Hva ble foreslått
Fastsette bevilgninger og økonomiske rammer for Justis- og beredskapsdepartementets underliggende etater for 2026.
Justiskomiteen
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til justiskomiteen)
Foreslått av regjeringen
Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII: Vedtatt 52 for · 48 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 48 mot Vedtatt. Komiteens tilråding om rammeområde 5 ble vedtatt med 52 mot 48 stemmer.
Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 3 mot · 4 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Vedtaket betyr at politiet, domstolene og kriminalomsorgen får sine budsjetter for 2026 fastsatt.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom regjeringspartiene og deres budsjettpartnere på den ene siden, som prioriterer spesifikke satsinger som hurtigspor i politiet og reversering av...
Støtter regjeringens budsjettforslag med justeringer gjennom budsjettforliket.
Partiet understreker behovet for trygghet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. De viser til budsjettforliket som innebærer styrking av politiet, inkludert økt etterforskningskapasitet, tiltak mot narkotika- og økonomisk kriminalitet, samt opprettholdelse av passkontorer. De støtter også kutt i byråkrati i Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.
Støtter budsjettforliket, men har egne prioriteringer for lokal beredskap.
Partiet vektlegger lokal tilstedeværelse og beredskap. De er kritiske til nedleggelse av passkontorer og ønsker å flytte ressurser fra byråkrati til operative enheter lokalt. De støtter budsjettforliket som inkluderer styrking av politiets grunnbemanning og innsats mot ungdoms- og organisert kriminalitet.
Støtter budsjettforliket, med fokus på rettssikkerhet og sårbare grupper.
Partiet vektlegger rettssikkerhet, vern av menneskerettigheter og bekjempelse av diskriminering. De ønsker økte bevilgninger til rettshjelp, frivillig beredskap og mottak av kvoteflyktninger. De er skeptiske til at nyopprettede tingretter og passkontor kan legge beslag på ressurser som trengs til operativ politiinnsats.
Ønsker en kraftigere styrking av politiet enn regjeringens forslag.
Partiet mener statens kjerneoppgave er å beskytte borgerne mot indre og ytre farer. De viser til sitt alternative budsjett der de foreslo 1,4 mrd. kroner mer til politiets grunnbemanning (tilsvarer 1 000 nye politifolk) og øremerkede midler til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet for å møte et endret kriminalitetsbilde.
Ønsker en helhetlig satsing på hele straffesakskjeden.
Partiet mener kriminalitetsbekjempelse krever kapasitet i hele kjeden: politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg. De vil styrke politiet med flere påtalejurister, styrke domstolene gjennom digitalisering og dommerfullmektigordningen, samt prioritere flere fengselsbetjenter for å sikre rehabiliterende straffereaksjoner.
Fokuserer på forebygging av ungdomskriminalitet og styrking av soningskapasitet.
Partiet vektlegger forebygging fra ung alder for å hindre rekruttering til kriminelle miljøer. De foreslår å doble antall soningsplasser for barn (17 nye plasser) og ønsker å fulletablere hurtigspor for unge lovbrytere i alle politidistrikt, ikke bare i Sør-Vest.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområder. Vedtaket følger budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som innebærer endringer i bevilgninger til blant annet politi, domstoler og kriminalomsorg sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
Statsbudsjettet for 2026 fastsetter de økonomiske rammene for Justis- og beredskapsdepartementet, som omfatter alt fra politi og domstoler til kriminalomsorg og redningstjeneste. Stortinget har nå vedtatt budsjettet for disse områdene. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) og deres samarbeidspartnere Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette forliket innebærer flere endringer fra regjeringens opprinnelige forslag, blant annet økte bevilgninger til hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, styrking av kriminalomsorgen og konfliktrådet, samt reversering av nedleggelsen av 14 passkontor. Det er også vedtatt kutt i byråkratiet i departementet og politiet. Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot budsjettrammen, da de ønsket andre prioriteringer for justissektoren.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Justiskomiteens del av budsjettet omhandler bevilgninger til politiet, domstolene, kriminalomsorgen, redningstjenesten og andre etater under Justis- og beredskapsdepartementet.
Hvorfor kom forslaget?
Budsjettet foreslås for å sikre drift og utvikling av justissektoren, møte kriminalitetsutfordringer og ivareta samfunnssikkerheten i tråd med regjeringens politiske plattform.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringspartiene og deres budsjettpartnere på den ene siden, som prioriterer spesifikke satsinger som hurtigspor i politiet og reversering av passkontor-nedleggelser, og opposisjonen på den andre siden, som har egne alternative budsjettprioriteringer for justissektoren.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at politiet, domstolene og kriminalomsorgen får sine budsjetter for 2026 fastsatt. For innbyggerne betyr dette blant annet at 14 passkontor som var foreslått nedlagt, opprettholdes, og at det satses på hurtigspor for raskere saksbehandling i utvalgte politidistrikter.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettrammen ble endret gjennom et budsjettforlik inngått 29. november 2025, som førte til økte bevilgninger til politi, kriminalomsorg og konfliktråd, samt kutt i byråkrati.
- 2025-10-15 · Forslag Regjeringen fremmet Prop. 1 S (2025-2026).
- 2025-11-05 · Høring Justiskomiteen avholdt åpen høring om budsjettforslaget.
- 2025-12-10 · Innstilling Justiskomiteen avga Innst. 6 S (2025-2026).
- 2025-12-17 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettrammen for justissektoren.
Budsjettforliket innebærer en omfordeling av midler der enkelte tiltak som hurtigspor i politiet prioriteres, mens andre deler av budsjettet effektiviseres gjennom byråkratikutt.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av anmodningsvedtak og gjennomføringen av de vedtatte satsingene i politidistriktene.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for justissektoren.
- Budsjettforliket sikrer økte bevilgninger til hurtigspor i politiet og reversering av nedleggelse av 14 passkontor.
- Det er vedtatt kutt i byråkratiet i Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.
- Budsjettet ble vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandling i utvalgte politidistrikter gjennom hurtigspor.
- Opprettholdelse av passkontor som ellers ville blitt nedlagt.
- Endret ressursbruk i politiet og departementet som følge av byråkratikutt.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding rammeområde 5, romertall I.
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreFastsette bevilgninger for Justis- og beredskapsdepartementet for 2026.
BegrunnelseBudsjettforlik mellom regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Votering 26613
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104899 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104899 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104899
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.