatskoleloven for å fremme valgfrihet, og de som mener at dagens lovverk er nødvendig for å sikre lokal styring og en sterk offentlig fellesskole.
Hva betyr det?
For elever og foreldre betyr vedtaket at det kan bli enklere å få godkjent skoler uten å måtte dokumentere et spesifikt behov for et livssyn, og at elever ved Jotunheimen privatistskule får sikret sine vitnemålsrettigheter.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok ikke lovendringen, men vedtok to anmodningsforslag som endrer praktiseringen av regelverket.
- 2025-11-12 · Forslag fremmet
- 2026-02-03 · Innstilling
- 2026-02-12 · Votering
Balansen mellom foreldres rett til å velge skole og kommuners behov for å planlegge et helhetlig skoletilbud.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp anmodningsvedtakene om instruksendring og vitnemålsrett.
Det viktigste i saken
- Forslaget om å fjerne ordet 'vesentlig' fra privatskoleloven ble ikke vedtatt.
- Stortinget vedtok å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet om tolkning av livssynskrav.
- Elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål.
- Partiene er delt i synet på balansen mellom offentlig fellesskole og private alternativer.
Mulige konsekvenser
- Instruksendringen kan føre til at flere privatskoler blir godkjent i fremtiden.
- Elever ved Jotunheimen privatistskule får sikret sine rettigheter.
- Debatten om privatskolers rolle i det norske utdanningssystemet vil fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 2 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at privatskoleloven ikke tolkes som et krav om å dokumentere behov for et spesifikt livssyn.
BegrunnelseSikre at loven ikke tolkes for strengt.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Votering 26877 - Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreSikre at elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål.
BegrunnelseSikre rettigheter for nåværende elever.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Votering 26876
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 12. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 51 for, 49 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, H, KrF og V. 12. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 53 for, 47 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105405 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105405 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105405
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.