Fastsette de økonomiske rammene for Utenriks- og Forsvarsdepartementet for 2026. Opposisjonen fremmet flere alternative forslag, blant annet om økt medisinsk evakuering fra Gaza.
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)
Stor bokstav A og B: Vedtatt 52 for · 49 mot
Vedtatt. Forslag fra Venstre og forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om blant annet forsvarsindustri ble ikke vedtatt.
Stor bokstav A og B: 52 for, 49 mot og 68 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Vedtaket fastlegger de økonomiske rammene for norsk utenriks- og forsvarspolitikk for 2026, noe som gir forutsigbarhet for departementer og etater.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 49 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, KrF og V. 20 for - 81 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere byråkratiske flaskehalser hos Forsvarets materiellavdeling knyttet til innovativ norsk forsvarsindustris bidrag via Nansen-programmet.
Stemmer i salen: 20 for, 81 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 34 for · 135 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom regjeringspartiene og deres forlikspartnere på den ene siden, som ønsket å gjennomføre budsjettavtalen, og opposisjonspartiene på den andre siden, som fremmet egne...
Partiet mener utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjoner med NATO-allierte og internasjonal handel. De kritiserer dagens politikk for å prioritere rollen som forhandler i regionale konflikter for høyt, og mener bistandspolitikken øker korrupsjonsfaren og svekker mottakerlandenes uavhengighet.
Høyre mener den sikkerhetspolitiske situasjonen er svært dramatisk og at Norge må ta innover seg at USA kan redusere sitt nærvær i Europa. De vektlegger at Norge må være en troverdig alliert i NATO og ha et tettest mulig samarbeid med EU for å sikre felles sikkerhet.
Partiet mener Norge må utnytte sin uavhengige posisjon utenfor EU til å bidra til fred og folkerett. De kritiserer regjeringens kutt i langsiktig bistand til Afrika og matsikkerhet, og foreslår i sitt alternative budsjett å øke innsatsen for fredsarbeid og reversere bistandskutt.
Partiet vektlegger en solidarisk internasjonal politikk i tråd med FNs bærekraftsmål. I sitt alternative budsjett ønsker de å omprioritere bistandsmidler fra mindre til mer effektive tiltak, samtidig som de opprettholder støtten til Ukrainas militære, økonomiske og humanitære kamp.
Partiet er kritisk til økende militarisering og atomvåpenkappløp. De foreslår i sitt alternative budsjett betydelige økninger til fredsarbeid, Den internasjonale domstolen, nødhjelp og flyktningarbeid, og mener Norge må gjøre mer for å stanse menneskerettighetsbrudd i Palestina.
Partiet foreslår i sitt alternative budsjett en økning på over 4,4 milliarder kroner sammenlignet med regjeringen. De vektlegger sivilsamfunnets rolle i å nå marginaliserte grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, og kritiserer regjeringens kutt i utdanningsbistand.
Partiet mener den sikkerhetspolitiske situasjonen, preget av krig i Ukraina og endringer i USA, krever nye valg. De argumenterer for at et EU-medlemskap kan bidra til å håndtere risikoen knyttet til USAs endrede posisjon og styrke Norges tilknytning til Europa.
Disse partiene utgjør et flertall som viser til budsjettforliket og er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne. De viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 4 sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utenriks- og forsvarsfeltet. Vedtaket innebærer bevilgninger til Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, basert på budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslag om blant annet økt medisinsk evakuering fra Gaza og tiltak for forsvarsindustrien ble nedstemt.
Statsbudsjettet for 2026 er den årlige planen for hvordan staten skal bruke penger. Denne saken gjelder rammeområdene for utenriks- og forsvarssektoren, som omfatter alt fra bistand og internasjonalt samarbeid til Forsvarets drift og beredskap. Stortinget har nå vedtatt de økonomiske rammene for disse områdene. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) og Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette flertallet sikret at regjeringens forslag, med enkelte justeringer fra forliket, ble vedtatt. Opposisjonspartiene fremmet flere alternative forslag, blant annet om økt medisinsk evakuering fra Gaza og tiltak for å redusere byråkrati i Forsvarets materiellavdeling, men disse ble nedstemt av flertallet.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Rammeområder er store budsjettposter som Stortinget vedtar først, før de fordeler midlene på mer detaljerte poster. Utenriks- og forsvarskomiteen behandler bevilgninger til blant annet bistand, diplomati, forsvar og beredskap.
Hvorfor kom forslaget?
Budsjettet ble fremmet for å finansiere statens oppgaver innen utenriks- og forsvarspolitikk, med mål om å ivareta norske interesser, bidra til global stabilitet og styrke nasjonal sikkerhet i en tid preget av geopolitisk usikkerhet og krig i Europa.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom regjeringspartiene og deres forlikspartnere på den ene siden, som ønsket å gjennomføre budsjettavtalen, og opposisjonspartiene på den andre siden, som fremmet egne alternative forslag til prioriteringer.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at de økonomiske rammene for norsk utenriks- og forsvarspolitikk er fastlagt for 2026. Dette gir forutsigbarhet for departementene og underliggende etater i deres arbeid med å gjennomføre politikken, inkludert bistandsprosjekter og forsvarsinvesteringer.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettrammene ble vedtatt i tråd med regjeringens forslag og budsjettforliket. Flere forslag om endringer i prioriteringer ble nedstemt.
- 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem Prop. 1 S (2025-2026).
- 2025-12-12 · Komitebehandling Utenriks- og forsvarskomiteen avga Innst. 7 S (2025-2026).
- 2025-12-19 · Debatt og vedtak Stortinget vedtok budsjettrammene for utenriks- og forsvarssektoren.
Budsjettforliket innebar en avveining mellom regjeringens opprinnelige forslag og kravene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, noe som førte til endringer i enkelte poster sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av anmodningsvedtakene og hvordan de vedtatte bevilgningene påvirker gjennomføringen av utenriks- og forsvarspolitikken i 2026.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utenriks- og forsvarssektoren.
- Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene (Arbeiderpartiet, Senterpartiet) og Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
- mindretallets forslag om endringer i prioriteringer ble nedstemt.
- Budsjettet legger føringer for norsk utenriks- og forsvarspolitikk i 2026.
Mulige konsekvenser
- Budsjettvedtaket gir forutsigbare rammer for departementenes arbeid i 2026.
- Forslag som ikke ble vedtatt, vil ikke bli gjennomført i denne omgang.
- Budsjettforliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått avHøyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøreRedusere byråkratiske flaskehalser hos Forsvarets materiellavdeling knyttet til innovativ norsk forsvarsindustri.
BegrunnelseØnske om å forbedre prosesser for forsvarsindustrien.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
Votering 26639 - Forslag nr. 2 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen øke antallet pasienter som tilbys medisinsk evakuering fra Gaza fra 2025 til 2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at stortingsvedtak til sak «Debatt om finansministerens redegjørelse om Oljefondets investeringer i israelske selskaper» om oppfølging av selskaper gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse raskt fører til en intensivering av Norges Banks eierskapsutøvelse, slik at dialogen med selskaper for å øve påvirkning på porteføljeselskaper som medvirker til brudd på folkeretten, intensiveres.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk for en ny tid.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for nødvendig framdrift i etablering av alliert mottakskapasitet for flystyrker i Nord-Norge.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 - 5 på vegne av V. 19. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 2 for, 99 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104900 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104900 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104900
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.