Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 104913 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Representantforslag om «avdirektørifisering»

Foreslått av
Sp
Erling Sande, Maren Grøthe, Trygve Slagsvold Vedum

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp: Vedtatt 93 for · 6 mot

Hva ble foreslått

Senterpartiet foreslo å redusere antall direktører i staten og statseide foretak med minst 20 prosent, og antall mellomledere med minst 10 prosent for å redusere byråkrati.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp: 93 for, 6 mot og 70 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • V 1 for · 1 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Det innføres ingen nasjonale krav om kutt i antall lederstillinger. Organisering av statlige virksomheter vil fortsette innenfor gjeldende rammer.

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp. Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

93 for
6 mot

Faktisk voteringsresultat: 93 for, 6 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om «avdirektørifisering» ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket konkrete, tallfestede kutt i lederstillinger, og flertallet som mente at organisering bør skje lokalt og at tvungne kutt kan skade...

Sp
Ønsker en kraftig reduksjon i antall direktører og mellomledere i staten.

Partiet mener veksten i antall ledere har ført til økt byråkrati, større avstand til førstelinjen og unødig pengebruk. De foreslår konkrete kutt på 20 prosent for direktører og 10 prosent for mellomledere.

FrP
Ønsker å redusere antall forvaltningsnivåer og etater, men støtter ikke Senterpartiets forslag.

Partiet mener Senterpartiets forslag ikke løser utfordringene og påpeker at veksten skjedde under Senterpartiets regjeringstid. De ønsker heller målrettet effektivisering, kutt i offentlig sløsing og reduksjon av antall etater.

H
Ønsker en mer effektiv offentlig sektor, men støtter ikke forslagene i representantforslaget.

Partiet mener effektivisering bør skje gjennom systematisk organisering, digitalisering og prioriteringer, fremfor rigide prosentvise kutt som kan være vanskelige å gjennomføre innenfor gjeldende regelverk.

SV
Ønsker en plan for tillitsbasert ledelse og moderasjon i lederlønninger.

Partiet deler intensjonen om å redusere unødvendig byråkrati, men vektlegger at politikk for «avdirektørifisering» må handle om riktig ledelse basert på tillit og medvirkning, fremfor fravær av ledelse.

R
Ønsker en reduksjon i antall ledere, men er uenig i metoden med felles måltall.

Partiet deler intensjonen om å redusere byråkrati, men mener reduksjoner må tilpasses den enkelte virksomhet gjennom omorganisering og naturlig avgang, fremfor rigide prosentkrav.

MDG
Ønsker en kritisk vurdering av lederstillinger, men støtter ikke tallfestede kutt.

Partiet mener det er viktig å redusere byråkrati og unødvendige utgifter, men anser ikke rigide prosentvise reduksjoner som hensiktsmessig. De foreslår heller en kritisk gjennomgang av virksomhetenes ledelse og regulering.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et representantforslag om å redusere antall direktører og mellomledere i staten, kjent som «avdirektørifisering». Forslagsstillerne ønsket å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon, men forslaget ble nedstemt til fordel for komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.

Representantforslaget om «avdirektørifisering» handlet om å redusere antall direktører og mellomledere i staten og statseide foretak. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket å frigjøre ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon, og foreslo konkrete kutt på 20 prosent for direktører og 10 prosent for mellomledere. Bakgrunnen var en bekymring for at veksten i antall ledere fører til mer byråkrati og økt avstand til førstelinjetjenestene. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, stemte for komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget. Flertallet viste til at organisering av statlige virksomheter bør avgjøres lokalt, og at tvungen reduksjon kan ha utilsiktede konsekvenser for styring og kvalitet. Mindretallspartiene Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støttet intensjonen om å redusere byråkrati, men forslagene om konkrete kutt ble nedstemt.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter. Forslaget ble behandlet i Kommunal- og forvaltningskomiteen før det ble lagt frem for votering i Stortinget.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at staten har hatt en uheldig vekst i antall direktører og ledere de siste årene, noe de mente svekker tjenestetilbudet til innbyggere og næringsliv.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket konkrete, tallfestede kutt i lederstillinger, og flertallet som mente at organisering bør skje lokalt og at tvungne kutt kan skade styring og kvalitet.

Hva betyr det?

For offentlig ansatte og ledere i staten betyr vedtaket at det ikke innføres nasjonale krav om kutt i antall lederstillinger. Organisering av virksomheter vil fortsette å skje innenfor gjeldende rammer.

Slik har saken utviklet seg

Ingen endringer ble vedtatt. Stortinget avviste forslagene om å redusere antall ledere.

  1. 2025-10-14 · Forslag fremmet
  2. 2025-11-25 · Komitéinnstilling
  3. 2025-12-02 · Votering

Debatten handlet om avveiningen mellom ønsket om å redusere byråkrati og behovet for styring, kvalitet og ansvarlighet i offentlig sektor.

Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging er planlagt da forslaget ble avvist.

Det viktigste i saken

  1. Senterpartiet foreslo å redusere antall direktører med 20 prosent og mellomledere med 10 prosent i staten.
  2. Forslaget ble fremmet for å redusere byråkrati og frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon.
  3. Stortinget avviste forslaget med stort flertall.
  4. Flertallet mente at organisering bør skje lokalt og at tvungne kutt kan skade styring og kvalitet.

Mulige konsekvenser

  1. Ingen endring i statlig organisering eller lederstruktur.
  2. Debatten om lederlønninger og byråkrati i staten vil sannsynligvis fortsette i andre sammenhenger.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for tillitsbasert og desentralisert ledelse i staten og i statseide foretak, som reduserer unødvendige ledernivåer, styrker lokal og faglig innflytelse og fremmer moderasjon i lederlønninger.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre en «avdirektørifiseringspolitikk» for offentlig sektor, som innebærer at man i relevante beslutningsprosesser i fremtiden vurderer kritisk om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Senterpartiet

    Foreslått avSenterpartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen redusere antallet direktører i staten og i statseide foretak med minst 20 prosent.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Senterpartiet

    Foreslått avSenterpartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen redusere antallet mellomledere i staten og i statseide foretak med minst 10 prosent.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at det i relevante beslutningsprosesser i staten og i statseide foretak gjøres en kritisk vurdering av om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for en kritisk gjennomgang av hvordan hver enkelt statlig virksomhet reguleres og ledes, med mål om å fjerne ikke-kritisk detaljstyring, og sørge for at ledere har som hovedoppgave å være tett på sine fagfolk og legge til rette for at de skal være trygge og kunne gjøre en god jobb og yte best mulige tjenester.

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 104913
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104913
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 104913