Hva ble foreslått
Endringer i sentralbankloven for å gi staten adgang til kreditt i krisesituasjoner, presisere forvaltningen av oljefondet og endre habilitetsregler, men et alternativt forslag om å utrede habilitetskrav fikk ikke...
Finanskomiteen
Endringer i sentralbankloven (adgang for staten til å innhente kreditt for likviditetsformål mv.)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Vedtatt. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 3. mars 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Staten har fått en ny beredskapsmekanisme for likviditet. For Norges Bank betyr det tydeligere lovregulering av rollen som forvalter av oljefondet og strengere krav til styremedlemmers...
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten sto primært om statens adgang til å låne penger direkte fra Norges Bank.
Motsetter seg forslag om kreditt til staten og endringer i tilsynsregler.
Partiet mener statens likviditetsbehov i krisesituasjoner bør utredes løst på andre måter enn ved kreditt fra Norges Bank, og er kritisk til endringer i § 2-18 og § 5-3 som kan svekke offentlig innsyn og kontroll.
Støtter lovforslaget, men krever strengere uavhengighetskrav for sentralbankledelsen.
Partiet støtter regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven, men fremmer sammen med andre partier forslag om å utrede strengere krav til bakgrunn og tilknytning for sentralbankens styrende organer for å sikre tillit til uavhengigheten.
Støtter lovforslaget, men krever utredning om ansattrepresentasjon.
Partiet støtter hovedtrekkene i lovforslaget, men mener det bør utredes om ansattes representanter i hovedstyret bør få fullverdig status på linje med øvrige styrerepresentanter, da dagens ordning avviker fra praksis i norsk arbeidsliv.
Støtter regjeringens lovforslag.
Partiet slutter seg til flertallets innstilling og regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven.
Støtter lovforslaget, men krever utredning om ansattrepresentasjon.
Partiet viser til at dagens ordning med begrenset ansattrepresentasjon avviker fra praksis i statlig eide virksomheter, og mener det bør utredes å gi ansatte fullverdig status i hovedstyret.
Støtter lovforslaget, men krever utredning om ansattrepresentasjon.
Partiet mener det er prinsipielt viktig å vurdere om ansattes representanter i Norges Banks hovedstyre bør ha fullverdig deltakelse og status på linje med øvrige styrerepresentanter.
Støtter lovforslaget, men krever strengere uavhengighetskrav for sentralbankledelsen.
Partiet støtter lovforslaget, men er sammen med andre partier bekymret for tilliten til sentralbankens uavhengighet og ønsker utredning av strengere krav til oppnevning av personer til sentralbankens organer.
Støtter lovforslaget, men krever strengere uavhengighetskrav for sentralbankledelsen.
Partiet støtter lovforslaget, men fremmer forslag om å utrede endringer i sentralbankloven for å hindre oppnevning av personer med tilknytninger som kan svekke tilliten til bankens uavhengighet.
Støtter regjeringens lovforslag.
Partiet står bak regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven som fremmes i proposisjonen.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i sentralbankloven, inkludert nye regler for statens adgang til å innhente kreditt fra Norges Bank i krisesituasjoner. Lovendringene presiserer også forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og skjerper kravene til hvem som kan sitte i sentralbankens styrende organer for å sikre uavhengighet.
Sentralbankloven regulerer Norges Bank, som er landets sentralbank og forvalter av Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven. Hovedformålet med endringene er å gi staten en mulighet til å innhente kreditt fra Norges Bank i krisesituasjoner, forutsatt at andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. Lånet har en tidsbegrensning på 90 dager. Videre inneholder loven presiseringer av hvordan Norges Bank skal forvalte oljefondet, samt nye regler for hvem som kan sitte i sentralbankens styrende organer. Dette er gjort for å styrke tilliten til bankens uavhengighet. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet ønsket å utrede om statens likviditetsbehov kunne løses på andre måter enn ved kreditt fra Norges Bank, men dette forslaget fikk ikke flertall. Det ble også fremmet forslag om å utrede habilitetskrav for sentralbanksjefen, men dette ble heller ikke vedtatt.
Hva er dette?
Sentralbankloven er loven som regulerer Norges Banks virksomhet, inkludert pengepolitikk, finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Loven skal sikre at sentralbanken er uavhengig og kan utføre sine oppgaver på en måte som fremmer økonomisk stabilitet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å gi staten et verktøy for likviditet i krisesituasjoner, samt for å rydde opp i uklarheter knyttet til forvaltningen av oljefondet og styrke tilliten til sentralbankens uavhengighet gjennom strengere habilitetsregler.
Hovedkonflikt
Konflikten sto primært om statens adgang til å låne penger direkte fra Norges Bank. Mens flertallet mente dette var nødvendig i krisesituasjoner, var Fremskrittspartiet kritiske og ønsket å utrede alternative finansieringskilder for å unngå at pengepolitikken underordnes statens finansieringsbehov.
Hva betyr det?
For offentligheten betyr dette at staten har fått en ny beredskapsmekanisme for likviditet. For Norges Bank innebærer det en tydeligere lovregulering av deres rolle som forvalter av oljefondet og strengere krav til styremedlemmers bakgrunn.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringene ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding, som innebar at staten nå kan få kreditt fra Norges Bank under strenge vilkår, mens forslag om ytterligere utredninger fra Fremskrittspartiet og andre ble nedstemt.
- 2025-11-07 · Lovforslag
- 2026-02-10 · Komitébehandling Finanskomiteen avga sin innstilling (Innst. 122 L).
- 2026-03-03 · Votering Stortinget vedtok lovendringene.
Det er en avveining mellom statens behov for likviditet i ekstreme krisesituasjoner og hensynet til å bevare Norges Banks uavhengighet og tilliten til pengepolitikken.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene for kreditt til staten vil bli praktisert dersom en krisesituasjon skulle oppstå.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i sentralbankloven.
- Staten får adgang til å innhente kreditt fra Norges Bank i krisesituasjoner, begrenset til 90 dager.
- Lovendringene presiserer forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
- Det innføres nye habilitetsregler for sentralbankens styrende organer.
Mulige konsekvenser
- Staten har nå et nytt verktøy for likviditet i ekstreme krisesituasjoner.
- Tydeligere rammer for Norges Banks forvaltning av oljefondet.
- Økt fokus på habilitet ved oppnevning til sentralbankens styrende organer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøreUtrede endring i sentralbankloven for å hindre oppnevning av personer med bakgrunn som svekker tilliten til bankens uavhengighet.
BegrunnelseSikre tillit til sentralbankens uavhengighet.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.
Voteringsprotokoll - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede om statens likviditetsbehov i krisesituasjoner kan løses på andre måter enn ved kreditt fra Norges Bank.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Martin Virkesdal Jonsterhaug på vegne av Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøreSentralbankloven § 5-3 annet ledd først punktum skal lyde: Departementet kan ved forskrift gi Norges Bank adgang til å kreve inn opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten, for å løse oppgaver banken er pålagt etter annen lov, eller for å overholde Norges avtaler med en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Nåværende første og annet punktum blir annet og nytt tredje punktum.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP. 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H, KrF og V. 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 49 for, 52 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 105340 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105340 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 105340 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 105340
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.