Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo bevilgninger til transport- og kommunikasjonssektoren for 2026, inkludert drift, vedlikehold og investeringer i vei, jernbane, kyst og luftfart.
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)
Foreslått av regjeringen
Innstillingens tilråding, stor bokstav A: Vedtatt 52 for · 48 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 48 mot Vedtatt.
Innstillingens tilråding, stor bokstav A: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 3 mot · 4 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Vedtaket sikrer finansiering av transportinfrastruktur i 2026. Satsingen på kollektivtransport kan gi bedre tilbud og lavere priser i enkelte fylker.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støttet budsjettet gjennom et forlik, mens Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot.
Ønsker økte investeringsmidler til veiutbygging, fjerning av flypassasjeravgift, gjeninnføring av fullverdig taxfreeordning og økt bevilgning til Nye Veier AS.
Partiet mener transportsystemet må bygges rundt bilen som det viktigste transportmiddelet. De ønsker å snu regjeringens negative utvikling for hovedveiutbygging, prioritere firefeltsveier, og kompensere Nye Veier AS for kostnadsvekst. De vil også redusere avgifter for sjøtransport og luftfart for å styrke konkurranseevnen.
Vil videreføre modernisering av samferdselssektoren og vektlegger samfunnsnytten av godsterminaler.
Partiet viser til sin tidligere regjeringsperiode med historisk satsing på samferdsel. De understreker viktigheten av gode transportløsninger for næringslivets konkurranseevne og distriktene. Sammen med FrP, SV og Venstre peker de på behovet for en helhetlig infrastruktur for gods, spesifikt knyttet til Kopstad Godsterminal og avlastning av Oslo-navet.
Støtter budsjettforliket og utredning av nasjonalt månedskort for kollektivtransport.
Partiet viser til budsjettforliket med Senterpartiet, Rødt og MDG. De har vedtatt å utrede et nasjonalt månedskort for kollektivtransport med mål om innføring i 2027, og bevilger 620 millioner kroner til en midlertidig søknadsordning for fylkeskommunene for å redusere priser på periodebilletter i 2026.
Støtter budsjettforliket og utredning av nasjonalt månedskort for kollektivtransport.
Partiet viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet, Rødt og MDG. De er enige om at endringer i forliket ikke skal skje uten full tilslutning fra alle partnere. De støtter tiltak for å redusere priser på kollektivtransport og utredning av et nasjonalt månedskort.
Ønsker mindre satsing på store motorveiprosjekter og mer til kollektiv, fylkesveier og jernbane.
Partiet er kritisk til dyre motorveiprosjekter som E18 Vestkorridoren og E39 Hordfast. De ønsker å avvikle Nye Veier AS. De støtter budsjettforliket om kollektivsatsing, men mener det er behov for mer penger til fylkesveier, rassikring, jernbanevedlikehold og en kompensasjonsordning for godstransport ved nedetid.
Vil ha et taktskifte i transportpolitikken med fokus på klima, natur og kollektivtransport fremfor motorveier.
Partiet mener det må prioriteres utbedring av eksisterende vei fremfor nye, overdimensjonerte motorveier. De foreslår i sitt alternative budsjett 6,85 milliarder kroner til nasjonalt månedskort og store summer til jernbanevedlikehold. De ønsker en kraftig dreining mot ras- og skredsikring, trygge skoleveier og sykkel/gange.
Støtter utredning av nasjonalt månedskort og peker på behovet for godsterminaler.
Partiet er en del av flertallet som støtter utredningen av nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Sammen med Høyre, FrP og Venstre understreker de også behovet for en helhetlig infrastruktur for gods, spesifikt knyttet til Kopstad Godsterminal for å avlaste Oslo-navet.
Peker på behovet for helhetlig infrastruktur for gods.
Partiet er en del av flertallet (sammen med Høyre, FrP og SV) som understreker at ny godsterminal på Kopstad og andre steder i østlandsområdet er nødvendig for å avlaste godsterminalen på Alnabru og frigjøre kapasitet i Oslotunnelen/Rikstunnelen.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for transport- og kommunikasjonssektoren. Vedtaket innebærer bevilgninger til drift, vedlikehold og investeringer i vei, jernbane, kyst og luftfart, basert på regjeringens forslag og budsjettforliket med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Statsbudsjettet for 2026 for transport- og kommunikasjonssektoren legger rammene for statens utgifter til vei, jernbane, luftfart og kystforvaltning. Regjeringen la frem forslaget i oktober 2025, og Stortinget har nå vedtatt budsjettet. Budsjettet bygger på Nasjonal transportplan (NTP) for 2025–2036. Et sentralt punkt i behandlingen var budsjettforliket mellom regjeringspartiene (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) og støttepartiene Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette forliket innebærer blant annet en milliardsatsing på kollektivtrafikk og en styrking av fylkesøkonomien for å sikre bedre tilbud og lavere priser for de reisende. Det er også vedtatt å utrede et nasjonalt månedskort for kollektivtransport med mål om innføring i 2027. Opposisjonspartiene, særlig Fremskrittspartiet og Høyre, fremmet egne alternative budsjetter med andre prioriteringer, som økt satsing på hovedveiutbygging og endringer i avgiftspolitikken for luftfart.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Rammeområde 17 omfatter alle bevilgninger til samferdsel, inkludert Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Kystverket og tilskudd til kollektivtransport.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre finansiering av transportinfrastruktur og tjenester i 2026, i tråd med regjeringens politiske prioriteringer og Nasjonal transportplan.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringens og støttepartienes satsing på kollektivtransport og vedlikehold, og mindretallets ønske om økte investeringer i hovedveier og endringer i avgiftspolitikken.
Hva betyr det?
For innbyggerne betyr vedtaket at det settes av midler til drift og vedlikehold av transportnettet i 2026. Satsingen på kollektivtransport kan gi bedre tilbud og lavere priser i enkelte fylker.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettet ble vedtatt med endringer som følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som blant annet sikret en milliardsatsing på kollektivtrafikk.
- 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2026.
- 2025-11-06 · Høring Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonen.
- 2025-12-17 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområde 17.
Budsjettet prioriterer vedlikehold og kollektivtransport fremfor nye, store motorveiprosjekter, noe som møter motstand fra partier som ønsker raskere veiutbygging.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av utredningen om nasjonalt månedskort for kollektivtransport.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for transport- og kommunikasjonssektoren.
- Budsjettet innebærer en milliardsatsing på kollektivtransport gjennom et budsjettforlik.
- Det skal utredes et nasjonalt månedskort for kollektivtransport med mål om innføring i 2027.
- Opposisjonen ønsket en annen prioritering med mer fokus på hovedveiutbygging.
Mulige konsekvenser
- Bedre kollektivtilbud og lavere priser i enkelte fylker.
- Fortsatt debatt om prioritering mellom vei og bane.
- Utredning av nasjonalt månedskort kan legge grunnlag for endringer i kollektivtilbudet fra 2027.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 17, romertall I.
Foreslått avTransport- og kommunikasjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøreVedta bevilgninger for rammeområde 17.
BegrunnelseBudsjettforlik mellom regjeringspartiene og støttepartier.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslag
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Votering 26607
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104906 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104906 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104906
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.