Hopp til innhald
Ferdigbehandlet Sak 105076 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv

Foreslått av
H
Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg, Haagen Poppe +3
Tema
ForurensningBygningsvesenEU/EØS

Romertall I: Vedtatt 52 for · 46 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Høyre foreslo å utnytte nasjonalt handlingsrom ved implementering av EUs avløpsdirektiv for å ivareta norske forhold og samfunnsøkonomiske realiteter.

Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 46 mot

Delvis vedtatt. Stortinget vedtok flere forslag om utredning av kostnader, miljøkonsekvenser og nasjonal tilpasning av definisjonen av tettbebyggelse.

Romertall I: 52 for, 46 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 0 for · 30 mot · 23 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Regjeringen er pålagt å utrede økonomiske og miljømessige konsekvenser, samt vurdere nasjonale tilpasninger for å unngå unødvendige gebyrøkninger for innbyggerne.

For folkevalde, redaksjonar og kommunar Møteførebuing, sakspakkar og innbyggjardekning av kommunen Sjå prisane →

Voteringen

Romertall I. Vedtatt
52 for
46 mot

Faktisk voteringsresultat: 52 for, 46 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt romertallene II og III. 48 for - 50 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen legge fram analyser over hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste samlet, og for den enkelte kommune og den enkelte husstand som vil få høyere avgifter.

Stemmer i salen: 48 for, 50 mot og 71 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten står mellom ønsket om å oppfylle miljøkrav og behovet for å unngå urimelige økonomiske belastninger for norske kommuner og innbyggere gjennom nasjonale tilpasninger.

H
Ønsker en mer fleksibel definisjon av tettbebyggelse basert på faktisk forurensningsbelastning for å redusere kostnader.

Høyre mener dagens norske definisjon er for rigid og fører til unødvendige kostnader. De viser til utredninger som indikerer store besparelser ved å endre definisjonen av tettbebyggelse i tråd med direktivets veiledende kriterier.

FrP
Krever at norske forhold og samfunnsøkonomiske realiteter legges til grunn, og kritiserer regjeringen for manglende konsekvensutredninger.

Partiet mener det er uansvarlig å implementere direktivet uten full oversikt over kostnader for kommuner og innbyggere. De ønsker en tilpasning som ivaretar norske interesser og kritiserer regjeringen for manglende vilje til å sikre nasjonalt handlingsrom.

Ap
Støtter intensjonen om å ivareta norske interesser, men er skeptiske til forslagsstillernes spesifikke ordlyd.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å utnytte handlingsrommet ved implementering, men frykter at forslagsstillernes krav om å låse seg til direktivets «veiledende kriterier» kan begrense nasjonalt handlingsrom unødig.

SV
Krever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.

Partiet mener direktivet er tilpasset sentraleuropeiske forhold og ikke tar hensyn til norsk geografi og spredt bosetning. De mener det er uansvarlig å vedta innføring uten å ha oversikt over de økonomiske konsekvensene for kommunene.

Sp
Krever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.

Senterpartiet peker på at direktivet er tilpasset land med annen topografi og bosetningsmønster enn Norge. De mener det er uansvarlig å gå videre med implementering uten å ha fremlagt analyser av kostnadene for den enkelte kommune og husstand.

R
Krever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.

Rødt mener direktivet ikke er tilpasset norske forhold og at det er uansvarlig å gjennomføre omfattende tiltak med store økonomiske konsekvenser uten at regjeringen har fremlagt nødvendige analyser.

MDG
Ønsker at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter legges til grunn ved implementering.

Partiet støtter forslag om at beregningen av personekvivalenter og kost-/nyttevurderinger må tilpasses norske forhold for å sikre en treffsikker og kostnadseffektiv implementering.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede de økonomiske og miljømessige konsekvensene av EUs reviderte avløpsdirektiv for Norge. Vedtaket innebærer at regjeringen må kartlegge kostnader, utslipp og distriktskonsekvenser, samt sikre at norske interesser og topografi hensyntas ved implementeringen for å unngå unødvendige gebyrøkninger for innbyggerne.

EUs reviderte avløpsdirektiv er et regelverk som setter strengere krav til rensing av avløpsvann for å beskytte miljøet mot forurensning. Forslagsstillerne fra Høyre uttrykte bekymring for at direktivet, som er tilpasset sentraleuropeiske forhold, vil påføre norske kommuner og innbyggere enorme kostnader gjennom økte gebyrer uten at det gir tilsvarende miljøgevinst i Norge. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen må utrede de samlede kostnadene for kommuner og husstander, samt vurdere hvordan Norge kan bruke sitt nasjonale handlingsrom til å tilpasse definisjonen av tettbebyggelse og rensekrav til norske forhold. Arbeiderpartiet fremmet et eget forslag om å ivareta norske interesser, som også ble vedtatt, mens andre partier støttet forslag om mer spesifikke utredninger av miljøkonsekvenser og støtteordninger.

Hva er dette?

EUs avløpsdirektiv er et regelverk som regulerer hvordan avløpsvann fra tettbebyggelse skal renses. Det reviderte direktivet utvider kravene til rensing og endrer definisjonen av hva som regnes som tettbebyggelse, noe som har stor betydning for hvilke renseanlegg kommunene må bygge og hva innbyggerne må betale i kommunale avgifter.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi det er stor usikkerhet knyttet til de økonomiske konsekvensene av det nye direktivet for norske kommuner, og fordi forslagsstillerne mener direktivet ikke er tilpasset norske geografiske og topografiske forhold.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å oppfylle miljøkrav og behovet for å unngå urimelige økonomiske belastninger for norske kommuner og innbyggere gjennom nasjonale tilpasninger.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at regjeringen nå er pålagt å legge frem mer detaljerte analyser av kostnadene ved direktivet. Dette kan føre til at Norge søker om spesifikke unntak eller tilpasninger for å redusere de økonomiske konsekvensene for norske kommuner.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt flere forslag som pålegger regjeringen å utrede konsekvenser og sikre norske interesser, noe som gir regjeringen et tydeligere mandat i forhandlingene med EU.

  1. 2025-10-23 · Forslag fremmet
  2. 2026-02-24 · Innstilling
  3. 2026-03-17 · Vedtak

Balansen mellom strenge miljøkrav for å beskytte vannforekomster og hensynet til kommunal økonomi og innbyggernes betalingsevne.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp utredningsplikten og hvilke konkrete tilpasninger som blir fremforhandlet med EU.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å kreve utredning av kostnader ved EUs reviderte avløpsdirektiv.
  2. Det er bred enighet om at norske forhold og topografi må hensyntas.
  3. Flere partier er bekymret for store gebyrøkninger for innbyggerne.
  4. Regjeringen må nå kartlegge konsekvenser for den enkelte kommune.

Mulige konsekvenser

  1. Økt press på regjeringen for å forhandle frem tilpasninger med EU.
  2. Bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene for norske kommuner.
  3. Mulig forsinkelse eller endring i hvordan direktivet implementeres i Norge.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet

    Foreslått avArbeiderpartiet

    Hva forslaget ville gjøreSikre at norske interesser ivaretas og at implementeringen tilpasses norske forhold.

    BegrunnelseSikre nasjonal tilpasning.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Votering 27077
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger når EUs reviderte avløpsdirektiv implementeres i Norge.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at beregningen av personekvivalenter (pe) ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv skjer på en måte som er praktisk, forståelig og tilpasset norske forhold.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at norske forhold ivaretas på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer faktisk forurensningsbelastning, og som er egnet for både små og store tettbebyggelser, slik at implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv blir mest mulig treffsikker og kostnadseffektiv.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre bedre regional koordinering av investeringer i avløpsrensing med mål om at investeringer i renseanlegg skjer med høyest mulig miljøstandard og lavest mulig samlet miljøfotavtrykk.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en støtteordning for investeringer i avløpsrensing som skal være utløsende for bruk av teknologi som gir særlig god miljøeffekt og bidrar til å teste ut nye løsninger for effektiv rensing og høy grad av resirkulering av avfall fra avløpssektoren.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gjøre en grundig vurdering av miljøkonsekvensene av en endret definisjon av tettbebyggelse. Vurderingen skal omtale konsekvenser for vannmiljø, arealbruk, materialbruk, klimagassutslipp og andre relevante miljøeffekter, og den skal være kjent før Stortinget tar stilling til revidert avløpsdirektiv.

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 1 på vegne av A. 17. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 53 for, 46 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 8 på vegne av SV og MDG. 17. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 81 mot, 0 avholdende og 71 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 6 og 7 på vegne av SV, R og MDG. 17. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 81 mot, 0 avholdende og 71 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP og H. 17. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 53 for, 45 mot, 0 avholdende og 71 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP, H og MDG. 17. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 59 for, 40 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 105076
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 105076
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 105076