Skip to content
Ferdigbehandlet Sak 104899 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til justiskomiteen)

Foreslått av regjeringen

Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII: Vedtatt 52 for · 48 mot

Hva ble foreslått

Fastsette bevilgninger og økonomiske rammer for Justis- og beredskapsdepartementets underliggende etater for 2026.

Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 48 mot

Vedtatt. Komiteens tilråding om rammeområde 5 ble vedtatt med 52 mot 48 stemmer.

Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 3 mot · 4 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Vedtaket betyr at politiet, domstolene og kriminalomsorgen får sine budsjetter for 2026 fastsatt.

Voteringen

Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII. Vedtatt
52 for
48 mot

Faktisk voteringsresultat: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten står mellom regjeringspartiene og deres budsjettpartnere på den ene siden, som prioriterer spesifikke satsinger som hurtigspor i politiet og reversering av...

Ap
Støtter regjeringens budsjettforslag med justeringer gjennom budsjettforliket.

Partiet understreker behovet for trygghet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. De viser til budsjettforliket som innebærer styrking av politiet, inkludert økt etterforskningskapasitet, tiltak mot narkotika- og økonomisk kriminalitet, samt opprettholdelse av passkontorer. De støtter også kutt i byråkrati i Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.

Sp
Støtter budsjettforliket, men har egne prioriteringer for lokal beredskap.

Partiet vektlegger lokal tilstedeværelse og beredskap. De er kritiske til nedleggelse av passkontorer og ønsker å flytte ressurser fra byråkrati til operative enheter lokalt. De støtter budsjettforliket som inkluderer styrking av politiets grunnbemanning og innsats mot ungdoms- og organisert kriminalitet.

MDG
Støtter budsjettforliket, med fokus på rettssikkerhet og sårbare grupper.

Partiet vektlegger rettssikkerhet, vern av menneskerettigheter og bekjempelse av diskriminering. De ønsker økte bevilgninger til rettshjelp, frivillig beredskap og mottak av kvoteflyktninger. De er skeptiske til at nyopprettede tingretter og passkontor kan legge beslag på ressurser som trengs til operativ politiinnsats.

FrP
Ønsker en kraftigere styrking av politiet enn regjeringens forslag.

Partiet mener statens kjerneoppgave er å beskytte borgerne mot indre og ytre farer. De viser til sitt alternative budsjett der de foreslo 1,4 mrd. kroner mer til politiets grunnbemanning (tilsvarer 1 000 nye politifolk) og øremerkede midler til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet for å møte et endret kriminalitetsbilde.

H
Ønsker en helhetlig satsing på hele straffesakskjeden.

Partiet mener kriminalitetsbekjempelse krever kapasitet i hele kjeden: politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg. De vil styrke politiet med flere påtalejurister, styrke domstolene gjennom digitalisering og dommerfullmektigordningen, samt prioritere flere fengselsbetjenter for å sikre rehabiliterende straffereaksjoner.

KrF
Fokuserer på forebygging av ungdomskriminalitet og styrking av soningskapasitet.

Partiet vektlegger forebygging fra ung alder for å hindre rekruttering til kriminelle miljøer. De foreslår å doble antall soningsplasser for barn (17 nye plasser) og ønsker å fulletablere hurtigspor for unge lovbrytere i alle politidistrikt, ikke bare i Sør-Vest.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområder. Vedtaket følger budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som innebærer endringer i bevilgninger til blant annet politi, domstoler og kriminalomsorg sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

Statsbudsjettet for 2026 fastsetter de økonomiske rammene for Justis- og beredskapsdepartementet, som omfatter alt fra politi og domstoler til kriminalomsorg og redningstjeneste. Stortinget har nå vedtatt budsjettet for disse områdene. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) og deres samarbeidspartnere Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette forliket innebærer flere endringer fra regjeringens opprinnelige forslag, blant annet økte bevilgninger til hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, styrking av kriminalomsorgen og konfliktrådet, samt reversering av nedleggelsen av 14 passkontor. Det er også vedtatt kutt i byråkratiet i departementet og politiet. Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot budsjettrammen, da de ønsket andre prioriteringer for justissektoren.

Hva er dette?

Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Justiskomiteens del av budsjettet omhandler bevilgninger til politiet, domstolene, kriminalomsorgen, redningstjenesten og andre etater under Justis- og beredskapsdepartementet.

Hvorfor kom forslaget?

Budsjettet foreslås for å sikre drift og utvikling av justissektoren, møte kriminalitetsutfordringer og ivareta samfunnssikkerheten i tråd med regjeringens politiske plattform.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom regjeringspartiene og deres budsjettpartnere på den ene siden, som prioriterer spesifikke satsinger som hurtigspor i politiet og reversering av passkontor-nedleggelser, og opposisjonen på den andre siden, som har egne alternative budsjettprioriteringer for justissektoren.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at politiet, domstolene og kriminalomsorgen får sine budsjetter for 2026 fastsatt. For innbyggerne betyr dette blant annet at 14 passkontor som var foreslått nedlagt, opprettholdes, og at det satses på hurtigspor for raskere saksbehandling i utvalgte politidistrikter.

Slik har saken utviklet seg

Budsjettrammen ble endret gjennom et budsjettforlik inngått 29. november 2025, som førte til økte bevilgninger til politi, kriminalomsorg og konfliktråd, samt kutt i byråkrati.

  1. 2025-10-15 · Forslag Regjeringen fremmet Prop. 1 S (2025-2026).
  2. 2025-11-05 · Høring Justiskomiteen avholdt åpen høring om budsjettforslaget.
  3. 2025-12-10 · Innstilling Justiskomiteen avga Innst. 6 S (2025-2026).
  4. 2025-12-17 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettrammen for justissektoren.

Budsjettforliket innebærer en omfordeling av midler der enkelte tiltak som hurtigspor i politiet prioriteres, mens andre deler av budsjettet effektiviseres gjennom byråkratikutt.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av anmodningsvedtak og gjennomføringen av de vedtatte satsingene i politidistriktene.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for justissektoren.
  2. Budsjettforliket sikrer økte bevilgninger til hurtigspor i politiet og reversering av nedleggelse av 14 passkontor.
  3. Det er vedtatt kutt i byråkratiet i Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.
  4. Budsjettet ble vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Mulige konsekvenser

  1. Raskere saksbehandling i utvalgte politidistrikter gjennom hurtigspor.
  2. Opprettholdelse av passkontor som ellers ville blitt nedlagt.
  3. Endret ressursbruk i politiet og departementet som følge av byråkratikutt.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding rammeområde 5, romertall I.

    Foreslått avJustiskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreFastsette bevilgninger for Justis- og beredskapsdepartementet for 2026.

    BegrunnelseBudsjettforlik mellom regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteArbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    MotstandFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Votering 26613

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 104899
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104899
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Høring

    Høring

    Høring
  7. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  8. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  9. Votering

    Votering

    Stortinget sak 104899