Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 104904 KI-genererte forklaringer
Helse- og omsorgskomiteen

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Foreslått av regjeringen

Innstillingens tilråding, rammeområde 15 med romertall I - IX: Vedtatt 52 for · 49 mot

Hva ble foreslått

Statsbudsjettet 2026 for helse- og omsorgssektoren fastsetter bevilgninger til sykehusdrift, kommunale tjenester, beredskap og folkehelse, basert på regjeringens forslag og et budsjettforlik.

Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 49 mot

Hovedforslaget (rammeområde 15) ble vedtatt. En rekke alternative forslag fra opposisjonen om blant annet sykehusfinansiering og bemanningsstyring ble nedstemt.

Innstillingens tilråding, rammeområde 15 med romertall I - IX: 52 for, 49 mot og 68 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Offentlige helsetjenester videreføres med prioriterte satsinger for 2026. Kommunene får endrede rammebetingelser, og sykehusene skal gjennomføre aktivitetsvekst innenfor vedtatte rammer.

Voteringen

Innstillingens tilråding, rammeområde 15 med romertall I - IX. Vedtatt
52 for
49 mot

Faktisk voteringsresultat: 52 for, 49 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og KrF. 49 for - 52 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en klar definisjon av ultraprosessert mat og ulike forslag til modeller for merking. Saken skal fremlegges for Stortinget innen våren 2027.

Stemmer i salen: 49 for, 52 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforlik og mindretallets alternative prioriteringer.

Ap
Støtter regjeringens budsjettforslag med en ramme på 305,3 mrd. kroner.

Partiet mener forslaget sikrer en sterk, offentlig og rettferdig helsetjeneste, styrker de regionale helseforetakene, følger opp Ventetidsløftet og prioriterer eldreløftet gjennom Bo trygt hjemme-reformen.

FrP
Kritisk til regjeringens forslag; krever økt satsing på eldreomsorg, sykehusøkonomi og raskere tilgang til medisiner.

Partiet mener regjeringen svikter eldreomsorgen og sykehusene, og kritiserer endringer i finansiering av kiropraktorbehandling. De ønsker kortere helsekøer, økt valgfrihet og styrket intensivkapasitet.

H
Ønsker pasientens helsetjeneste med økt bruk av privat kapasitet for å redusere ventetider.

Partiet vil redusere unødvendig venting, fremme omstilling i kommunene, prioritere psykisk helse og rus, samt ta i bruk ledig kapasitet hos private aktører når det offentlige betaler.

SV
Vil styrke det offentlige helsevesenet gjennom økte rammeoverføringer og bemanning.

Partiet prioriterer bemanning og kompetanse i sykehus og kommuner, foreslår økt aldersgrense for ressurskrevende tjenester, og vil styrke psykiatrien og føde- og barselomsorgen.

Sp
Støtter en desentralisert helsetjeneste og motsetter seg flytting av studieplasser fra distriktene.

Partiet vektlegger likeverdige helsetjenester nær der folk bor, styrking av fastlegeordningen, akuttberedskap og folkehelsearbeid for å motvirke sosiale helseforskjeller.

R
Vil utjevne sosiale forskjeller i helse og innføre en tannhelsereform.

Partiet foreslår å senke frikortgrensen, reversere økning i egenandeler og gebyrer, samt starte innfasing av gratis tannhelse for å likestille det med andre helsetjenester.

KrF
Ønsker økte rammer til helsefeltet og strukturelle endringer i styringen.

Partiet mener det er behov for 1,9 mrd. kroner mer enn regjeringen, og understreker viktigheten av et samspill mellom offentlige, private og ideelle aktører for å løse kapasitetsutfordringer.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for helse- og omsorgssektoren. Vedtaket innebærer bevilgninger til spesialisthelsetjenesten, kommunale helsetjenester og beredskap, basert på regjeringens forslag og et budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flere forslag om blant annet bemanningsstyring, tannhelse og sykehusfinansiering ble nedstemt.

Statsbudsjettet for 2026 fastsetter rammene for statens utgifter til helse- og omsorgstjenester i Norge. Dette inkluderer alt fra drift av sykehus og spesialisthelsetjenesten til tilskudd til kommunale helsetjenester, beredskap og folkehelsetiltak. Regjeringen la frem forslaget i oktober 2025, og etter forhandlinger inngikk Arbeiderpartiet et budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette forliket danner grunnlaget for det endelige vedtaket. Budsjettet innebærer blant annet en styrking av driftsbevilgningene til regionale helseforetak for å håndtere demografisk vekst, samt oppfølging av eldresatsingen «Bo trygt hjemme». Opposisjonspartiene fremmet en rekke alternative forslag, blant annet om endringer i sykehusfinansiering, tiltak for å beholde sykepleiere og økt satsing på tannhelse, men disse ble nedstemt i Stortinget.

Hva er dette?

Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Rammeområde 15 omfatter alle kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet, som finansierer alt fra sykehusdrift og fastlegeordningen til legemidler og nasjonale helsedirektorater.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å finansiere helse- og omsorgstjenestene i 2026, møte behovet for økt kapasitet i sykehusene som følge av en aldrende befolkning, og for å redusere ventetider for pasienter.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforlik og mindretallets alternative prioriteringer. Opposisjonen ønsket blant annet mer bruk av private aktører for å kutte køer og endringer i finansieringsmodeller, mens flertallet prioriterte styrking av det offentlige helsevesenet.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr vedtaket at de offentlige helsetjenestene videreføres med de prioriterte satsingene for 2026. Kommunene får endrede rammebetingelser for sine helsetjenester, og sykehusene skal gjennomføre aktivitetsvekst innenfor de vedtatte rammene.

Slik har saken utviklet seg

Budsjettet ble vedtatt med endringer som følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette inkluderte blant annet flytting av midler for å redusere styringstrykket på kommunene.

  1. 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem forslaget til statsbudsjett for 2026.
  2. 2025-12-03 · Budsjettforlik Arbeiderpartiet inngikk budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
  3. 2025-12-15 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområde 15.

Regjeringen valgte å prioritere offentlig drift og universelle velferdsordninger fremfor økt bruk av private aktører for å redusere ventetider, noe opposisjonen kritiserte.

Verdt å følge med på: Hvordan de vedtatte bevilgningene og endringene i tilskuddsordninger påvirker tjenestetilbudet i kommunene og ventetidene i sykehusene gjennom 2026.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for helse- og omsorgssektoren.
  2. Budsjettet er basert på et forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
  3. Vedtaket innebærer økte bevilgninger til sykehus og eldresatsing.
  4. Flere forslag om blant annet tannhelse og sykehusfinansiering ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  1. Økt aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten.
  2. Endringer i kommunale tilskuddsordninger for å gi kommunene mer fleksibilitet.
  3. Fortsatt debatt om ventetider og bruk av private aktører i helsevesenet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en klar definisjon av ultraprosessert mat og ulike forslag til modeller for merking. Saken skal fremlegges for Stortinget innen våren 2027.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen foreslå endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF) slik at andelen økes til 70 pst. for pasientbehandling der sykehusene kan planlegge for høyere aktivitet.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en vurdering av RS-vaksinen og hvordan denne kan innføres, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere å inkludere forsterkede influensavaksiner til særlig pleietrengende eldre over 65 år i voksenvaksinasjonsprogrammet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å endre legemiddelforskriften §§ 13-4 og 13-5, med sikte på å gjøre det enklere og mindre byråkratisk å gjennomføre markedsføringskampanjer for vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at ingen pasienter av økonomiske grunner tvinges til å bytte fra det legemiddelet de står på i dag, ved eventuelle nye anbudsvinnere for legemidler i blåreseptordningen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at det er mer enn én anbudsvinner ved eventuelle nye anbud på legemidler i blåreseptordningen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek, bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene i nært samarbeid med pasientenes fastlege.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at farmasøyter som eier apotek, kan rekvirere vaksiner, for å gjøre det enklere å få tatt vaksiner i hele landet.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 10 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at mangfold i behandlingstilbudet blir vektlagt i anbudskonkurranser for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 11 fra Høyre

    Foreslått avHøyre

    Hva forslaget ville gjøreFjerne innsatsstyrt finansiering for visse pasientgrupper.

    BegrunnelseSykehus bør ikke planlegge for høy aktivitet der det ikke er mulig.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Votering 26574
  • Forslag nr. 12 fra Kristelig Folkeparti

    Foreslått avKristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreFullfinansiere NOVA-prosjekt om levekår for mennesker med Downs syndrom.

    BegrunnelseØnske om mer kunnskap.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Votering 26570
  • Forslag nr. 13 fra Guri Melby på vegne av Venstre

    Foreslått avVenstre:

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av tilskuddsordningen for helsestasjon og skolehelsetjeneste ikke svekker kapasiteten i tjenestene, og ber regjeringen rapportere årlig til Stortinget om utviklingen i bemanning og stillinger.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 14 fra Guri Melby på vegne av Venstre

    Foreslått avVenstre:

    Hva forslaget ville gjøreUtvikle bedre verktøy for bemanningsstyring.

    BegrunnelseBehov for bedre styring i kommunale tjenester.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Votering 26569
  • Forslag nr. 16 fra Guri Melby på vegne av Venstre

    Foreslått avVenstre:

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at ansatte i helse- og omsorgstjenestene har tilgang på og får dekket nødvendig arbeidstøy.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 17 fra Guri Melby på vegne av Venstre

    Foreslått avVenstre:

    Hva forslaget ville gjøreRedusere tidlig avgang fra sykepleieryrket.

    BegrunnelseBehov for å beholde fagfolk.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Votering 26572
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 104904
  2. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  3. Referert

    Referert

    Referert
  4. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104904
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Høring

    Høring

    Høring
  7. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  8. Høring

    Høring

    Høring
  9. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  10. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  11. Votering

    Votering

    Stortinget sak 104904