Hva ble foreslått
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for rammeområdene 1, 6 og 18, som omfatter statsforvaltning, innvandring, regional utvikling og rammeoverføringer til kommunene.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Foreslått av regjeringen
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C samtlige romertall: Vedtatt 53 for · 49 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 53 for, 49 mot Komiteens tilråding (bokstav A, rammeområde 1, romertall I) ble vedtatt. mindretallets forslag ble ikke vedtatt.
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C samtlige romertall: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Vedtaket fastsetter økonomiske rammer for 2026 for statlige etater og kommuner, og sikrer videreføring av statlige satsinger på digitalisering og forvaltning.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 45 for - 57 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.
Stemmer i salen: 45 for, 57 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom regjeringens budsjettforslag (støttet av forlikspartiene) og mindretallets alternative budsjetter.
Støtter regjeringens budsjettforslag gjennom budsjettforliket.
Partiet vektlegger en sterk og effektiv offentlig sektor med fokus på tillit, åpenhet og samarbeid. De ønsker mer velferd og mindre administrasjon, samt lokal frihet fremfor detaljstyring. Digitalisering trekkes frem som et avgjørende verktøy for å øke produktivitet og realisere nasjonale mål innen 2030.
Støtter budsjettforliket, men fremmer egne prioriteringer i sitt alternative budsjett.
Partiet prioriterer sosial og økonomisk utjevning, styrkede fellesskapsløsninger og rettferdig grønn omstilling. De mener kommunesektoren trenger sterkere rammevilkår for å håndtere økt press, og etterlyser en tillitsreform som reduserer detaljstyring, kontrollregimer og rapporteringskrav til fordel for faglig handlingsrom.
Støtter budsjettforliket, men vektlegger desentralisering og kommunalt selvstyre.
Partiet mener politisk makt må desentraliseres og at det kommunale selvstyret må tillegges større vekt. De er kritiske til statlig byråkrati og sammenslåinger som flytter makt bort fra lokaldemokratiet. De ønsker endringer i styringssystemer for å redusere fragmentert detaljstyring og rigid kontroll fra staten.
Støtter budsjettforliket, men kritiserer New Public Management-metoder.
Partiet mener offentlig sektor drives for mye som kommersielle foretak med fokus på bunnlinje fremfor tjenester, noe de mener fører til dårligere arbeidsvilkår. De etterlyser en tillitsreform og kritiserer 'lederisme' og målstyring som svekker ansattes medbestemmelse.
Støtter budsjettforliket.
Partiet er en del av flertallet som står bak budsjettforliket og inngått avtale av 3. desember 2025, og er bundet av endringene dette medfører for rammeområdene.
Står utenfor budsjettforliket og viser til eget alternativt budsjett.
Partiet peker på behovet for omstilling grunnet demografiske endringer og fallende oljeinntekter. De mener offentlig sektor må fornyes, forenkles og forbedres gjennom økt digitalisering og effektivisering for å sikre bærekraftige velferdstjenester i fremtiden.
Står utenfor budsjettforliket og viser til eget alternativt budsjett.
Partiet mener offentlig sektor vokser for raskt og ikke er bærekraftig. De ønsker å kutte statlig detaljstyring, redusere byråkrati og legge ned statsforvalterembetet slik det fungerer i dag. De vil spre makt til lokalpolitikere og øke andelen arbeidsplasser i privat sektor.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for rammeområdene 1, 6 og 18, som omfatter statsforvaltning, innvandring, regional utvikling og rammeoverføringer til kommunene. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Forslag om alternative budsjettprioriteringer ble nedstemt.
Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i året som kommer. Stortinget har nå vedtatt budsjettet for 2026 for tre viktige rammeområder: statsforvaltning, innvandring og regional utvikling, samt rammeoverføringer til kommunene. Dette vedtaket er resultatet av et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Budsjettet setter rammene for hvordan staten skal drives, hvilke midler kommunene får til å levere tjenester til innbyggerne, og hvordan regional utvikling skal prioriteres. Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet egne alternative forslag til budsjett, men disse ble nedstemt av flertallet.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er det viktigste politiske dokumentet i Norge, og beskriver hvordan statens penger skal brukes. Rammeområder er grupper av budsjettkapitler som Stortinget behandler samlet for å sikre politisk styring av store sektorer som forvaltning, kommunal økonomi og samferdsel.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen la frem budsjettet for å sikre finansiering av offentlige tjenester, fremme digitalisering og effektivisering, samt legge til rette for en bærekraftig økonomisk utvikling i møte med demografiske endringer.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringens budsjettforslag (støttet av forlikspartiene) og mindretallets alternative budsjetter. Uenigheten dreier seg om prioriteringer i rammeoverføringer til kommunene, organisering av offentlig sektor og omfanget av statlig detaljstyring.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at statlige etater og kommuner nå har sine økonomiske rammer for 2026 klare. Innbyggere kan forvente at tjenestene leveres innenfor de vedtatte budsjettrammene, og at statlige satsinger på digitalisering og forvaltning fortsetter som planlagt.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettet ble vedtatt med endringer som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
- 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem Prop. 1 S (2025-2026).
- 2025-12-03 · Budsjettforlik Regjeringspartiene inngikk budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet.
- 2025-12-16 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområdene 1, 6 og 18.
Budsjettet balanserer behovet for offentlige tjenester mot ønsket om effektivisering og omstilling i en tid med demografiske utfordringer.
Verdt å følge med på: Hvordan de vedtatte rammene påvirker kommunenes tjenestetilbud og gjennomføringen av digitaliseringsstrategien i 2026.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for rammeområdene 1, 6 og 18.
- Vedtaket er basert på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet.
- Budsjettet innebærer endringer i rammeområdene sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
- mindretallets alternative forslag ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Budsjettet legger rammene for statlig drift og kommunale tjenester i 2026.
- Forlikspartiene er bundet av avtalen i det videre arbeidet med budsjettet.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner som tilbyr dagligvarer, får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» utarbeidet for det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere situasjonen for de kommunene som ikke har kommunale barnehager, og vurdere forbedringer i systemet som sikrer at disse kommunene ikke kommer økonomisk dårligere ut enn kommuner som har kommunale barnehager, og melde tilbake til Stortinget senest i kommuneproposisjonen for 2027.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 vurdere å foreslå å innlemme båtruter til øysamfunn uten omkjøringsvei i gratis ferje-ordningen.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sammen med kommunal sektor utrede hvordan en overgangsordning på fem år for inntektsutjevning ved nytt inntektssystem, også for eierinntekter, skal innføres.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene på en bedre måte.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av H. 16. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 86 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 4 på vegne av FrP. 16. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP. 16. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 67 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104909 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104909 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104909
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.